Spørsmål og svar om Fornebubanen

Arbeidstider

• Hvilke arbeidstider gjelder for de forskjellige typer arbeid som skal utføres?

Svar: Det er forskjellige arbeidstider for forskjellige typer arbeid. Sterkt støyende arbeid, som spunting, kan utføres mandag - fredag kl. 08.00 - 17.00. Det er også krav om en times opphold i løpet av arbeidsdagen, i samråd med skoler og barnehager. Annet støyende arbeid, som graving og lasting av masser til lastebil, kan utføres mandag - fredag 07.00 - 19.00 og lørdag 07.00 - 15.00. Nede i tunnelen kan vi jobbe helt til 23.00, for her plager ikke lyden noen over bakken.

• Hvem har bestemt når dere kan jobbe?

Svar: På Fornebu er det Bærum kommune som har godkjent Fornebubanens søknader og gitt tillatelse til å bygge Fornebubanen innenfor en rekke krav og rammer, blant annet til tidspunkt arbeid kan utføres. I Oslo er det Oslo kommune som gir rammene.

• Skal dere sprenge om natten?

Svar: Ja, Fornebubanen kan søke om dispensasjon til døgnkontinuerlig drift, noe som vil bety at vi kan sprenge døgnet rundt. Vi har gjort dette for en strekningen av tunnelen som går under E18 mellom Fornebuporten og Lysaker, der det er få private boliger i nærheten.

Sprengning og spunting

• Når begynner dere å spunte?

Svar: Arbeid med spunting starter opp i uke 10 - 2021, og det skjer på Fornebu sør.

• Hvor mye rister det når dere sprenger?

Svar: Det kommer an på grunnforholdene der vi sprenger. Det er også forskjell på om vi sprenger oppe i dagen eller nede i tunnel. Vibrasjonene vil i begge tilfeller være godt merkbare. Vibrasjonsgrenser settes i henhold til NS 8141:2001 Vibrasjoner og støt – Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk, som bygger på erfaringer om sammenhengen mellom vertikal svinghastighet og virkningen på byggverk ved ulike grunnforhold i Norge.

• Kan huset mitt bli skadet av at Fornebubanen sprenger?

Svar: Det er alltid en teoretisk mulighet for at noe kan gå galt, men ved vibrasjoner under grenseverdier er det meget sjelden at det oppstår skader i bygg. Byggverk er bygd for å tåle langt kraftigere vibrasjoner enn det som er påført fra utførte sprengningsarbeider. Naturlige forandringer i temperatur og luftfuktighet er derimot den vanligste årsak til at det oppstår sprekker og bevegelser, da alle materialer beveger seg ved endring av temperatur og luftfuktighet. Derfor er det helt naturlig at det oppstår sprekker i overganger og hjørner, spesielt på vinteren når luftfuktigheten inne i et bygg er lavere. På nyere bygg er det også helt naturlig at et bygg «setter seg», noe som kan resultere i små bevegelser og at sprekker i overganger oppstår.

• Hvem er ansvarlig hvis et bilde faller ned fra veggen eller en gjenstand på en hylle faller i gulvet?

Svar: Løse gjenstander festet på vegg, for eksempel hyller og bilder er innbo som du selv er ansvarlig for. Hvis du bor i nærheten av sprengningsarbeidene våre anbefaler vi at du tar en runde i boligen og sikrer at gjenstander er festet forsvarlig. Eventuelt kan du sette verdifulle gjenstander på gulvet mens arbeidene våre pågår i ditt område.

Støy og støv

• Vil det støve mye fra anleggsarbeidene?

Svar: I perioder vil det kunne støve fra Fornebubanens byggeplasser, selv om vi gjør tiltak for å begrense støving. Vær og vind spiller en stor rolle. Vi har støvmålere utplassert flere steder i nærheten av der vi jobber oppe i dagen. Vi kontroller mengde og type støv i og fra anleggsområdene kontinuerlig. Vi analyserer resultatene fra målerne en gang per måned. Støvmåling utføres av ekstern part, og vi er pålagt å sette i gang tiltak dersom støvverdiene viser seg for høye. På Fornebu kjører Fornebubanens entreprenør spylebil i Rolfsbuktveien og Snarøyveien for å fjerne mest mulig av sand og gjørme som følger med lastebiler ut fra anleggsområdet.

• Vil det støye mye fra Fornebubanens arbeider?

Svar: Ja, det er ikke til å unngå at det vil høres godt når vi skal utføre grunnarbeid på store områder nær der folk bor og jobber. Vi har tillatelse fra Bærum kommune og Oslo kommune til å utføre våre arbeider, men innenfor støyverdier satt av Folkehelsekontorene i kommunene. Derfor har vi utplassert støymålere rundt anleggsområdene våre. Når vi leser av målerne får vi en indikasjon på hvor mye vi støyer og til hvilke tider, samtidig som vanlig trafikk og mye annen lyd som er vanlig i områdene fra før, gir utslag på våre målere.

Bygningsbesiktigelse

• Hva er bygningsbesiktigelse?

Svar: Bygningsbesiktigelse er en dokumentasjon på et byggs tilstand. Det dokumenteres med foto og video, og det er spesielt grunnmur, vegger og konstruksjoner som dokumenteres. Bygningsbesiktigelse utføres alltid utvendig, og innvendig hvis grunneier ønsker dette. Bygningsbesiktigelse utføres av uavhengig tredjepart, og bygningsbesiktigelsen er viktig dokumentasjon på byggets tilstand dersom det etter oppstart av anleggsarbeid i nærheten skulle oppstå diskusjon om eventuelle skader på bygg.

• Hvem får bygningsbesiktigelse?

Svar: Naboer til Fornebubanens tunnel- og anleggsarbeid innenfor en sone på ca. 100 meter fra tunnel, får normalt tilbud om bygningsbesiktigelse. Dersom grunnforholdene tilråder det, kan denne sonen utvides noe.

• Hvem utfører bygningsbesiktigelsen?

Svar: Forcit Consulting har kontrakten for bygningsbesiktigelse for Fornebubanen. Det er Forcit som sender ut tilbud om bygningsbesiktigelse og kontakter deg som nabo for nærmere avtale.

• Hvem er ansvarlig hvis et bilde faller ned fra veggen?

Svar: Bygningsbesiktigelsen gjennomført av Forcit/ Nexconsult kartlegger bygningen du bor i. Det vil si gulv, vegger, vinduer og tak. Løse gjenstander festet på vegg, for eksempel hyller og bilder, er innbo som du selv er ansvarlig for. Hvis du bor i nærheten av sprengningsarbeidene våre anbefaler vi at du tar en runde i boligen og sikrer at gjenstander er festet forsvarlig. Eventuelt kan du sette verdifulle gjenstander på gulvet mens arbeidene våre pågår i ditt område.

Grunnerverv

• Skal Fornebubanen kjøpe tomter der T-banen bygges?

Svar: Fornebubanen skal i sin helhet ligge under bakken, men det er likevel nødvendig med kjøp av areal og rettigheter eiendommer (grunnerverv). Dette gjelder spesielt nært stasjonsområdene, der rømningstunnelene kommer ut og arealer der Fornebubanen bygges i åpen byggegrop.

Det er 160 eiendommer i Oslo og rundt 40 i Bærum som berøres. Dette er både næringseiendommer og boliger. Av disse er det totalt ni boliger, alle lokalisert i Oslo, som må innløses i sin helhet og rives.

De resterende eiendommene er en kombinasjon av midlertidige erverv (grunn som er nødvendig mens anleggsarbeidet pågår) og permanente erverv (eiendommer som blir bedt om å avgi et mindre areal, for eksempel en stripe).

En grunnervervsprosess kan skje på tre forskjellige måter

• Minnelig avtale: Sikring av de nødvendige rettighetene skjer som regel ved at vi inngår en frivillig avtale med den berørte. Avtalen som blir laget vil fastsette gjennomførings- og erstatningsvilkårene.
• Forhåndstiltredelsesavtale: Partene inngår en avtale om gjennomføringsvilkårene. Partene overlater til skjønnsretten å fastsette erstatningsvilkårene.
• Ekspropriasjon: Siste utvei er at Fornebubanen sørger for at det fattes ekspropriasjonsvedtak. Også her vil skjønnsretten fastsette erstatningsvilkårene.

Ved alle de tre fremgangsmåtene skal erstatningsvilkårene avgjøres ut fra «ekspropriasjonsrettslige prinsipper». Disse sier at alle har krav på «full erstatning» ved avståelse. Dette står i Grunnlovens §105. Med «full erstatning» menes at rettighetshaverne skal få dekket sitt økonomiske tap.

Fornebubanen har fått fullmakt til å gjennomføre grunnerverv i Bærum kommune.

Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har fullmakt til å forhandle eller inngå avtaler om kjøp av grunn på vegne av Oslo kommune og bistår derfor Fornebubanen i de grunnervervsprosesser som er nødvendig i Oslo kommune. Totalt ti personer er involvert i arbeidet med grunnerverv.

Du kan lese mer om grunnervervet hos ByplanOslo

Massetransport

• Hvordan skal stein og løsmasser fraktes vekk?

Svar: Det meste skal transporteres vekk med lastebiler. Massene fraktes til andre steder der det trengs fyllmasse, eller til deponi. Noe av steinen klarer vi å knuse til gjenbrukbare masser (pukk) lokalt på Fornebu. Fornebubanen jobber også med alternative løsninger for massetransport, men per i dag er det mye som fraktes med lastebiler ut fra anleggsområdet på Fornebu. (10.03.2021)

• Er det planer om å transportere stein og løsmasser med lekter fra kaien ved Sjøflyhavna på Fornebu?

Svar: Ja, dette er en alternativ løsning som Fornebubanen jobber for å få på plass. En lekter kan ta mye stein, og vil kunne spare Snarøyveien og E18 for et betydelig antall lastebillass. En løsning med lekterkai krever godkjenning i Bærum kommune. Per i dag er løsningen ikke en realitet, men Fornebubanen har bedt Bærum kommune om en forhåndskonferanse og fortsetter arbeidet med å få på plass massetransport med lektere. (10.03.2021).

• Hva skjer med å etablere friluftshalvøy på Fornebu med stein fra Fornebubanen?

Svar: Dette forslaget vil kunne spare veinettet for mange lastebillass, men det er likevel kontroversielt. Fra et miljøperspektiv er det smart å transportere stein med lastebil kortest mulig, men fra et naturvernperspektiv er det problematisk å dumpe stein i Lysakerfjorden. Forslaget om friluftshalvøy krever godkjenning i kommunen, og er per i dag langt unna å bli en realitet. Forslaget vil slik det ser ut nå ikke kunne bli godkjent tidsnok til å ta unna stein fra Fornebubanen i 2021 eller 2022. (svar datert 10.03.2021).

• Hva menes med overskuddmasser?

Med overskuddsmasser mener vi stein, jord og sand, alt som må fjernes der vi bygger. Fornebubanen vil ta ut følgende mengder stein og løsmasse fra tunnelen:

• 2 100 000 m³ sprengt stein
• 500 000 m³ løsmasse

Tunnelmassene består av Oslofeltet; leirskifer, knollekalk og eruptivganger. Massene er egnet for opp- og omfylling, men vil ikke være kvalitetsmasser som kan benyttes til vei eller betong.

• Hva er et tverrslag?

Svar: Et tverrslag er en sidetunnel som sprenges ut først, for å komme ned til det nivået der hovedtunnelen skal sprenges ut. Tverrslaget brukes til adkomst, uttransportering av stein og kan stå igjen som rømningstunnel. Vi har etablert fire tverrslag og ytterligere ett startpunkt i byggegrop, for å sprenge ut tunnelen og transportere ut løsmasser. Disse befinner seg på følgende steder:

• Fra byggegrop Fornebu sør
• Fornebuporten tverrslag
• Lilleaker tverrslag
• Skøyen tverrslag
• Madserud tverrslag

Klima og miljø

• Hvordan jobber Fornebubanen med klima og miljø?

Svar: Fornebubanen har fra byggestart i 2020 innført flere nye klimatiltak. Tiltakene kommer naboene og anleggsarbeiderne til gode. De vil gi mindre støy og lokal forurensing fra anleggsplassene, i tillegg til å gi lavere utslipp av CO2 til atmosfæren.

Fornebubanen har fått statlig støtte til fire prosjekter for mer miljøvennlig bygging. Målet er å minske utslippene fra anleggsplassene, fra håndteringen av alle steinmassene som bores og graves ut og fra betongen de skal bruke. Staten bidrar også med midler til et forprosjekt der Fornebubanen kartlegger hvordan det kan bli mindre plastavfall fra byggingen.

Fornebubanen har til sammen fått tildelt 12,5 millioner kroner fra Miljødirektoratets Klimasats-støttefor å gjennomføre prosjektene. Gjennomføringsperioden skal gjelde fra 2020 og frem til 2023.

• Les mer om Fornebubanens klimasatsing hos KlimaOslo

Dette er områdene der Fornebubanen vil kutte i utslippene under byggingen:

Anleggsplassen

Dagens anleggsmaskiner går stort sett på diesel, og til tørking av betongstøp brukes også propan. Flere produsenter er imidlertid i gang med å utvikle nullutslippsmodeller. Fornebubanen har kartlagt effektbehov og tilrettelagt strømforsyning for å garantere at entreprenør har nok strøm til å drifte utslippsfritt. Det vil gi grønn energi til graving, bygging og byggtørk.

Massehåndtering

Om lag to millioner kubikkmeter stein, jord og slam skal fjernes og deponeres under utgraving av byggegroper og driving av tunneler. Jo lenger disse massene må kjøres på dieseldrevne lastebiler, jo større blir klimagassutslippene, luftforurensingen og belastningen på veiene. Fornebubanen utreder hvordan så mye som mulig av massene kan bli gjenbrukt og hvordan fraktdistansene kan minimeres.

Betong

Produksjon av sement og betong fører til store klimagassutslipp globalt. Fornebubanen har mottatt støtte til å undersøke hvilke typer lavkarbonbetong som egner seg til tunnel- og stasjonbygging, og om den kan produseres lokalt. Fornebubanen har bestemt seg for å bruke lavkarbonbetong i deler av stasjoner og basen, der utslippene er langt lavere i produksjonen enn for vanlig betong. Både Munchmuseet og det nye hovedbiblioteket i Bjørvika er bygd med lavkarbonbetong. Den økonomiske støtten vil også bidra til å kompensere for at den miljøvennlige betongen er dyrere.

Plast

I Norge antas det at byggenæringen står for omtrent en firedel av klimagassutslippene fra forbrenning av plast. I tillegg er det en risiko at plastavfall fra byggeplasser havner på avveie og forurenser naturen. For å minske dette leter Fornebubanen etter alternativer til plast i flere produkter som brukes til byggingen. Vi planlegger for å redusere den totale avfallsmengden i prosjektet.

Rensing av anleggsvann

Fornebubanen har etablert flere renseløsninger for håndtering av anleggsvann fra tunneldriving og arbeid i dagsonen. Alt vann fra våre anleggsområder blir renset og vannkvaliteten kontrolleres før det slippes ut i påslippspunkt. I de fleste tilfeller er resipienten, altså mottaksstedet, Oslofjorden. Fornebubanen har etablert sjøledninger hvor utslippspunktene ligger så dypt som 20 meter, for minst mulig påvirkning.

Fornebubanen har etablert et omfattende overvåkingsprogram for sjø, Lysakerelva og Hoffselva. Dette programmet inkluderer periodisk prøvetaking av vannkvalitet, sedimenter og bunnfauna og en automatisk sanntidsovervåking i elvene. Det er plassert flere sensorer som måler kontinuerlig en rekke fysisk-kjemiske parameter. Ved eventuelle vesentlige endringer i parameterne vil det sendes automatiske varsel som følges opp av faglige eksperter. På denne måten skal eventuelle hendelser fanges opp etter veldig kort tid.

For Lysakerelva, som er det et sårbart vassdrag, har Fornebubanen inngått avtale med rådgivere i Naturrestaurering som allerede gjennomfører en forskningsbasert overvåking av fisk og elvemusling i Lysakerelva gjennom et felles prosjekt finansiert av både offentlige og private aktører.

Sanering av forurenset grunn og syredannende bergarter

Det er kartlagt forurenset grunn på riggområdene hvor Fornebubanen har gravearbeider, på grunn av tidligere aktiviteter. Dette følges opp i flere tiltaksplaner. Fornebubanen skal sanere og fjerne omtrent 145.000 m3 av forurensede masser.

Det er vurdert at det er en viss mulighet for å påtreffe syredannende bergarter (alunskifer) ved tunneldriving i området ved Majorstuen. Fornebubanen skal bruke en innovativ metode for rask og pålitelig identifisering av syredannende bergarter med bruk av XRF-pistol (Røntgenfluorescens).

Naturmangfold og fremmede arter

Fornebubanen har kartlagt viktige naturtyper som kan komme i konflikt med anleggsområdene våre og sørger for at disse blir ivaretatt. Sårbar natur blir inngjerdet og får en buffersone, for å forsikre at anleggsmaskiner eller andre type utstyr ikke skader trær eller annen naturverdi.

Fornebubanen tar på alvor å forhindre spredning av fremmede arter og har kartlagt alle lokasjoner langs traseen der disse finnes. Ved graving av masser med fremmede arter, håndteres disse slik at det unngås spredning.

Støy og støv

Fornebubanen har etablert et omfattende måleprogram for overvåking av støy, støv, vibrasjoner og setninger. Målepunktene er plassert omkring anleggsområdene og langs traseen ved de mest utsatte boliger og annen bebyggelse. Resultatene overvåkes kontinuerlig for oppfølging i anleggsdriften.

Historikk

• Når begynte planleggingen av Fornebubanen?

Fornebubanen har en lang historie. Det er faktisk 100 år siden de første planene om en forstadsbane fra Oslo til Bærum ble presentert. Oslos hovedflyplass er blitt bygget, og lagt ned, i perioden, og mange planer har versert. Her er de viktigste milepælene i Fornebubanens historie:

• 1919: Forslag om forstadsbane
• 1939: Fornebu flyplass åpnet
• 1990-tallet: Forslag om dobbeltsporet jernbane
• 2003: Vedtak om å bygge automatbane Fornebu – Lysaker
• 2007: Vedtok at det ikke skal bygges automatbane Fornebu – Lysaker, men en bybane
• 2011: Anbefaler Metro fra Fornebu til Majorstuen
• 2017: Etaten «Fornebubanen» etablert
• 2020: Byggestart

Lysaker

• Hvor skal lastebiler kjøre med stein ut fra byggeplassen på Lysaker?

Svar: Massetransporten er planlagt å gå opp Lilleakerveien og videre ned Granfosstunnelen. Det er flere grunner til dette, blant annet så er det en lav og smal kjørekulvert under E18 som gjør massetransport nedlangs elven og rett ut på E18 via Lysakerlokket mindre aktuelt.

• Hva er arbeidstider for Lysaker/ Lilleaker?

Svar: Arbeidstider for arbeider i dagsonen (over bakken) er som følger:
Sterkt støyende arbeider med impulslyd (spunting, peling, boring og pigging)
Mandag - fredag
Kl. 08:00 – kl. 17:00

Andre støyende arbeider
Mandag - fredag Kl. 07:00 – kl. 19:00
Lørdag Kl. 08:00 – kl. 16:00

I tunnel: (boring, sprengning og pigging)
Mandag - fredag Kl. 07:00 – kl. 23:00
Lørdag Kl. 07:00 – kl. 16:00

Massetransport:
Mandag - fredag Kl. 07:00 – kl. 23:00
Lørdag Kl. 08:00 – kl. 16:00

Skøyen

• Hvor kommer Skøyen stasjon?

Svar: Skøyen stasjon er planlagt 45 meter under bakkenivå på Skøyen. Stasjonen er planlagt med to adkomster. En der Flisekompaniet ligger i dag, nær trikkeholdeplassen på Hoff, og en adkomst integrert i et planlagt bygg på tomten der det i dag ligger en parkeringsplass mellom togsporene, Tingstuveien og Hoffsveien.

Majorstuen og påkobling T-banenett

• Skal Fornebubanen stanse på Majorstuen?

Svar: Fornebubanen stanser i likhet med de andre T-banelinjene på Majorstuen, før Fornebubanen fortsetter videre østover i tunnelen mot Nationaltheatret, Stortinget og Oslo S og så videre. Det er for tidlig å si om det blir Vestli, Mortensrud, Ellingsrudåsen eller Bergkrystallen som blir Fornebubanens endestasjon. Eller om Fornebubanen muligens vil kjøre Ringen før den reiser lenger øst. Uansett blir Fornebubanen koblet på det eksisterende T-banenettverket og får forbindelse til sentrum på lik linje med de andre linjene.

• Hvor kobles Fornebubanen sammen med resten av T-banen?

Svar: Påkoblingen skjer vest for Majorstuen, omtrent der nedlagte Volvat stasjon ligger.

Når Fornebubanen settes i drift

• Vil jeg merke eller høre T-banen når den blir satt i drift?
• Vil det påvirke min bosituasjonen og verdien på min eiendom?

Når T-banen kjører vil den skape vibrasjoner. Når vibrasjonene treffer konstruksjoner, kan vibrasjonssvingningene også overføres til konstruksjonene på en måte som gjør at det skapes lyd. Denne lyden kaller vi «strukturlyd». Da planen for Fornebubanen ble vedtatt av politikerne, vedtok de hvilke grenseverdier vibrasjonene og strukturlyden ikke skal overstige. I bestemmelsene er dette satt som grenseverdier for Fornebubanen:

Strukturlyd: Maksimalt strukturlydnivå fra kulverter og tunneler skal ikke overstige LAmax 32 dB i oppholdsrom i boliger, ref. NS 8175, klasse C.

For vibrasjoner settes grenseverdien for statistisk maksimal verdi for veiet vibrasjonshastighet til vw95 = 0,3 mm/s i boliger, ref. NS 8176, klasse C.

Disse tallene sier sikkert ikke så mye for de fleste av oss, men ettersom dette er grenseverdier som bl.a. benyttes for alle nybygg, legger vi til grunn at de ivaretar boverdien, og dermed også eiendomsverdien.

Banen ligger med høyst ulik avstand til boligene langs traseen, og flere spør oss hvor mye avstanden har å si for vibrasjoner og strukturlyd. Avstanden har selvfølgelig betydning, men det er bergets og løsmassenes beskaffenhet på stedet som er den viktigste faktoren. Hardt berg bringer vibrasjoner videre i mye større grad enn løst berg. På samme måte er det slik at noen løsmassetyper bringer vibrasjonene videre i mye større grad enn andre løsmasser. Vibrasjonene og strukturlyden kan faktisk merkes mindre der avstanden til banen er «bare» 10 meter, enn der den er 20 meter. Det er de lokale forholdene i undergrunnen som er avgjørende. Lyden og vibrasjonene forplanter seg både rett opp og sideveis. Det er derfor heller ikke avgjørende om banen ligger rett under boligen, eller om banen ligger til side for boligen. Det er grunnens «sammensetning» og avstand til banen – i grove mål – som blir avgjørende for hvilke vibrasjons- og strukturlyddempende tiltak som er nødvendige for å tilfredsstille grenseverdiene i reguleringsplanen.

Noen berørte vi har vært i kontakt med har lurt på om det er eiendommer langs dagens T-banenett som kan oppsøkes for å kunne oppleve vibrasjoner og strukturlyd. Siden disse virkningene er betinget av bergets og løsmassenes beskaffenhet på stedet, vil vi ikke kunne finne steder som vi kan si er å sammenlikne med situasjoner langs Fornebubanen. Det er også slik at dagens T-banenett er bygget på en tid da støy og vibrasjoner ikke var i søkelyset på samme måte som i dag. Det er jo da også en god tilleggsopplysning at Sporveien ikke har mange klagesaker som er knyttet til støy- og vibrasjonsplager fra bane i tunnel.

Som nevnt har vi grenseverdier å forholde oss til, og som også nevnt vil de lokale forhold variere. Det gjennomføres beregninger basert på det vi per nå vet om de lokalene forholdene, og i tillegg, etter at vi har sprengt ut tunnelen og før vi legger sporene, simulerer T-bane-vibrasjoner. Så måler vi vibrasjoner og strukturlyd i utvalgte bygg. Målingene gir oss svar på om beregningene er korrekte, eller om tiltak i tunnelen må justeres for å overholde grenseverdien. Det kan for eksempel legges matter under sporene eller det kan settes gummi mellom skinne og svill. Uansett avstand til eiendommene skal vi overholde grenseverdiene, og de grenseverdiene skal ivareta boverdien.