Til innhold
Hvordan kan du medvirke i byutviklingen?

Slik planlegger vi for utviklingen av Oslo

Kommunen har ansvar for å planlegge og regulere hvordan Oslo skal utvikle seg. Men «vi» som ruster opp og utvikler byen består av mange forskjellige etater, foretak, institusjoner og næringsdrivende.

Hvem lager planer?

Det er mange som er med på å planlegge byen vår før politikerne vedtar en plan:

  • Private aktører lager de fleste planforslagene i Oslo. Dette er ofte store bolig- eller næringsaktører, men også mindre firmaer og privatpersoner som har hjelp av en profesjonell kan fremme et forslag.
  • Kommunens egne virksomheter kan lage planforslag. Dette kan for eksempel være Bymiljøetaten som lager sykkelveier og parker, Omsorgsbygg som bygger barnehager og sykehjem, Undervisningsbygg som bygger skoler og Kultur- og idrettsbygg som bygger idrettsanlegg og kulturbygg.
  • Plan- og bygningsetaten er byens planmyndighet, og behandler alle planer som blir sendt inn til kommunen. I tillegg lager Plan- og bygningsetaten overordnede planer som legger rammene for de planene som private aktører og kommunens andre virksomheter lager. Plan- og bygningsetaten sender alle planene til politisk behandling.
  • Byrådsavdeling for byutvikling forbereder planene for politikerne.

Politikerne behandler planene, og det er bystyret som til slutt vedtar planene. Først da er de gjeldende.

Hva slags planer finnes?

Oslo utvikles gjennom ulike nivåer av planer.

Kommuneplan

Store overordnede planer, som kommuneplanen, forteller i hovedtrekk hvordan kommunen ønsker å utvikle byen. Kommuneplaner lages vanligvis per bystyreperiode.

Kommuneadministrasjonen har deretter ansvar for å utrede og foreslå konkrete løsninger: Hvordan skal vi bygge en by som tar vare på innbyggerne, er lett å drifte og tar hensyn til trafikk, flere innbyggere, mer styrtregn og flere barn som behøver skoleplass? Reguleringsplaner er et av de verktøyene kommunen kan bruke for å styre utviklingen.

Kommunedelplaner

Kommunedelplaner kan være både geografiske og tematiske. Det betyr at de tar for seg for eksempel et tema som gjelder hele byen, som torg og møteplasser, eller for eksempel et konkret område som Alnaelva eller Økern.

Se alle kommunedelplaner her.

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner er juridisk bindende regler og bestemmelser for hva som kan bygges på et område. De kan for eksempel vise aktiviteter som en tomt kan brukes til, hva som er friområder, hva slags gater eller bygg som kan bygges, og om bygg, trær eller annet skal bevares.

Det finnes to typer reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering.

  • Områderegulering styrer utviklingen i et større område, for eksempel Skøyen, Slemdal eller Furuset. Det meste av den store helhetlige planlegging blir gjort av kommunen.
  • Detaljregulering tar for seg mindre område eller enkelte tomter. De er mer konkrete og detaljerte enn områdeplanene.

Planforslaget skal vise konsekvensene av planen og om forslaget følger opp overordnede planer, og forslaget skal vise hvilke interesser som står mot hverandre og hvordan prioriteringer mellom ulike interesser er gjort. For eksempel kan en interessekonflikt være om vi skal ta mer hensyn til historiske bygninger, eller til ønsket om flere boliger i byen.

Plan- og bygningsetaten gir råd til de fagkyndige om hva planforslaget må inneholde. Noen ganger lager Plan- og bygningsetaten egne alternative forslag, i tillegg til planforslaget fra de private. Som regel er dette for at politikerne skal få et alternativ som er i tråd med føringer fra kommuneplanen eller andre planer.

Reguleringsplaner finner du i Planinnsyn.

Hvordan kommer du med innspill til planene?

Jo tidligere du kommer med innspill, jo bedre. Du kan mene noe om hele planen, eller kun om noe spesifikt som opptar deg.

Les mer om når og hvordan du kan komme med innspill.

Slik bygger vi Oslo

Her finner du de fleste av Oslo kommunes store bygge- og byutviklingsprosjekter, områdesatsinger og sykkelutbygginger.