Slik styres Oslo

Fylke og kommune

Oslo kommune har både kommunale og fylkeskommunale funksjoner. Derfor har Oslo ansvar for noen oppgaver andre kommuner ikke har, blant annet videregående opplæring og tannlege.

Bystyret

Bystyret er kommunens øverste politiske organ, og består av 59 folkevalgte medlemmer. Disse velges av Oslos innbyggere gjennom kommunale valg, som holdes hvert fjerde år. Bystyret ledes av ordføreren.

Bystyret bestemmer hovedlinjene i utviklingen av byen og kommunens tjenester. Blant annet bestemmer de hvordan kommunens penger skal fordeles. Det gjør de ved å vedta et budsjett for Oslo. Bystyret fører også tilsyn med byrådet og byrådets administrasjon. Det betyr at de kontrollerer at de følger opp og gjennomfører bystyrets vedtak.

Bystyret har vanligvis møter én gang i måneden, og møtene er åpne for publikum.

Bystyrets utvalg

Bystyret organiserer arbeidet sitt gjennom fem fagutvalg: byutviklingsutvalget, finansutvalget, helse- og sosialutvalget, kultur- og utdanningsutvalget og samferdsels- og miljøutvalget. Alle representantene i bystyret er medlemmer av et utvalg.

Utvalgene har spesifikke ansvarsområder og er forberedende organer for bystyret. De bidrar til en grundig behandling av sakene gjennom å hente inn informasjon og innspill fra ulike interessenter, eksperter og innbyggere, stille spørsmål til byrådet, diskutere forskjellige politiske løsninger og utarbeide forslag. Hvert av utvalgene behandler saker innenfor sitt fagområde og legger fram anbefalinger til bystyret.

Utvalgene har også ansvar for å føre overordnet tilsyn med de kommunale etatene og virksomhetene som tilhører de forskjellige utvalgenes saksfelt. Derfor brukes mye av tiden i utvalgets møter på å få informasjon fra byrådet og fra kommunens etater.

Byrådet

Byrådet består vanligvis av medlemmer fra det partiet eller partiene som har flertall i bystyret. Det er vanlig at flere partier samarbeider for å danne et byråd som har støtte i bystyret.

Byrådet leder kommunens administrasjon, og har ansvar for den daglige driften av kommunen og de tjenestene kommunen leverer til innbyggerne. Kommunen har ansvar for velferdstjenester som skole, helsestasjon og eldreomsorg, og kulturtilbud som bibliotek og fritidsklubb. Kommunen har også ansvar for vann, renovasjon, og lokale veier og miljøtiltak.

Byårdet har fått fullmakt av bystyret til å ta avgjørelser på en rekke forskjellige områder.

Byrådet fremmer forslag i saker som skal avgjøres av bystyret, og har ansvar for å gjennomføre det bystyret vedtar. Blant annet legger byrådet fram forslag til budsjett for bystyret. Byrådet utvikler også langsiktige planer og strategier for byens utvikling, som må godkjennes av bystyret.

Byrådet ledes av byrådslederen. Medlemmene kalles byråder. En byråd er øverste leder av en byrådsavdeling, som kan sammenliknes med et departement. Byrådet og det enkelte byrådsmedlem har instruksjonsmyndighet overfor etatene på sitt område. Det betyr at byrådet kan pålegge spesifikke oppgaver og prioriteringer, gi retningslinjer for hvordan tjenester skal utføres og instrukser for administrasjonens drift. Dette gjør det mulig for byrådet å gjennomføre sin politikk, prioritere ressurser og sikre at arbeidet i administrasjonen bidrar til å nå byrådets politiske mål.

Byrådet er avhengig av bystyrets tillit. Hvis flertallet i bystyret vedtar at de ikke har tillit til byrådets arbeid, må byrådet gå av. Byrådet kan på sin side utfordre bystyret ved å stille et «kabinettspørsmål». Det innebærer at byrådet gir bystyret et valg: å akseptere byrådets politikk eller godta at byrådet går av.

Bydelsutvalgene

Oslo er delt inn i 15 bydeler, og hver av dem ledes av et bydelsutvalg. Bydelsutvalget er bydelens folkevalgte organ og øverste politiske ledelse, og består av 15 representanter som velges av innbyggerne i bydelen for fire år av gangen. Bydelsutvalgene spiller en viktig rolle i å ivareta lokale behov og interesser, og gir innbyggerne en mulighet til å påvirke beslutninger som har betydning for deres lokalmiljø.

Bydelsutvalget har fått delegert ansvar for en rekke lokale tjenester, blant annet innen helse- og sosialomsorg, barnevern og barnehager. Bydelsutvalget skal også kontrollere at tjenestene som utføres i bydelsadministrasjonen er i tråd med bydelsutvalgets vedtak.

Bydelene får et budsjett av bystyret, og bydelsutvalget bestemmer hvordan pengene skal fordeles på områdene de har ansvar for. De har også ansvar for at bydelen holder seg innenfor budsjettet.

Etat, bydelsadministrasjon, kommunalt foretak, interkommunalt samarbeid og aksjeselskap

Oslo kommune benytter ulike tilknytningsformer for virksomheter som ikke er en del av byrådet og byrådsavdelingene: Etat, bydel, kommunalt foretak og interkommunalt samarbeid.

Valg av tilknytningsform avhenger av oppgavene som skal løses. Tilknytningsformen legger den formelle rammen for hvordan kommunikasjon, styring og kontroll mellom det politisk ansvarlige nivået og det utførende nivået kan utformes, og hvilke spilleregler samspillet skal følge. Innenfor denne rammen kan styrings- og tilsynsrelasjonen utformes og skreddersys for den enkelte virksomhet.

Etat, bydel og foretak er alle en del av kommunen som rettssubjekt. Det innebærer at

• kommunen hefter direkte og ubegrenset for hele virksomheten
• alle er underlagt kommunelov, forvaltningslov og offentlighetslov, og i tillegg eventuell særlovgivning
• kommunen har arbeidsgiveransvar for de ansatte
• kommunens regelverk gjøres gjeldende for etat, bydel og i de fleste tilfeller også for foretakene. Samtlige er underlagt bystyrets overordnede myndighet og tilsynsansvar.

Etat blir brukt som en fellesbetegnelse på virksomheter som følger de vanlige styringslinjene i kommuneloven.

I den enkelte bydelen er det en bydelsadministrasjon ledet av en bydelsdirektør ansatt av byrådet. Bydelsdirektøren er underlagt, og rapporterer til, både byrådet og bydelsutvalget. Rammene for bydelenes virksomhet følger av et felles reglement for bydelene.

De kommunale foretakene har større frihet. Loven gir myndighet direkte til foretakets styre. For foretakene har Oslo kommune benyttet seg av kommunelovens adgang for parlamentarisk styrte kommuner som åpner for at byrådet trer inn i bystyrets sted når det gjelder alle funksjoner som ikke bystyret selv bestemmer. Byråden for byutvikling er gitt myndighet til å instruere i foretaksmøte, velge styre og endre vedtekter. Eierinteressene i de kommunale foretakene forvaltes i stor grad etter mønster av statens styring med statsforetakene og for en stor del også i tråd med eierstyringen av de kommunalt eide aksjeselskapene.

Når noe organiseres som aksjeselskap, begrenses kommunens styrings- og tilsynsmuligheter betraktelig. Kommunens eierinteresser ivaretas ved å avgi stemme på generalforsamlingen. De ansatte er ansatt i selskapet, selv om kommunen skulle eie alle aksjene. Kommunens økonomiske ansvar er begrenset til innskutt aksjekapital, og selskapet kan gå konkurs. Ansatte har status som i privat virksomhet, og tilsettingsforholdet reguleres av arbeidsmiljøloven.

Interkommunale samarbeid kan være organisert etter IKS-loven, som samvirkeforetak, kommunale oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid og som aksjeselskap.

Eierskapsmelding

Kommuneloven stiller krav om at kommunene skal utarbeide en eierskapsmelding minst én gang i valgperioden. Formålet med lovkravet er å øke oppmerksomhet og bevissthet rundt eierstyring, sørge for at kommunen selv og innbyggerne kan følge med på viktige kommunale ansvarsområder som ivaretas av selskaper og foretak, samt å forankre eierskapspolitikken i brede politiske prosesser.

Gjeldende eierskapsmelding for Oslo kommune ble tatt til orientering i bystyret i 2023 (PDF)

Gjeldende melding er begrenset til aksjeselskaper og kommunale foretak, men neste melding vil også omfatte interkommunale samarbeid mv.

Organisasjonskart

Oslo kommunes organisasjonskart (PDF) viser dagens bydeler, og hvilke etater og foretak som hører under de respektive byrådsavdelinger. Aksjeselskaper er utelatt da disse er egne rettssubjekter.

Sentrale planer og andre sentrale styringsdokumenter

Oversikten over sentrale planer viser planer byrådet og bystyret har vedtatt på ulike fagområder, og som er gjeldende for Oslo kommune. Planene er sentrale styringsdokumenter i kommunen.

Andre sentrale styringsdokumenter er alt fra budsjett og budsjettvedtak, instrukser og ulike typer reglementer som ligger i kommunens regelverksdatabase, til vedtak fra byrådet og bystyret i saker som ligger på eInnsyn og på ulike fagsider på kommunens nettsider. 

Varslingsordningen

Varsling om korrupsjon, misligheter og andre lovbrudd