Hva mener vi mangfold og inkludering?

Å anerkjenne mangfold er å verdsette mangfold som et bidrag til et bedre og rikere samfunn for alle. Å respektere mangfold, er å se andre som lik seg selv, med like rettigheter. Å akseptere mangfold er å tolerere det som er annerledes.

Hva mener vi med mangfold?

Mangfold handler om retten til møte andre mennesker som den man er, uten å møte diskriminering.

Flerkulturelt mangfold

Flerkulturelt mangfold handler om likeverd og å bli sett på som Osloborgere, uavhengig av etnisk bakgrunn, kulturelle tradisjoner eller tro og livssyn, eller om en selv har innvandret til Oslo eller har foreldre og besteforeldre som er født i et annet land.

Kjønns- og seksualitetsmangfold

Kjønns- og seksualitetsmangfold handler om likeverd og frihet til selv å bestemme hvordanen vil uttrykke sin identitet, og til fritt å kunne forelske seg og leve sammen med en annen, uavhengig av kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og seksuell orientering.

Funksjonsmangfold

Funksjonsmangfold handler om å bli sett på som et fullverdig menneske, hvor nedsatt funksjonsevne ikke er en egenskap, sykdom, skade eller lyte ved individet, men en praktisk barriere som kan senkes gjennom tilrettelegging og praktiske grep.

Interseksjonalitet

Interseksjonalitet handler om mennesker med sammensatte identiteter, hvor skeiv status innvirker og samspiller med alder, kjønn, seksuell praksis, grad av funksjonsevne, klasse, etnisitet, religion og kulturell tilhørighet.

Hva mener vi med inkludering?

Inkludering betyr å delta på like vilkår i sosiale felleskap, ha like muligheter for å lykkes, og reell innflytelse på felleskapets regler og hvordan samfunnet virker.

Kommunens oppgave er gjennom sine tjenester og tiltak å understøtte positive inkluderingsprosesser i samfunnet. Det er bysamfunnet og mennesker seg i mellom som inkluderer og sammen skaper tilhørighet og anerkjennelse for mangfold. Det er på arbeidsplasser, læresteder, i nabolag og foreninger at inkludering skjer og mangfoldet utfolder seg.

Likeverdige tjenester

Det første innsatsområdet gjelder tiltak som tilfører Osloborgere ressurser og synlighet, og human kapital i form av kompetanse og utdanning, så vel som motivasjon, stå på-evne og villighet til å lære. Det gjør kommunen gjennom skole og tiltak i NAV, gjennom barne-og ungdomsarbeidet, og i sin rolle som arbeidsgiver.

Les mer om likeverdige tjenester.

Inkluderende arbeidsplass

Veiene inn i fellesskapene sperres av fordommer, holdninger, glasstak og samværsformer som ekskluderer og skaper avstand mellom mennesker. Det andre innsatsområdet gjelder derfor tiltak som forebygger og reduserer diskriminering og styrker Osloborgeres innflytelse og myndighet over egne liv, inkludert muligheter til aktivt å bedre sin situasjon. Det gjør kommunen gjennom brukermedvirkning og opplæring av ansatte, og gjennom sivilt diskrimineringsvern og oppfølging av ofre for diskriminering.

Les mer om inkluderende arbeidsplass.

Holdningsskapende arbeid

I siste instans kan veiene inn til deltakelse i felles arenaer lukkes helt og føre til marginalisering og parallelle subkulturer. Det tredje innsatsområdet gjelder derfor tiltak som skaper tillit og motarbeider hat og frykt, negativ sosial kontroll og voldelig ekstremisme. Det gjør kommunen gjennom holdningsarbeid og fordeling av tilskudd, og gjennom samarbeid med aktører i arbeids- og næringslivet, kultur og idrett, og med tros-og livssynssamfunn.

Les mer om holdningsskapende arbeid.

Utenforskap og strukturell diskriminering

Oslo skal være en by med plass til alle, der innbyggerne skal ha mulighet til å delta, bidra og bli inkludert i fellesskap. Det betyr at forskjeller i levekår og livssjanser skal reduseres.

I en mangfoldig by som Oslo, møter innsatsen for mangfold og inkludering hva som kalles strukturell diskriminering. Strukturell diskriminering er en form for systematisk forskjellsbehandling basert på et menneskes gruppetilhørighet og identitet som minoritet. Forskjellsbehandlingen er på ulike måter innebygget i hvordan institusjoner og relasjoner mellom mennesker er bygget opp, enten det gjelder hvordan kommunen leverer sine tjenester til byens befolkning eller hvordan Osloborgere får ta del i sosiale felleskap i arbeidslivet, i utdanning, i frivillighet og nabolag.

Strukturell diskriminering kan slå ut på mange måter. Minoritetsungdom som vokser opp i områder av byen med levekårsutfordringer, kan oppleve å ikke få tilgang til skole og fritidsaktiviteter som fremmer utdanning og karriere. Arbeidsinnvandrere kan oppleve at medbrakt kompetanse, utdanning og arbeidserfaring blir nedvurdert. Osloborgere uten tillit til at samfunnet vil dem vel, og forventer å bli avvist og nedvurdert, velger bort yrker, utdanninger, fritidsaktiviteter og bomiljøer de ellers kunne bidratt til og vokst i.

Vedvarende strukturell diskriminering bidrar til utenforskap. Utenforskap er et tap for enkeltmennesker. Ved siden av reduserte muligheter i arbeidslivet, slår utenforskap ut i mobbing og uhelse. Utenforskap er også et tap for samfunnet, og for bedrifter, læresteder, organisasjoner og byens lokalsamfunn.

Utenforskap bidrar også til fordommer om minoriteter som en byrde for samfunnet. Og tap av tillit bidrar til polarisering og ekstremisme. Samlet sett gjør diskriminering og utenforskap byen mindre attraktiv for alle.

3 grunner til at mangfold er viktig

Les om kommunens overordnede mål: kvalitet, representativitet og tillit.