Seksjonering

Hvem kan søke?

Du kan søke om seksjonering selv, og du trenger ikke fagkunnskap for å søke.

Slik søker du

Dette må en søknad inneholde:

• søknadsskjema
• situasjonskart
• plantegninger
• vedtekter for sameiet
• samtykke fra urådighetshaver

Skal seksjonene ha tilleggsarealer utendørs må du i tillegg rekvirere oppmålingsforretning.

Fyll ut søknadsskjema

Søknad om seksjonering (PDF)

Hvis du er usikker på hva du skal skrive i de ulike punktene i søknadsskjemaet, kan du se på departementets veileder for utfylling av søknad om seksjonering

Signatur og fullmakter

Alle registrerte eiere (hjemmelshavere) til eiendommen må signere søknaden.

Hvis en annen enn eieren av eiendommen signerer i skjemaet, må du legge ved en original fullmakt. Dersom fullmakten som sendes inn sammen med søknaden, er en kopi av en original fullmakt, må den være stemplet «rett kopi bekreftet» og signert på samme dato som signaturen i søknaden, eller senere.

Hvis søknadsskjemaets punkt 3 og 10 ikke har nok plass til alle som skal signere skjemaet, kan nødvendige signaturer vedlegges i eget dokument.

Situasjonskart

Det må alltid legges ved situasjonskart med søknaden om seksjonering. Du kan tinglyse utearealer til seksjonen, slik at seksjonen får enerett til utearealet. Se nedenfor hvilke krav vi stiller til situasjonsplan.

Kartet kan du laste ned fra Planinnsyn eller Norgeskart. Alternativt kan du bestille kart fra Oslo kommune.

Seksjonering uten uteareal

Kartet skal vise:

• Eiendomsgrenser.
• Veier, gatenavn og husnummer.
• Gårds- og bruksnummer.
• Omriss av alle bygninger.
• Seksjonsnummer på huset.
• Fellesareal.

Eksempel på situasjonskart uten uteareal. (PDF)

Seksjonering med uteareal

Hvis du ønsker å legge utearealer til en seksjon, slik at seksjonen får enerett til bruk av utearealet, må dette arealet seksjoneres som tilleggsdeler i grunn (TG). Arealet må markeres i situasjonskartet med TG+ seksjonsnummer.

Det må alltid sendes inn rekvisisjon av oppmålingsforretning sammen med situasjonskartet ved seksjonering av tilleggsareal i grunn. Bruk følgende skjema: Rekvisisjon av oppmålingsforretning og matrikkelføring (PDF).

Kartet skal vise:

• Eiendomsgrenser.
• Veier, gatenavn og husnummer.
• Gårds- og bruksnummer.
• Omriss av alle bygninger.
• Seksjonsnummer på huset.
• Tilleggsareal i grunn til seksjonene.
• Grunn under bygningene må også markeres.

Eksempel på situasjonskart med uteareal. (PDF)

Plantegninger

Det må alltid vedlegges plantegninger over etasjene i alle bygninger på eiendommen.

Plantegningene skal vise:

• Adresse.
• Gårds- og bruksnummer.
• Etasjeplan.
• Tydelig markering av de ulike seksjonene.
• Forslag til seksjonsnummer.
• Rombenevnelser.
• Felles stoppekran, sikringsskap og varmtvannsbereder.

Eksempel på plantegninger av tomannsbolig. (PDF)

Eksempel på plantegninger av leilighetsbygg. (PDF)

Tilleggsarealer

Noen arealer må være tilleggsareal i bygning. Et tilleggsareal er areal som ligger fysisk utenfor eller atskilt fra seksjonens hoveddel. Arealet må markeres som «TB» med seksjonsnummer bak, eksempel «TB1».

Eksempler på tilleggsarealer i bygning:

• Boder (kjeller og loft).
• Garasjeplasser.
• Fundamentert terrasse.
• Utvendige trapper.

Fellesarealer

Noen arealer må være fellesareal. Arealer som flere seksjonseiere trenger tilgang til, må seksjoneres som fellesareal.

Eksempler på fellesareal:

• Felles adkomst (utvendig og innendørs)
• Felles tekniske rom.
• Felles hovedstoppekran for vanninntak.
• Felles sikringsskap.
• Søppelrom, heis osv.

Parkeringsplasser som næringsseksjon

Næringsseksjoner på parkeringsarealer må være tydelig og objektivt avgrenset. Dette kan gjøres med en skinne i taket. Avgrensningen må være inntegnet på plantegningen.

Lag vedtekter til sameiet

For at kommunen skal kunne opprette et eierseksjonssameie, må du lage vedtekter for sameiet. Vedtektene er eierseksjonssameiets skrevne enigheter.

Minstekravet til vedtektene, ved innsendelse av søknaden, er at det står hvilken eiendom vedtektene gjelder for (gnr./bnr., og kommunenavn), og antallet medlemmer som skal sitte i styret. Vi anbefaler å lage vedtekter som inneholder mer enn minstekravet.

Har eiendommen tinglysingssperre?

Hvis det er tinglyst en urådighet på eiendommen, må den som er eier av urådigheten, samtykke til at eiendommen seksjoneres.

En urådighet har noen lagt inn for å sikre at det ikke skjer noe med eiendommen underveis i en prosess, for eksempel i forbindelse med et salg av eiendommen. Urådigheten er tinglyst som en heftelse på eiendommen og fungerer som en tinglysingssperre.

Saken kan ikke tinglyses før den som eier urådigheten, har samtykket til seksjoneringen, eller tinglysingssperren er opphevet.

Hvis du er usikker på om det er tinglyst urådighet i eiendommen, kan du kontakte Kartverket

Fordeling av de nye seksjonene

En seksjonering endrer ikke eierforholdene til eiendommen. Det betyr at hvis det er flere som eier eiendommen, vil alle eie samme andel i hver seksjon etter seksjoneringen tilsvarende eierandelen de hadde i hele eiendommen før seksjoneringen.

Hvis dere som en del av seksjoneringen ønsker å fordele seksjonene, kan dere fordele de nye seksjonene ved å sende inn et skjema om fordeling av seksjoner. Fordelingen kan ikke endre på den eierandelen hver hjemmelshaver har i eiendommen. Hvis dere ønsker å endre eierforholdet i eiendommen, må dere ta kontakt med Kartverket og fordele seksjonene etter at seksjoneringen er tinglyst.

Du finner skjema for fordeling av seksjoner hos Kartverket

Eksempel på bruk av fordelingsliste

Ola og Kari eier en eiendom sammen. Kari eier 7/10 av eiendommen og Ola eier 3/10 av eiendommen. Eiendommen seksjoneres, og det opprettes 10 seksjoner på eiendommen. Hver seksjon har en eierbrøk lik 1/10. Etter at eiendommen er seksjonert vil Kari eie 7/10 av hver seksjon og Ola vil eie 3/10 av hver seksjon.

Hvis Ola og Kari ønsker å fordele seksjonene mellom seg kan de gjøre det ved å bruke en fordelingsliste. Da må de fordele seksjonene slik at Kari fortsatt eier 7/10 av den totale eiendommen og Ola fortsatt eier 3/10 av den totale eiendommen, etter at seksjonene er fordelt.

De kan for eksempel fordele seksjonene slik at Ola eier seksjon 1 til 3 og Kari eier seksjon 4 til 10.

Hvis Ola og Kari ønsker å fordele seksjonene på en måte som innebærer at de får en større eller mindre eierandel i den totale eiendommen, for eksempel at de skal eie fem seksjoner hver, må de ta kontakt med Kartverket og endre eierforholdet i eiendommen/seksjonene.

Lever søknadsskjemaet med vedlegg

Du må levere søknadsskjemaet med vedlegg til Plan- og bygningsetaten per post eller ved å møte opp hos oss.

Du kan ikke levere søknaden digitalt, fordi søknaden må ha originale signaturer. Årsaken til at søknadskjemaet må ha originale signaturer, er at det skal tinglyses som et dokument.

Finn postadresse og besøksadresse til Plan- og bygningsetaten

Hva skjer etter at du har levert søknaden?

Når søknaden er mottatt, har kommunen 12 uker på å fatte vedtak i saken, og registrere seksjonene i matrikkelen. Registrering i matrikkelen betyr at hver seksjon får et eget seksjonsnummer i matrikkelen (eiendomsregisteret). Etter at vedtaket er fattet, vil det påløpe en klagefrist på 3 uker. Når denne fristen er utløpt, sender vi saken til Kartverket for tinglysing. Når seksjoneringen er tinglyst, sender vi alle dokumentene tilbake til søker sammen med matrikkelbrev og faktura.

Hvis vi må etterspørre flere opplysninger i saken, tar vi kontakt med den som står oppført som innsender i søknadens punkt 1 (søker). Når det er lagt ved et følgebrev sammen med søknaden, vil vi kontakte den som har signert følgebrevet. Det skal kun være én søker/kontaktperson til saken.

Dersom dere skal fordele utearealer til seksjonene, må vi gjennomføre en oppmålingsforretning før vi kan føre seksjonene inn i matrikkelen og sende dokumentene til tinglysing. I en oppmålingsforretning blir grensene for utearealet til seksjonene endelig bestemt og målt opp i terrenget. Oppmålingsforretningen er normalt ferdigbehandlet innen 19 uker fra seksjoneringstillatelsen er gitt.

Om vinteren kan det være vanskelig å få gjennomført oppmålingsforretning på grunn av klimatiske forhold. Tidsfristen oppgitt ovenfor løper derfor ikke i perioden 15. november til 15. mars.

Hva koster det?

Priser for alle plan- og byggetjenester finner du i gebyrforskriften (PDF)

Hvem mottar fakturaen?

Vi sender faktura til den som står oppført som innsender i søknadens punkt 1 (søker). Når det er lagt ved et følgebrev sammen med søknaden, sender vi fakturaen til den som har signert følgebrevet.

Hvis du ønsker at faktura skal sendes til en annen, må du opplyse i følgebrevet om hvem som skal motta faktura. Om du har oppgitt en annen fakturamottaker i følgebrevet, må vedkommende bekrefte med signatur at hen skal motta faktura. Hen må også oppgi hvilken adresse fakturaen skal sendes til.

Du kan kun oppgi én fakturamottaker. Du kan ikke endre mottaker av faktura etter at saken er avsluttet.

Har du spørsmål om seksjonering?

Hvis du har spørsmål om seksjonering, kan du ringe kommunens vakttelefon for seksjonering på telefonnummer 23 49 12 16. Telefonen har åpent tirsdag og torsdag fra kl. 09:00 til kl. 15:00.

Er eiendommen allerede seksjonert?

Er eiendommen allerede seksjonert, og du ønsker å gjøre endringer, må du søke om reseksjonering