Reseksjonering

Reseksjonering er å endre seksjoneringen på en allerede seksjonert eiendom. Du kan søke om å endre eller slette seksjoner, opprette helt nye seksjoner eller gjøre andre endringer. Du kan søke om reseksjonering selv, og du trenger ikke fagkunnskap for å søke.

Slik søker du

En søknad må inneholde:

  • søknadsskjema
  • plantegninger
  • situasjonskart
  • kopi av eksisterende tinglyst seksjoneringssøknad
  • samtykke fra den som har pant eller urådighet i seksjonene som endres

Fyll ut søknadsskjema

Skjema for reseksjonering (PDF 1,1MB)

Dersom du er usikker på hva du skal skrive i de ulike punktene i søknadsskjemaet, kan du bruke vår veileder til utfylling av skjemaet. I veilederen får du opp en rekke spørsmål om hvilke endringer du skal gjøre i eierseksjonssameiet. Når du har svart på alle spørsmålene, kan du klikke deg videre til en veileder som er tilpasset de endringene du skal søke om, basert på svarene du har gitt.

Du finner mer informasjon om hvordan du fyller ut søknad om reseksjonering i departementets veileder.

Signatur og fullmakter

Alle registrerte eiere (hjemmelshavere) til seksjonene som endres, må signere søknaden i punkt 11. Hvis det skjer endringer i fellesarealene, må styret signere i punkt 11 på vegne av sameiet.

Hvis en annen enn hjemmelshaver signerer i skjemaet, må du legge ved en original fullmakt. Se hva fullmaketn skal inneholde (PDF)

Dersom fullmakten som sendes inn sammen med søknaden, er en kopi av en original fullmakt, må den være stemplet «rett kopi bekreftet» og bekreftelse på at fullmakten fortsatt gjelder. Bekreftelsen må være signert på samme dato som signaturen i søknaden, eller senere.

Legg ved plantegninger for seksjonene som endres

For at det skal være enkelt å se hvilke endringer som gjøres ved reseksjoneringen, må du legge ved plantegninger som viser ny situasjon for de seksjonene som endres.

Plantegningene må vise markeringen/avgrensningen av de ulike seksjonene, etasjeplan, informasjon om hva de ulike rommene skal brukes til (f.eks. kjøkken, bad), og seksjonsnummer. Plantegningene må være markert med eiendommens adresse og eiendommens gårdsnummer og bruksnummer.

Tilleggsdel i bygning (TB):

Hvis deler av bebyggelsen skal være tilleggsdeler til seksjonene, må du markere dette i plantegningene. En tilleggsdel er et areal (rom eller lignende) som ligger utenfor eller atskilt fra seksjonens hoveddel, for eksempel en bod eller garasje utenfor leiligheten. Balkonger som har direkte adkomst til fellesareal eller areal tilhørende en annen seksjon, må seksjoneres som tilleggsdel i bygning. 

Marker tilleggsdelene med «TB» (tilleggsdel bygning) og seksjonsnummer på plantegningen, for eksempel «TB1».

Du kan bestille plantegninger fra kommunen via vårt saksinnsyn eller ved å kontakte kundesenteret til Plan- og bygningsetaten.

Legg ved situasjonskart over eiendommen

Hvis utearealene skal endres i reseksjoneringen, må du legge ved et kart over eiendommen (situasjonskart). Situasjonskartet skal tinglyses sammen med søknaden om reseksjonering. Derfor må situasjonskartet vise eiendommen slik den blir etter at reseksjoneringen er gjennomført.

Et situasjonskart skal vise eiendommens grenser, alle bygninger på eiendommen og adkomst til eiendommen. Kartet må være merket med eiendommens gårdsnummer og bruksnummer.

Kartet kan du laste ned fra Planinnsyn eller www.seeiendom.noAlternativt kan du bestille kart fra Oslo kommune

Se eksempel på situasjonskart (PDF).

Du kan også søke om seksjonering av uteareal som en del av reseksjoneringssøknadenDu kan legge felles uteareal til en seksjon, eller endre på allerede seksjonert uteareal ved reseksjonering. Arealene som en seksjon skal ha enerett til, må markeres i situasjonskartet med TG + seksjonsnummer, for eksempel TG2. Les mer om seksjonering av uteareal.

Noen arealer må være fellesareal

Du står i utgangspunktet fritt til å fordele arealene på eiendommen slik du selv ønsker. Arealer som flere seksjonseiere trenger tilgang til, må likevel seksjoneres som fellesareal. Når du søker om reseksjonering av eiendommen, må du passe på at følgende arealer fortsatt er fellesareal:

  • felles tekniske innretninger, for eksempel felles stoppekran og felles sikringsskap.
  • andre fellesfunksjoner som felles søppelrom, heis, osv.
  • arealer som sikrer adkomst frem til flere seksjoner eller fellesareal (utendørs og innendørs)

Tegn gjerne inn plasseringen av felles stoppekran og felles sikringsskap i situasjonskartet eller plantegningene.

Hvis du ønsker å reseksjonere utearealet på eiendommen, kan du se en nærmere beskrivelse av hvilke utendørs arealer som må seksjoneres som fellesareal.

Legg ved kopi av eksisterende seksjoneringsdokumenter

Ved reseksjonering av et eierseksjonssameie må du legge ved kopi av eksisterende tinglyst seksjoneringssøknad, tinglyst kart og tinglyste plantegninger. Du kan bestille eksisterende tinglyste seksjoneringsdokumenter hos Kartverket.

Kontakt Kartverket og bestill den eksisterende tinglyste seksjoneringssøknaden.

Legg ved samtykke fra panthaver/urådighetshaver

Hvis det er tinglyst pant eller urådighet i seksjonen som endres, må den som eier pantet eller urådigheten samtykke til reseksjoneringen. Samtykket må ha original signatur.

Du kan finne ut av om det er registrert pant eller urådighet i seksjonen ved å kontakte Kartverket eller ved å se opplysninger i grunnboken på www.seeiendom.no

Dersom det er registrert urådighet i seksjonen, må du alltid ha samtykke fra den som eier urådigheten.

En urådighet har noen lagt inn for å sikre at det ikke skjer noe med seksjonen underveis i en prosess, for eksempel i forbindelse med et salg av seksjonen. Urådigheten er tinglyst som en heftelse på seksjonen og fungerer som en tinglysingssperre. Reseksjoneringen kan ikke tinglyses før tinglysingssperren er opphevet, eller før den som eier urådigheten, har samtykket til reseksjoneringen. 

I noen tilfeller trenger du samtykke fra den som har pant i seksjonen som endres. Vanligvis er banken din panthaver. Eksempler på når det er nødvendig med samtykke fra panthaver:

  • Du skal overføre deler av din seksjon til en annen seksjon, eller til fellesarealet.
  • Din seksjon deles i flere seksjoner.
  • Din seksjon slås sammen med en annen, og din seksjon blir slettet.
  • Din seksjon slås sammen med en annen, og den andres seksjon blir slettet.
  • Din seksjon endrer formål fra bolig til næring, eller fra næring til bolig.

Du kan lese mer om når det er nødvendig med samtykke fra panthaver i Kartverkets rundskriv til tinglysingen, kapittel 12.2 problemstilling 2.

Vi anbefaler at du bruker maler for samtykke under. Da unngår du feil, og saksbehandlingen går raskere. Hvis vi får et samtykke med feil, vil hele søknaden bli avvist av Kartverket, noe som vil forsinke søknaden med minimum to uker.

Lever søknadsskjemaet med vedlegg

Du må levere søknadsskjemaet med vedlegg til Plan- og bygningsetaten per post eller ved oppmøte hos oss. Av hensyn til smittevern er resepsjonen vår midlertidig stengt, men du kan levere søknaden i postkassen utenfor hovedinngangen.

Du kan ikke levere søknaden digitalt, fordi søknaden må ha originale signaturer. Årsaken til at søknadsskjemaet må ha originale signaturer, er at det skal tinglyses som et dokument etter at vi har fattet vedtak om reseksjonering.

Finn postadresse og besøksadresse til Plan- og bygningsetaten.

Hva skjer etter at du har levert søknaden?

Vi fatter vedtak i saken innen 12 uker. Etter at vi har fattet vedtak om seksjonering, blir saken matrikkelført hos kommunen. Det betyr at endringen i seksjonene blir registrert i matrikkelen (eiendomsregisteret). Når klagefristen på 3 uker er utløpt, sender vi saken til Kartverket for tinglysing. Når seksjoneringen er tinglyst, sender vi alle dokumentene tilbake til søker sammen med matrikkelbrev og faktura.

Dersom dere skal fordele utearealer til seksjonene, må vi gjennomføre en oppmålingsforretning før vi kan føre seksjonene inn i matrikkelen og sende dokumentene til tinglysing. I en oppmålingsforretning blir grensene for utearealet til seksjonene endelig bestemt og målt opp i terrenget. Oppmålingsforretningen er normalt ferdigbehandlet innen 19 uker fra seksjoneringstillatelsen er gitt.

Om vinteren kan det være vanskelig å få gjennomført oppmålingsforretning på grunn av klimatiske forhold. Tidsfristen oppgitt ovenfor løper derfor ikke i perioden 15. november til 15. mars.

Hva koster det?

Saksbehandlingsgebyret for reseksjonering varierer utifra hvor mange seksjoner som skal endres og om noen av seksjonene skal ha tilleggsareal i grunn.

Du kan se priser for seksjonering i gebyrregulativet til Plan- og bygningsetaten kapittel 10 (eierseksjonering) og kapittel 8 (oppmåling av tilleggsareal i grunn).

Gebyr for tinglysing av seksjoneringen er 585 kroner

Matrikkelbrev koster fra 175 til 350 kroner per stykk.

Vi sender faktura til den den som står oppført som innsender i søknadens punkt 1 (søker). Når det er lagt ved et følgebrev sammen med søknaden, sender vi fakturaen til den som har signert følgebrevet. Du kan ikke endre mottaker av faktura.

Se priser i gebyrregulativet kapittel 10 og eventuelt kapittel 8 (PDF)

Hvis kommunen går over saksbehandlingsfristen på 12 uker, får du 25 prosent rabatt for hver påbegynte uke.

Har du spørsmål om reseksjonering?

Hvis du har spørsmål om reseksjonering, kan du ringe kommunens vakttelefon for seksjonering på telefonnummer 23 49 12 16. Telefonen har åpent mandag til fredag fra klokken 09:00 til klokken 15:00.

Er ikke eiendommen seksjonert fra før?

Er ikke eiendommen seksjonert fra før, er det førstegangsseksjonering du må søke om.

Seksjonering av uteareal

Skal du bare endre fordelingen av utearealet til en allerede seksjonert eiendom, kan du lese mer om seksjonering av uteareal.