Fornebubanen

Grunnerverv

Fornebubanen skal i sin helhet ligge under bakken, men det er likevel nødvendig med kjøp av areal og rettigheter eiendommer (grunnerverv). Dette gjelder spesielt nært stasjonsområdene, der rømningstunnelene kommer ut og arealer der Fornebubanen bygges i åpen byggegrop.

Det er 160 eiendommer i Oslo og rundt 40 i Bærum som berøres. Dette er både næringseiendommer og boliger. Av disse er det totalt ni boliger, alle lokalisert i Oslo, som må innløses i sin helhet og rives.

De resterende eiendommene er en kombinasjon av midlertidige erverv (grunn som er nødvendig mens anleggsarbeidet pågår) og permanente erverv (eiendommer som blir bedt om å avgi et mindre areal, for eksempel en stripe).

En grunnervervsprosess kan skje på tre forskjellige måter

• Minnelig avtale: Sikring av de nødvendige rettighetene skjer som regel ved at vi inngår en frivillig avtale med den berørte. Avtalen som blir laget vil fastsette gjennomførings- og erstatningsvilkårene.
• Forhåndstiltredelsesavtale: Partene inngår en avtale om gjennomføringsvilkårene. Partene overlater til skjønnsretten å fastsette erstatningsvilkårene.
• Ekspropriasjon: Siste utvei er at Fornebubanen sørger for at det fattes ekspropriasjonsvedtak. Også her vil skjønnsretten fastsette erstatningsvilkårene.

Ved alle de tre fremgangsmåtene skal erstatningsvilkårene avgjøres ut fra «ekspropriasjonsrettslige prinsipper». Disse sier at alle har krav på «full erstatning» ved avståelse. Dette står i Grunnlovens §105. Med «full erstatning» menes at rettighetshaverne skal få dekket sitt økonomiske tap. 

Fornebubanen har fått fullmakt til å gjennomføre grunnerverv i Bærum kommune.

Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har fullmakt til å forhandle eller inngå avtaler om kjøp av grunn på vegne av Oslo kommune og bistår derfor Fornebubanen i de grunnervervsprosesser som er nødvendig i Oslo kommune. Totalt ti personer er involvert i arbeidet med grunnerverv.

Du kan lese mer om grunnervervet hos ByplanOslo

Hvorfor bygger vi Fornebubanen?

Fornebubanen er viktig for Osloregionens fremtidige vekst. Den skal sørge for en effektiv kommunikasjonsløsning for beboere i hele regionen.

På Fornebu planlegges det opp mot 20 000 nye arbeidsplasser. I kommunedelplanen for Bærum kommune er det foreslått å bygge opptil 11 000 boliger på Fornebu, i tillegg til nye næringsarealer. 

For å redusere trafikken på veinettet er det avgjørende med et godt kollektivtilbud. Det skal også legges til rette for byutvikling langs traséen. God mobilitet mellom boliger og arbeidsplasser har stor samfunnsmessig betydning.

Kostnad og finansiering

• Byggekostnadene for Fornebubanen er estimert til drøyt 16 milliarder kroner. Dette tallet fremkommer i en ekstern kvalitetssikringsrapport (KS2) av prosjektet.
• Fornebubanen finansieres av statlig finansiering på opptil 50 prosent, i tillegg til bymiljøavtaler, Oslopakke 3-midler og grunneierbidrag. Det er Oslo kommune og Viken fylkeskommune som er ansvarlige for finansieringen av Fornebubanen.

Miljø og klima

Fornebubanen har fra byggestart i 2020 tatt i bruk flere nye klimaløsninger. Løsningene kan også komme naboene og anleggsarbeiderne til gode. De vil gi mindre støy og lokal forurensing fra anleggsplassene, i tillegg til å gi lavere utslipp av CO2 til atmosfæren.

Fornebubanen har fått statlig støtte til fire pionerprosjekter for mer miljøvennlig bygging. Målet er å minske utslippene fra anleggsplassene, fra håndteringen av alle steinmassene som bores og graves ut og fra betongen de skal bruke. Staten bidrar også med midler for at Fornebubanen skal finne ut hvordan det kan bli mindre plastavfall fra byggingen.

Fornebubanen har til sammen fått tildelt 12,5 millioner kroner fra fått tildelt fra Miljødirektoratets Klimasats-støtte for 2019. Arbeidet fortsetter i 2020 og årene fremover.

• Les mer om Fornebubanens klimasatsing hos KlimaOslo

Dette er områdene der Fornebubanen vil kutte i utslippene under byggingen:

Anleggsplassen

Dagens anleggsmaskiner går stort sett på diesel, og til tørking av betongstøp brukes også propan. Flere produsenter er imidlertid i gang med å utvikle nullutslippsmodeller. Fornebubanen skal kartlegge hvordan anleggsplassene kan kobles på både strøm- og fjernvarmenettet. Det vil gi grønn energi til graving, bygging og byggtørk. Vi skal også utrede hvor det er best å bruke avansert biodrivstoff. Neste skritt er å stille krav om at leverandørene bruker utslippsfrie eller fossilfrie maskiner der det er mulig. 

Massehåndtering

Om lag to millioner kubikkmeter stein, jord og slam skal fjernes og deponeres under tunellutgravingen. Jo lenger disse massene må kjøres på dieseldrevne lastebiler, jo større blir klimagassutslippene, luftforurensingen og belastningen på veiene. Fornebubanen skal utrede hvordan så mye som mulig av massene kan bli gjenbrukt og hvordan fraktdistansene kan minimeres. Vi vil også vurdere elektriske lastebiler til frakten.

Betong

Produksjon av sement og betong fører til store klimagassutslipp globalt. Fornebubanen ønsker å bruke lavkarbonbetong, der utslippene er langt lavere i produksjonen enn for vanlig betong. Både Munchmuseet og det nye hovedbiblioteket i Bjørvika er bygd med lavkarbonbetong. Fornebubanen har nå fått støtte til å undersøke hvilke typer lavkarbonbetong som egner seg til tunnelbygging og om den kan produseres lokalt. Klimasats-pengene vil også bidra til å kompensere for at den miljøvennlige betongen er dyrere.

Plast

I Norge antas det at byggenæringen står for omtrent en firedel av klimagassutslippene fra forbrenning av plast. I tillegg er det en risiko at plastavfall fra byggeplasser havner på avveie og forurenser naturen. For å minske dette vil Fornebubanen lete etter alternativer til plast i flere produkter som brukes til byggingen. Vi vil også planlegge for å redusere den totale avfallsmengden.

Overskuddsmasser og tverrslag

Fornebubanen vil ta ut følgende mengder stein og løsmasse fra tunnelen:

• 2 100 000 m³ sprengt stein
• 500 000 m³ løsmasse 

Tunnelmassene består av Oslofeltet; leirskifer, knollekalk og eruptivganger. Massene er egnet for opp- og omfylling, men vil ikke være kvalitetsmasser som kan benyttes til vei eller betong. 

Tverrslag

Det planlegges fem tverrslag for blant annet å transportere ut løsmasser. Disse vil bygges på følgende steder:

• Fra byggegrop Fornebu sør, Koksa
• Fornebuporten
• Lilleaker
• Skøyen
• Madserud

Historikk – 100 år med Fornebubanen

Fornebubanen har en lang historie. Det er faktisk 100 år siden de første planene om en forstadsbane fra Oslo til Bærum ble presentert. Oslos hovedflyplass er blitt bygget, og lagt ned, i perioden, og mange planer har versert. Her er de viktigste milepælene i Fornebubanens historie:

• 1919: Forslag om forstadsbane
• 1939: Fornebu flyplass åpnet
• 1990-tallet: Forslag om dobbeltsporet jernbane
• 2003: Vedtak om å bygge automatbane Fornebu – Lysaker
• 2007: Vedtok at det ikke skal bygges automatbane Fornebu – Lysaker, men en bybane
• 2011: Anbefaler Metro fra Fornebu til Majorstuen
• 2017: Etaten «Fornebubanen» etablert
• 2020: Byggestart

Hvem er ansvarlig?