Fornebubanen

Hva er Fornebubanen?

Fornebubanen er en utvidelse av det eksisterende T-banenettverket, fra Majorstuen til Fornebu. Banen skal bygges i samarbeid med Oslo kommune og Viken fylkeskommune. Denne T-baneutbyggingen er den største i Norge siden de store utbyggingene av T-banen på Oslos østkant på 1960- og 70-tallet.

Etaten Fornebubanen skal på vegne av Oslo kommune og Viken fylkeskommune sørge for at den nye T-banen blir realisert.

Den nye T-banen skal blant annet bidra til å:

• sørge for en effektiv og god kommunikasjonsløsning for beboere i hele Osloregionen
• redusere belastningen på overflatenettet i Oslo og Bærum
• redusere fremtidig trafikkvekst
• legge til rette for en bærekraftig og fremtidsrettet byutvikling langs strekningen

Se kart med stasjoner

Reisetid og kapasitet

Reisetiden blir på rundt tolv minutter, fra Majorstuen til Fornebu.

Et seks-vogns T-banetog med åtte avganger i timen kan frakte opptil 8000 mennesker per time. Fornebubanen vil dermed ha en kraftig positiv effekt på vei- og trafikkforholdene i området.

Er du nabo?

Her finner du naboinformasjon.

Kontaktperson for naboer på Fornebu, Flytårnet og Fornebuporten

Hilde Elisabeth Håve
Nabokontakt
Telefon: 452 71 600
E-post: hilde.elisabeth.have@fob.oslo.kommune.no

Kontaktperson for naboer på Lysaker og Vækerø

Benedicte Nylund
Nabokontakt
Telefon: 416 59 386
E-post: benedicte.nylund@fob.oslo.kommune.no

Kontaktperson for naboer på Skøyen og Madserud

Joachim Christian Barth
Nabokontakt
Telefon: 911 63 848
E-post: joachim.christian.barth@fob.oslo.kommune.no

Publikumsmodell

Publikumsmodellen er en digital modell av hele utbyggingsprosjektet Fornebubanen. Våre naboer, og andre som er interessert, kan få informasjon, se kart over strekningen og stasjonene og følge prosjektets fremdrift i publikumsmodellen. Gå til publikumsmodellen.

Hva skjer når?

Grunnerverv

Fornebubanen skal i sin helhet ligge under bakken, men det er likevel nødvendig med kjøp av areal og rettigheter eiendommer (grunnerverv). Dette gjelder spesielt nært stasjonsområdene, der rømningstunnelene kommer ut og arealer der Fornebubanen bygges i åpen byggegrop.

Det er 160 eiendommer i Oslo og rundt 40 i Bærum som berøres. Dette er både næringseiendommer og boliger. Av disse er det totalt ni boliger, alle lokalisert i Oslo, som må innløses i sin helhet og rives.

De resterende eiendommene er en kombinasjon av midlertidige erverv (grunn som er nødvendig mens anleggsarbeidet pågår) og permanente erverv (eiendommer som blir bedt om å avgi et mindre areal, for eksempel en stripe).

En grunnervervsprosess kan skje på tre forskjellige måter

• Minnelig avtale: Sikring av de nødvendige rettighetene skjer som regel ved at vi inngår en frivillig avtale med den berørte. Avtalen som blir laget vil fastsette gjennomførings- og erstatningsvilkårene.
• Forhåndstiltredelsesavtale: Partene inngår en avtale om gjennomføringsvilkårene. Partene overlater til skjønnsretten å fastsette erstatningsvilkårene.
• Ekspropriasjon: Siste utvei er at Fornebubanen sørger for at det fattes ekspropriasjonsvedtak. Også her vil skjønnsretten fastsette erstatningsvilkårene.

Ved alle de tre fremgangsmåtene skal erstatningsvilkårene avgjøres ut fra «ekspropriasjonsrettslige prinsipper». Disse sier at alle har krav på «full erstatning» ved avståelse. Dette står i Grunnlovens §105. Med «full erstatning» menes at rettighetshaverne skal få dekket sitt økonomiske tap.

Fornebubanen har fått fullmakt til å gjennomføre grunnerverv i Bærum kommune.

Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har fullmakt til å forhandle eller inngå avtaler om kjøp av grunn på vegne av Oslo kommune og bistår derfor Fornebubanen i de grunnervervsprosesser som er nødvendig i Oslo kommune. Totalt ti personer er involvert i arbeidet med grunnerverv.

Du kan lese mer om grunnervervet hos ByplanOslo

Hvorfor bygger vi Fornebubanen?

Fornebubanen er viktig for Osloregionens fremtidige vekst. Den skal sørge for en effektiv kommunikasjonsløsning for beboere i hele regionen.

På Fornebu planlegges det opp mot 20 000 nye arbeidsplasser. I kommunedelplanen for Bærum kommune er det foreslått å bygge opptil 11 000 boliger på Fornebu, i tillegg til nye næringsarealer.

For å redusere trafikken på veinettet er det avgjørende med et godt kollektivtilbud. Det skal også legges til rette for byutvikling langs traséen. God mobilitet mellom boliger og arbeidsplasser har stor samfunnsmessig betydning.

Kostnad og finansiering

• Byggekostnadene for Fornebubanen er estimert til 23,3 milliarder 2021-kroner. Dette tallet fremkommer i en ekstern kvalitetssikringsrapport (KS2) av prosjektet.
• Fornebubanen finansieres av statlig finansiering på opptil 50 prosent, i tillegg til bymiljøavtaler, Oslopakke 3-midler og grunneierbidrag. Det er Oslo kommune og Viken fylkeskommune som er ansvarlige for finansieringen av Fornebubanen.

Miljø og klima

Fornebubanen har fra byggestart i 2020 innført flere nye klimatiltak. Tiltakene kommer naboene og anleggsarbeiderne til gode. De vil gi mindre støy og lokal forurensing fra anleggsplassene, i tillegg til å gi lavere utslipp av CO2 til atmosfæren.

Fornebubanen har fått statlig støtte til fire prosjekter for mer miljøvennlig bygging. Målet er å minske utslippene fra anleggsplassene, fra håndteringen av alle steinmassene som bores og graves ut og fra betongen de skal bruke. Staten bidrar også med midler til et forprosjekt der Fornebubanen kartlegger hvordan det kan bli mindre plastavfall fra byggingen.

Fornebubanen har til sammen fått tildelt 12,5 millioner kroner fra Miljødirektoratets Klimasats-støttefor å gjennomføre prosjektene. Gjennomføringsperioden skal gjelde fra 2020 og frem til 2023.

• Les mer om Fornebubanens klimasatsing hos KlimaOslo

Dette er områdene der Fornebubanen vil kutte i utslippene under byggingen:

Anleggsplassen

Dagens anleggsmaskiner går stort sett på diesel, og til tørking av betongstøp brukes også propan. Flere produsenter er imidlertid i gang med å utvikle nullutslippsmodeller. Fornebubanen har kartlagt effektbehov og tilrettelagt strømforsyning for å garantere at entreprenør har nok strøm til å drifte utslippsfritt. Det vil gi grønn energi til graving, bygging og byggtørk.

Massehåndtering

Om lag to millioner kubikkmeter stein, jord og slam skal fjernes og deponeres under utgraving av byggegroper og driving av tunneler. Jo lenger disse massene må kjøres på dieseldrevne lastebiler, jo større blir klimagassutslippene, luftforurensingen og belastningen på veiene. Fornebubanen utreder hvordan så mye som mulig av massene kan bli gjenbrukt og hvordan fraktdistansene kan minimeres.

Betong

Produksjon av sement og betong fører til store klimagassutslipp globalt. Fornebubanen har mottatt støtte til å undersøke hvilke typer lavkarbonbetong som egner seg til tunnel- og stasjonbygging, og om den kan produseres lokalt. Fornebubanen har bestemt seg for å bruke lavkarbonbetong i deler av stasjoner og basen, der utslippene er langt lavere i produksjonen enn for vanlig betong. Både Munchmuseet og det nye hovedbiblioteket i Bjørvika er bygd med lavkarbonbetong. Den økonomiske støtten vil også bidra til å kompensere for at den miljøvennlige betongen er dyrere.

Plast

I Norge antas det at byggenæringen står for omtrent en firedel av klimagassutslippene fra forbrenning av plast. I tillegg er det en risiko at plastavfall fra byggeplasser havner på avveie og forurenser naturen. For å minske dette leter Fornebubanen etter alternativer til plast i flere produkter som brukes til byggingen. Vi planlegger for å redusere den totale avfallsmengden i prosjektet.

Rensing av anleggsvann

Fornebubanen har etablert flere renseløsninger for håndtering av anleggsvann fra tunneldriving og arbeid i dagsonen. Alt vann fra våre anleggsområder blir renset og vannkvaliteten kontrolleres før det slippes ut i påslippspunkt. I de fleste tilfeller er resipienten, altså mottaksstedet, Oslofjorden. Fornebubanen har etablert sjøledninger hvor utslippspunktene ligger så dypt som 20 meter, for minst mulig påvirkning.

Fornebubanen har etablert et omfattende overvåkingsprogram for sjø, Lysakerelva og Hoffselva. Dette programmet inkluderer periodisk prøvetaking av vannkvalitet, sedimenter og bunnfauna og en automatisk sanntidsovervåking i elvene. Det er plassert flere sensorer som måler kontinuerlig en rekke fysisk-kjemiske parameter. Ved eventuelle vesentlige endringer i parameterne vil det sendes automatiske varsel som følges opp av faglige eksperter. På denne måten skal eventuelle hendelser fanges opp etter veldig kort tid.

For Lysakerelva, som er det et sårbart vassdrag, har Fornebubanen inngått avtale med rådgivere i Naturrestaurering som allerede gjennomfører en forskningsbasert overvåking av fisk og elvemusling i Lysakerelva gjennom et felles prosjekt finansiert av både offentlige og private aktører.

Sanering av forurenset grunn og syredannende bergarter

Det er kartlagt forurenset grunn på riggområdene hvor Fornebubanen har gravearbeider, på grunn av tidligere aktiviteter. Dette følges opp i flere tiltaksplaner. Fornebubanen skal sanere og fjerne omtrent 145.000 m3 av forurensede masser.

Det er vurdert at det er en viss mulighet for å påtreffe syredannende bergarter (alunskifer) ved tunneldriving i området ved Majorstuen. Fornebubanen skal bruke en innovativ metode for rask og pålitelig identifisering av syredannende bergarter med bruk av XRF-pistol (Røntgenfluorescens).

Naturmangfold og fremmede arter

Fornebubanen har kartlagt viktige naturtyper som kan komme i konflikt med anleggsområdene våre og sørger for at disse blir ivaretatt. Sårbar natur blir inngjerdet og får en buffersone, for å forsikre at anleggsmaskiner eller andre type utstyr ikke skader trær eller annen naturverdi.

Fornebubanen tar på alvor å forhindre spredning av fremmede arter og har kartlagt alle lokasjoner langs traseen der disse finnes. Ved graving av masser med fremmede arter, håndteres disse slik at det unngås spredning.

Støy og støv

Fornebubanen har etablert et omfattende måleprogram for overvåking av støy, støv, vibrasjoner og setninger. Målepunktene er plassert omkring anleggsområdene og langs traseen ved de mest utsatte boliger og annen bebyggelse. Resultatene overvåkes kontinuerlig for oppfølging i anleggsdriften.

Overskuddsmasser og tverrslag

Med masser mener vi stein, jord og sand, alt som må fjernes der vi bygger. Fornebubanen vil ta ut følgende mengder stein og løsmasse fra tunnelen:

• 2 100 000 m³ sprengt stein
• 500 000 m³ løsmasse

Tunnelmassene består av Oslofeltet; leirskifer, knollekalk og eruptivganger. Massene er egnet for opp- og omfylling, men vil ikke være kvalitetsmasser som kan benyttes til vei eller betong.

Tverrslag

Et tverrslag er en sidetunnel som sprenges ut først, for å komme ned til det nivået der hovedtunnelen skal sprenges ut. Tverrslaget brukes til adkomst, uttransportering av stein og kan stå igjen som rømningstunnel. Vi har etablert fire tverrslag og ytterligere ett startpunkt i byggegrop, for å sprenge ut tunnelen og transportere ut løsmasser. Disse befinner seg på følgende steder:

• Fra byggegrop Fornebu sør
• Fornebuporten tverrslag
• Lilleaker tverrslag
• Skøyen tverrslag
• Madserud tverrslag

For entreprenører

Utbyggingen av Fornebubanen er delt opp i flere kontrakter. Oversikten nedenfor viser kommende kontrakter. Fornebubanen er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser. Vi har sluttet oss til TransQ nordics som er en kvalifikasjonsordning for transportsektoren.

For å bli invitert til å delta i våre konkurranser over EØS-terskelverdi må leverandører derfor være kvalifisert i TransQ og registrert på relevante produktkoder. Her kan entreprenører registrere seg på TransQ.

Kontakt Carsten Krøger hos Achilles for bistand til registrering i TransQ.
Tlf.: +47 958 23 940
Epost: carsten.kroger@achilles.com

Åpne oversikt over gjenstående kontrahering som pdf (PDF 0,1 MB)

Historikk – 100 år med Fornebubanen

Fornebubanen har en lang historie. Det er faktisk 100 år siden de første planene om en forstadsbane fra Oslo til Bærum ble presentert. Oslos hovedflyplass er blitt bygget, og lagt ned, i perioden, og mange planer har versert. Her er de viktigste milepælene i Fornebubanens historie:

• 1919: Forslag om forstadsbane
• 1939: Fornebu flyplass åpnet
• 1990-tallet: Forslag om dobbeltsporet jernbane
• 2003: Vedtak om å bygge automatbane Fornebu – Lysaker
• 2007: Vedtok at det ikke skal bygges automatbane Fornebu – Lysaker, men en bybane
• 2011: Anbefaler Metro fra Fornebu til Majorstuen
• 2017: Etaten «Fornebubanen» etablert
• 2020: Byggestart

Hvem er ansvarlig?

English

Følg saken

• Planforslag Bærum kommune
• Planforslag Bærum kommune – alternativ 2
• Planforslag Majorstuen - Madserud (Volvat)
• Planforslag Madserud - Bestum (Skøyen stasjon)
• Planforslag Vækerø stasjon
• Planforslag Lilleaker tverrslag
• Gå til etatssiden til Fornebubanen