Seksjonering

Seksjonering er å dele opp én eller flere bygninger i eierseksjoner, slik at flere kan eie hver sin del av bygningsmassen på eiendommen. En seksjonering kan kun omfatte én eiendom, og hele eiendommen med alle bygningene må være med i seksjoneringen. Du kan søke om seksjonering selv, og du trenger ikke fagkunnskap for å søke.

Slik søker du

Dette må en søknad inneholde:

  • søknadsskjema
  • situasjonskart
  • plantegninger
  • vedtekter for sameiet
  • samtykke fra urådighetshaver

Fyll ut søknadsskjema

Søknad for seksjonering (PDF 1,3MB)

Hvis du er usikker på hva du skal skrive i de ulike punktene i søknadsskjemaet, kan du se på departementets veileder for utfylling av søknad om seksjonering (PDF).

Signatur og fullmakter

Alle registrerte eiere (hjemmelshavere) til eiendommen må signere søknaden.

Hvis en annen enn eieren av eiendommen signerer i skjemaet, må du legge ved en original fullmakt. Dersom fullmakten som sendes inn sammen med søknaden, er en kopi av en original fullmakt, må den være stemplet «rett kopi bekreftet» og signert på samme dato som signaturen i søknaden, eller senere. Se hva fullmakten skal inneholde (PDF).

Hvis søknadsskjemaets punkt 3 og 10 ikke har nok plass til alle som skal signere skjemaet, kan nødvendige signaturer vedlegges i eget dokument. Bruk mal for samtykke fra hjemmelshavere (ODT 8KB).

Legg ved situasjonskart over eiendommen

Et situasjonskart skal vise eiendommens grenser, alle bygninger på eiendommen, adkomst til eiendommen og gårds- og bruksnummeret til eiendommen.

Se eksempel på situasjonskart (PDF).

Kartet kan du laste ned fra Planinnsyn eller www.seeiendom.noAlternativt kan du bestille kart fra Oslo kommune.

Du kan også søke om seksjonering av uteareal som en del av seksjoneringssøknaden. Hvis du ønsker å legge uteareal til en seksjon, slik at seksjonen får enerett til bruk av arealet, må dette arealet seksjoneres som tilleggsareal i grunn (TG). Arealet må markeres i situasjonskartet med TG + seksjonsnummer. Les mer om seksjonering av uteareal.

Legg ved plantegninger for alle etasjene

Plantegninger er illustrasjoner over etasjene i bygningene på eiendommen. Plantegningene må vise markering/avgrensningen av de ulike seksjonene, etasjeplan, informasjon om hva de ulike rommene skal brukes til (f.eks. kjøkken, bad) og forslag til seksjonsnummer. Plantegningene må være markert med eiendommens adresse og eiendommens gårdsnummer og bruksnummer.

Hvis deler av bebyggelsen skal være tilleggsdeler til seksjonene, må du markere dette i plantegningene. En tilleggsdel er et areal (rom eller lignende) som ligger utenfor eller atskilt fra seksjonens hoveddel, for eksempel en bod eller garasje utenfor leiligheten. Balkonger som har direkte adkomst til fellesareal eller areal tilhørende en annen seksjon, må seksjoneres som tilleggsdel i bygning. 

Marker tilleggsdelene med «TB» (tilleggsdel bygning) og seksjonsnummer på plantegningen, for eksempel «TB1».

Du kan bestille plantegninger fra kommunen via vårt saksinnsyn eller ved å kontakte kundesenteret til Plan- og bygningsetaten. Alternativt kan du lage egne plantegninger.

Se eksempel på plantegning for kjeller og 1. etasje (PDF)

Se eksempel på plantegning for 2. etasje og loft (PDF)

Noen arealer må være fellesareal

Du står i utgangspunktet fritt til å fordele arealene på eiendommen slik du selv ønsker. Arealer som flere seksjonseiere trenger tilgang til, må likevel seksjoneres som fellesareal. Det gjelder:

  • felles tekniske innretninger, for eksempel felles stoppekran og felles sikringsskap
  • andre fellesfunksjoner som felles søppelrom, heis, osv.
  • arealer som sikrer adkomst frem til flere seksjoner eller fellesareal (utendørs og innendørs)

Tegn gjerne inn plasseringen av felles stoppekran og felles sikringsskap i situasjonskartet eller plantegningene.

Hvis du ønsker å seksjonere utearealet på eiendommen, se en nærmere beskrivelse av hvilke utendørs arealer som må seksjoneres som fellesareal.

Lag vedtekter til sameiet

For at kommunen skal kunne opprette et eierseksjonssameie, må du lage vedtekter for sameiet. Vedtektene er eierseksjonssameiets skrevne enigheter.

Minstekravet til vedtektene, ved innsendelse av søknaden, er at det står hvilken eiendom vedtektene gjelder for (gnr./bnr., og kommunenavn), og antallet medlemmer som skal sitte i styret. Vi anbefaler å lage vedtekter som inneholder mer enn minstekravet.

Har eiendommen tinglysingssperre?

Hvis det er tinglyst en urådighet på eiendommen, må den som er eier av urådigheten, samtykke til at eiendommen seksjoneres.

En urådighet har noen lagt inn for å sikre at det ikke skjer noe med eiendommen underveis i en prosess, for eksempel i forbindelse med et salg av eiendommen. Urådigheten er tinglyst som en heftelse på eiendommen og fungerer som en tinglysingssperre.

Saken kan ikke tinglyses før den som eier urådigheten, har samtykket til seksjoneringen, eller tinglysingssperren er opphevet.  

Hvis du er usikker på om det er tinglyst urådighet i eiendommen, kan du kontakte Kartverket.

Fordeling av de nye seksjonene

En seksjonering endrer ikke eierforholdene til eiendommen. Det betyr at hvis det er flere som eier eiendommen, vil alle eie samme andel i hver seksjon etter seksjoneringen tilsvarende eierandelen de hadde i hele eiendommen før seksjoneringen.

Hvis dere som en del av seksjoneringen ønsker å fordele seksjonene, kan dere fordele de nye seksjonene ved å sende inn et skjema om fordeling av seksjoner. Fordelingen kan ikke endre på den eierandelen hver hjemmelshaver har i eiendommen. Hvis dere ønsker å endre eierforholdet i eiendommen, må dere ta kontakt med Kartverket og fordele seksjonene etter at seksjoneringen er tinglyst.

Du finner skjema for fordeling av seksjoner hos Kartverket.

Eksempel på bruk av fordelingsliste

Ola og Kari eier en eiendom sammen. Kari eier 7/10 av eiendommen og Ola eier 3/10 av eiendommen. Eiendommen seksjoneres, og det opprettes 10 seksjoner på eiendommen. Hver seksjon har en eierbrøk lik 1/10. Etter at eiendommen er seksjonert vil Kari eie 7/10 av hver seksjon og Ola vil eie 3/10 av hver seksjon.

Hvis Ola og Kari ønsker å fordele seksjonene mellom seg kan de gjøre det ved å bruke en fordelingsliste. Da må de fordele seksjonene slik at Kari fortsatt eier 7/10 av den totale eiendommen og Ola fortsatt eier 3/10 av den totale eiendommen, etter at seksjonene er fordelt.

De kan for eksempel fordele seksjonene slik at Ola eier seksjon 1 til 3 og Kari eier seksjon 4 til 10.

Hvis Ola og Kari ønsker å fordele seksjonene på en måte som innebærer at de får en større eller mindre eierandel i den totale eiendommen, for eksempel at de skal eie fem seksjoner hver, må de ta kontakt med Kartverket og endre eierforholdet i eiendommen/seksjonene. 

Lever søknadsskjemaet med vedlegg

Du må levere søknadsskjemaet med vedlegg til Plan- og bygningsetaten per post eller ved å møte opp hos oss. Av hensyn til smittevern er resepsjonen vår midlertidig stengt, men du kan levere søknaden i postkassen utenfor hovedinngangen.

Du kan ikke levere søknaden digitalt, fordi søknaden må ha originale signaturer. Årsaken til at søknadskjemaet må ha originale signaturer, er at det skal tinglyses som et dokument.

Finn postadresse og besøksadresse til Plan- og bygningsetaten. 

Hva skjer etter at du har levert søknaden?

Når søknaden er mottatt, har kommunen 12 uker på å fatte vedtak i saken, og registrere seksjonene i matrikkelen. Registrering i matrikkelen betyr at hver seksjon får et eget seksjonsnummer i matrikkelen (eiendomsregisteret). Etter at vedtaket er fattet, vil det påløpe en klagefrist på 3 uker. Når denne fristen er utløpt, sender vi saken til Kartverket for tinglysing. Når seksjoneringen er tinglyst, sender vi alle dokumentene tilbake til søker sammen med matrikkelbrev og faktura.

Hvis vi må etterspørre flere opplysninger i saken, tar vi kontakt med den som står oppført som innsender i søknadens punkt 1 (søker). Når det er lagt ved et følgebrev sammen med søknaden, vil vi kontakte den som har signert følgebrevet. Det skal kun være én søker/kontaktperson til saken. 

Dersom dere skal fordele utearealer til seksjonene, må vi gjennomføre en oppmålingsforretning før vi kan føre seksjonene inn i matrikkelen og sende dokumentene til tinglysing. I en oppmålingsforretning blir grensene for utearealet til seksjonene endelig bestemt og målt opp i terrenget. Oppmålingsforretningen er normalt ferdigbehandlet innen 19 uker fra seksjoneringstillatelsen er gitt.

Om vinteren kan det være vanskelig å få gjennomført oppmålingsforretning på grunn av klimatiske forhold. Tidsfristen oppgitt ovenfor løper derfor ikke i perioden 15. november til 15. mars.

Hva koster det?

Saksbehandlingsgebyret for seksjonering varierer utifra hvor mange seksjoner som skal opprettes, om bygningene som skal seksjoneres er nybygg eller eksisterende bygninger, og om noen av seksjonene skal ha tilleggsareal i grunn. 

Grunngebyr for seksjonering av inntil 4 seksjoner

Grunngebyr for seksjonering av eiendom med nybygg er 12 740 kroner. Hvis eiendommen som skal seksjoneres har minst ett eksisterende bygg, er grunngebyret 13 900 kroner. Grunngebyret gjelder for opprettelse av inntil 4 seksjoner.

Tillegg for flere enn 4 seksjoner

Hvis det er flere enn 4 seksjoner på eiendommen som skal seksjoneres, må du betale et tilleggsgebyr på 300 kroner per seksjon fra seksjon 5 til og med seksjon 50. Hvis det er flere enn 50 seksjoner er tilleggsgebyret 150 kroner fra seksjon 51 til og med seksjon 100. Tilleggsgebyret kommer i tillegg til grunngebyret. 

Andre tillegg

Hvis kommunen må på befaring i forbindelse med behandlingen av saken, tilkommer et tilleggsgebyr på 4630 kroner. Dersom eiendommen som seksjoneres er en anleggseiendom, påløper et tillegg på 3470 kroner. Det kan også påløpe andre tillegg ved behandling av søknaden.

Gebyr for seksjoneringssøknad som trekkes, avvises eller avslås

Hvis du trekker søknaden, eller hvis kommunen avviser eller avslår søknaden, må du betale en prosentandel av det totale saksbehandlingsgebyret i henhold til gebyrregulativet § 10-6.   

Gebyrer hvis kommunen overskrider behandlingsfristen

Hvis saksbehandlingen tar mer enn 12 uker, får du 25 prosent rabatt av saksbehandlingsgebyret for hver påbegynt uke etter dette i inntil 4 uker. 

Skal seksjonene ha tilleggsareal i grunn?

Hvis utearealer på eiendommen skal fordeles til en eller flere seksjoner som tilleggsareal i grunn, må du betale et gebyr for oppmåling av utearealene. Dette gebyret kommer i tillegg til gebyret for behandling av søknaden om seksjonering. Les mer om seksjonering av uteareal og hva det koster. 

Saksbehandlingsgebyret for seksjonering varierer utifra hvor mange seksjoner som skal opprettes, om byggene som skal seksjoneres er nybygg og om noen av seksjonene skal ha tilleggsareal i grunn.

Fullstendige priser

Gebyr og tinglysning og matrikkelbrev

  • Gebyr for tinglysing av seksjoneringen er 585 kroner.
  • Matrikkelbrev koster fra 175 til 350 kroner per stykk.

Hvem mottar fakturaen?

Vi sender faktura til den som står oppført som innsender i søknadens punkt 1 (søker). Når det er lagt ved et følgebrev sammen med søknaden, sender vi fakturaen til den som har signert følgebrevet.

Hvis du ønsker at faktura skal sendes til en annen, må du opplyse i følgebrevet om hvem som skal motta faktura. Om du har oppgitt en annen fakturamottaker i følgebrevet, må vedkommende bekrefte med signatur at hen skal motta faktura. Hen må også oppgi hvilken adresse fakturaen skal sendes til. Du kan kun oppgi én fakturamottaker. Du kan ikke endre mottaker av faktura etter at saken er avsluttet.

Har du spørsmål om seksjonering?

Hvis du har spørsmål om seksjonering, kan du ringe kommunens vakttelefon for seksjonering på telefonnummer 23 49 12 16. Telefonen har åpent tirsdag og torsdag fra kl. 09:00 til kl. 15:00.

Er eiendommen allerede seksjonert?

Er eiendommen allerede seksjonert, og du ønsker å gjøre endringer, må du søke om reseksjonering.