Reseksjonering

Seksjonering på allerede seksjonert eiendom. Endre, slette seksjoner, opprette nye, gjøre andre endringer.

Hvem kan søke?

Du kan søke om reseksjonering selv, og du trenger ikke fagkunnskap for å søke.

Slik søker du

En søknad må inneholde:

  • søknadsskjema
  • plantegninger
  • situasjonskart
  • kopi av eksisterende tinglyst seksjoneringssøknad
  • samtykke fra den som har pant eller urådighet i seksjonene som endres

Fyll ut søknadsskjema

Skjema for reseksjonering (PDF 1,1MB)

Dersom du er usikker på hva du skal skrive i de ulike punktene i søknadsskjemaet, kan du bruke vår veileder til utfylling av skjemaet. I veilederen får du opp en rekke spørsmål om hvilke endringer du skal gjøre i eierseksjonssameiet. Når du har svart på alle spørsmålene, kan du klikke deg videre til en veileder som er tilpasset de endringene du skal søke om, basert på svarene du har gitt.

Du finner mer informasjon om hvordan du fyller ut søknad om reseksjonering i departementets veileder.

Signatur og fullmakter

Alle registrerte eiere (hjemmelshavere) til seksjonene som endres, må signere søknaden i punkt 11. Hvis det skjer endringer i fellesarealene, må styret signere i punkt 11 på vegne av sameiet.

Hvis en annen enn hjemmelshaver signerer i skjemaet, må du legge ved en original fullmakt. Se hva fullmaketn skal inneholde (PDF)

Dersom fullmakten som sendes inn sammen med søknaden, er en kopi av en original fullmakt, må den være stemplet «rett kopi bekreftet» og bekreftelse på at fullmakten fortsatt gjelder. Bekreftelsen må være signert på samme dato som signaturen i søknaden, eller senere.

Legg ved plantegninger for seksjonene som endres

For at det skal være enkelt å se hvilke endringer som gjøres ved reseksjoneringen, må du legge ved plantegninger som viser ny situasjon for de seksjonene som endres.

Plantegningene må vise markeringen/avgrensningen av de ulike seksjonene, etasjeplan, informasjon om hva de ulike rommene skal brukes til (f.eks. kjøkken, bad), og seksjonsnummer. Plantegningene må være markert med eiendommens adresse og eiendommens gårdsnummer og bruksnummer.

Tilleggsdel i bygning (TB):

Hvis deler av bebyggelsen skal være tilleggsdeler til seksjonene, må du markere dette i plantegningene. En tilleggsdel er et areal (rom eller lignende) som ligger utenfor eller atskilt fra seksjonens hoveddel, for eksempel en bod eller garasje utenfor leiligheten. Balkonger som har direkte adkomst til fellesareal eller areal tilhørende en annen seksjon, må seksjoneres som tilleggsdel i bygning.

Marker tilleggsdelene med «TB» (tilleggsdel bygning) og seksjonsnummer på plantegningen, for eksempel «TB1».

Du kan bestille plantegninger fra kommunen via vårt saksinnsyn eller ved å kontakte kundesenteret til Plan- og bygningsetaten.

Se eksempel på plantegning for kjeller og 1. etasje (PDF)

Se eksempel på plantegning for 2. etasje og loft (PDF)

Legg ved situasjonskart over eiendommen

Hvis utearealene skal endres i reseksjoneringen, må du legge ved et kart over eiendommen (situasjonskart). Situasjonskartet skal tinglyses sammen med søknaden om reseksjonering. Derfor må situasjonskartet vise eiendommen slik den blir etter at reseksjoneringen er gjennomført.

Et situasjonskart skal vise eiendommens grenser, alle bygninger på eiendommen og adkomst til eiendommen. Kartet må være merket med eiendommens gårdsnummer og bruksnummer.

Kartet kan du laste ned fra Planinnsyn eller www.seeiendom.no. Alternativt kan du bestille kart fra Oslo kommune.

Se eksempel på situasjonskart (PDF).

Du kan også søke om seksjonering av uteareal som en del av reseksjoneringssøknaden. Du kan legge felles uteareal til en seksjon, eller endre på allerede seksjonert uteareal ved reseksjonering. Arealene som en seksjon skal ha enerett til, må markeres i situasjonskartet med TG + seksjonsnummer, for eksempel TG2. Les mer om seksjonering av uteareal.

Noen arealer må være fellesareal

Du står i utgangspunktet fritt til å fordele arealene på eiendommen slik du selv ønsker. Arealer som flere seksjonseiere trenger tilgang til, må likevel seksjoneres som fellesareal. Når du søker om reseksjonering av eiendommen, må du passe på at følgende arealer fortsatt er fellesareal:

  • felles tekniske innretninger, for eksempel felles stoppekran og felles sikringsskap.
  • andre fellesfunksjoner som felles søppelrom, heis, osv.
  • arealer som sikrer adkomst frem til flere seksjoner eller fellesareal (utendørs og innendørs)

Tegn gjerne inn plasseringen av felles stoppekran og felles sikringsskap i situasjonskartet eller plantegningene.

Hvis du ønsker å reseksjonere utearealet på eiendommen, kan du se en nærmere beskrivelse av hvilke utendørs arealer som må seksjoneres som fellesareal.

Legg ved kopi av eksisterende seksjoneringsdokumenter

Ved reseksjonering av et eierseksjonssameie må du legge ved kopi av eksisterende tinglyst seksjoneringssøknad, tinglyst kart og tinglyste plantegninger. Du kan bestille eksisterende tinglyste seksjoneringsdokumenter hos Kartverket.

Kontakt Kartverket og bestill den eksisterende tinglyste seksjoneringssøknaden.

Legg ved samtykke fra panthaver/urådighetshaver

Hvis det er tinglyst pant eller urådighet i seksjonen som endres, må den som eier pantet eller urådigheten samtykke til reseksjoneringen. Samtykket må ha original signatur.

Du kan finne ut av om det er registrert pant eller urådighet i seksjonen ved å kontakte Kartverket eller ved å se opplysninger i grunnboken på www.seeiendom.no.

Dersom det er registrert urådighet i seksjonen, må du alltid ha samtykke fra den som eier urådigheten.

En urådighet har noen lagt inn for å sikre at det ikke skjer noe med seksjonen underveis i en prosess, for eksempel i forbindelse med et salg av seksjonen. Urådigheten er tinglyst som en heftelse på seksjonen og fungerer som en tinglysingssperre. Reseksjoneringen kan ikke tinglyses før tinglysingssperren er opphevet, eller før den som eier urådigheten, har samtykket til reseksjoneringen.

I noen tilfeller trenger du samtykke fra den som har pant i seksjonen som endres. Vanligvis er banken din panthaver. Eksempler på når det er nødvendig med samtykke fra panthaver:

  • Du skal overføre deler av din seksjon til en annen seksjon, eller til fellesarealet.
  • Din seksjon deles i flere seksjoner.
  • Din seksjon slås sammen med en annen, og din seksjon blir slettet.
  • Din seksjon slås sammen med en annen, og den andres seksjon blir slettet.
  • Din seksjon endrer formål fra bolig til næring, eller fra næring til bolig.

Du kan lese mer om når det er nødvendig med samtykke fra panthaver i Kartverkets rundskriv til tinglysingen, kapittel 12.2 problemstilling 2.

Vi anbefaler at du bruker maler for samtykke under. Da unngår du feil, og saksbehandlingen går raskere. Hvis vi får et samtykke med feil, vil hele søknaden bli avvist av Kartverket, noe som vil forsinke søknaden med minimum to uker.

Lever søknadsskjemaet med vedlegg

Du må levere søknadsskjemaet med vedlegg til Plan- og bygningsetaten per post eller ved oppmøte hos oss.

Du kan ikke levere søknaden digitalt, fordi søknaden må ha originale signaturer. Årsaken til at søknadsskjemaet må ha originale signaturer, er at det skal tinglyses som et dokument etter at vi har fattet vedtak om reseksjonering.

Finn postadresse og besøksadresse til Plan- og bygningsetaten.

Hva skjer etter at du har levert søknaden?

Når søknaden er mottatt, har kommunen 12 uker på å fatte vedtak i saken, og registrere seksjonene i matrikkelen. Registrering i matrikkelen betyr at hver seksjon får et eget seksjonsnummer i matrikkelen (eiendomsregisteret). Etter at vedtaket er fattet, vil det påløpe en klagefrist på 3 uker. Når denne fristen er utløpt, sender vi saken til Kartverket for tinglysing. Når seksjoneringen er tinglyst, sender vi alle dokumentene tilbake til søker sammen med matrikkelbrev og faktura.

Hvis vi må etterspørre flere opplysninger i saken, tar vi kontakt med den som står oppført som innsender i søknadens punkt 1 (søker). Når det er lagt ved et følgebrev sammen med søknaden, vil vi kontakte den som har signert følgebrevet. Det skal kun være én søker/kontaktperson til saken.

Dersom dere skal fordele utearealer til seksjonene, må vi gjennomføre en oppmålingsforretning før vi kan føre seksjonene inn i matrikkelen og sende dokumentene til tinglysing. I en oppmålingsforretning blir grensene for utearealet til seksjonene endelig bestemt og målt opp i terrenget. Oppmålingsforretningen er normalt ferdigbehandlet innen 19 uker fra seksjoneringstillatelsen er gitt.

Om vinteren kan det være vanskelig å få gjennomført oppmålingsforretning på grunn av klimatiske forhold. Tidsfristen oppgitt ovenfor løper derfor ikke i perioden 15. november til 15. mars.

Hva koster det?

Saksbehandlingsgebyret for reseksjonering varierer utifra hvor mange seksjoner som skal endres, og om noen av seksjonene skal ha tilleggsareal i grunn.

Grunngebyr for seksjonering av inntil 4 seksjoner

Grunngebyret for reseksjonering av inntil 4 seksjoner er 16 220 kroner.

Tillegg for flere enn 4 seksjoner

Hvis det er flere enn 4 seksjoner på eiendommen som skal seksjoneres, må du betale et tilleggsgebyr på 300 kroner per seksjon fra seksjon 5 til og med seksjon 50. Hvis det er flere enn 50 seksjoner er tilleggsgebyret 150 kroner fra seksjon 51 til og med seksjon 100. Tilleggsgebyret kommer i tillegg til grunngebyret.

Andre tillegg

Hvis kommunen må på befaring i forbindelse med behandlingen av saken, tilkommer et tilleggsgebyr på 4630 kroner. Dersom eiendommen som seksjoneres er en anleggseiendom, påløper et tillegg på 3470 kroner. Det kan også påløpe andre tillegg ved behandling av søknaden.

Gebyr for seksjoneringssøknad som trekkes, avvises eller avslås

Hvis du trekker søknaden, eller hvis kommunen avviser eller avslår søknaden, må du betale en prosentandel av det totale saksbehandlingsgebyret i henhold til gebyrregulativet § 10-6.

Gebyrer hvis kommunen overskrider behandlingsfristen

Hvis saksbehandlingen tar mer enn 12 uker, får du 25 prosent rabatt av saksbehandlingsgebyret for hver påbegynt uke etter dette i inntil 4 uker.

Skal seksjonene ha tilleggsareal i grunn?

Hvis utearealer på eiendommen skal fordeles til en eller flere seksjoner som tilleggsareal i grunn, må du betale et gebyr for oppmåling av utearealene. Dette gebyret kommer i tillegg til gebyret for behandling av søknaden om seksjonering. Les mer om seksjonering av uteareal og hva det koster.

Fullstendige priser

Gebyr og tinglysning og matrikkelbrev

  • Gebyr for tinglysing av seksjoneringen er 585 kroner.
  • Matrikkelbrev koster fra 175 til 350 kroner per stykk.

Hvem mottar fakturaen?

Vi sender faktura til den som står oppført som innsender i søknadens punkt 1 (søker). Når det er lagt ved et følgebrev sammen med søknaden, sender vi fakturaen til den som har signert følgebrevet.

Hvis du ønsker at faktura skal sendes til en annen, må du opplyse i følgebrevet om hvem som skal motta faktura. Om du har oppgitt en annen fakturamottaker i følgebrevet, må vedkommende bekrefte med signatur at hen skal motta faktura. Hen må også oppgi hvilken adresse fakturaen skal sendes til. Du kan kun oppgi én fakturamottaker. Du kan ikke endre mottaker av faktura etter at saken er avsluttet.

Er ikke eiendommen seksjonert fra før?

Er ikke eiendommen seksjonert fra før, er det førstegangsseksjonering du må søke om.

Seksjonering av uteareal

Skal du bare endre fordelingen av utearealet til en allerede seksjonert eiendom, kan du lese mer om seksjonering av uteareal.