Oslofjorden

Oslofjordens tilstand

Oslofjorden regnes som en av Norges mest artsrike fjorder. Variasjon med øyer, holmer og skjær, og en mosaikk av grunne mudder- og sandflater, samt hardbunnshabitater, skaper rom for et rikt biologisk mangfold.

Fugler som fiskeørn, ærfugl, skarv og lomvi lever i og ved fjorden, og nyter godt av at flere øyer og holmer i fjorden er fredet i hekketiden. Ser vi under vannoverflaten finner vi arter som krill, blåskjell, flerbørstemark, hummer og et rikt utvalg av fiskearter som berggylt, torsk, makrell og tangsprell. Tang og tare produserer oksygen, binder CO2 og næringssalter og fungerer som skjulesteder og oppvekstområder for flere marine arter. I Oslofjorden kan man til og med finne sjøpattedyr som sel. Vi ønsker at fjorden skal være tilgjengelig for alle arter, både dyr og mennesker, men vi må også være bevisst at det er et skjørt økosystem.

Oslofjorden er ikke død, men den er i dag under sterkt press. Det er en bynær fjord som er omringet av høy befolkningstetthet. Det bidrar til press på det rike biologiske mangfoldet som lever i og av fjorden. Store deler av Oslofjorden har “moderat økologisk tilstand”, som betyr at fjorden viser tegn på endringer som følge av menneskelig aktivitet. Det er dessuten dårlig kjemisk tilstand flere steder. Viktige nøkkelarter og økosystemer som torsk, tareskog og ålegrasenger er i nedgang. Overgjødsling fører til at oksygennivået i bunnvannet enkelte steder er så lavt at det ikke går an å leve der, samtidig som miljøgifter slippes ut og gjør at fisk og skalldyr i deler av fjorden ikke kan spises.

Tilførsel av næringsstoffer fra båtseptik og renseanlegg, tilførsel av miljøgifter fra veinettet og båtpuss, nedbygging av kystlinjen og forsøpling er noen av hovedutfordringene fjorden står ovenfor.

Tiltak for å heve miljøkvaliteten

På tross av alle utfordringene Oslofjorden står overfor, så er det ikke for sent å snu utviklingen. Det gjøres mye for å bedre tilstanden i fjorden, både på statlig, regionalt og frivillig basis.

I Oslo kommune gjøres det grep for å minimere mengden av forurensning ut i fjorden og for at det skal bli bedre for planter og dyr å leve i fjorden vår. For å bedre miljøtilstanden i fjorden er det viktig med både direkte tiltak i fjorden, samt tiltak som forbedrer vannkvaliteten i vannforekomster oppstrøms i hele fjordens nedbørsfelt.

Oslo kommune har utarbeidet en egen tiltaksliste for Oslofjorden. Under er noen av tiltakene som jobbes med for å heve miljøkvaliteten.

Redusere tilførsel av næringsstoffer

• Rehabilitere og fornye avløpsnettet
• Gjennomføre separeringsprosjekter for å unngå at avløp og overvann går i samme rør
• Etablere septikmottak for fritidsbåter

Redusere tilførsel av miljøgifter og mikroplast

• Utrede rutiner for tømming av sandfang og gjennomføre pilotprosjekter for rensing av forurenset overvann

• Videreføre snøsmelteanlegget (snølekteren) for smelting og rensing av smeltevannet før utslipp til fjorden

• Overvåking og etterdrift av de nedlagte kommunale avfallsdeponiene Rommen og Stubberud, samt den nedlagte private avfallsfyllingen på Kjelsrud.

Habitatforbedrende tiltak

• Kartlegge og bekjempe fremmede marine arter, bl.a. stillehavsøsters og havnespy

• Reetablere ålegrasenger innenfor Oslo kommunes grenser

• Sikre viktige naturforekomster også i sjø i kommunal arealplanlegging

Marin forsøpling

• Gjennomføre systematisk strand- og elverydding gjennom hele året.

• Kartlegge havbunnen for marin forsøpling langs kaiene og øyene blant annet med undervannsdrone

• Få på plass smarte avfallsbeholdere langs kaikanten og i bybildet

Overvåking av vannkvalitet

• Overvåkning av vannkvalitet i vannforekomster i Vannområde Oslo

• Deltagelse i overvåkning av indre Oslofjord i regi av Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord

I 2021 vedtok regjeringen en femårig tiltaksplan med mål om å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden. Oslo kommune rapporterer på flere av disse tiltakene. Du kan lese mer om den statlige tiltaksplanen på Miljødirektoratets sider.

Koordineringen av tiltaksgjennomføring i Oslo kommune ligger til Vannområde Oslo.

Ålegrasprosjektet

Ålegras er en vannlevende blomsterplante som kan vokse i tette bestander kalt ålegrasenger. Ålegrasenger er en viktig naturtype på grunt vann, da de bidrar til et rikt biologisk mangfold. De fungerer som skjulested og oppvekstområde for arter som torsk og ål, og er et viktig matfat for torsk, ørret og krabber. Noen arter lever faktisk utelukkende her. I tillegg lagrer den CO2, renser vannet for næringssalter som nitrogen og fosfor og tilfører oksygen ned i sedimentene gjennom sine røtter. Dessverre ser vi en nedgang i forekomsten av ålegras i Oslofjorden.

I 2021 igangsatte Oslo kommune et pilotprosjekt som skulle undersøke om det er mulig å reintrodusere ålegras i Oslo kommune. Friskt ålegras ble hentet fra ålegrasenger i Bærum, og plantet ut ved Gressholmen og Frognerkilen i Oslo. Ålegrasengene ble jevnlig undersøkt, og etter to sommersesonger og en vintersesong, viser resultatene at noe av ålegraset har overlevd der de ble plantet ut. Oslo kommune skal derfor oppskalere prosjektet i 2024.

Slik kan du bidra

Vi har alle et ansvar for å bidra til at Oslofjorden skal være et sunt og rikt økosystem. Her er noen måter du kan hjelpe Oslofjorden.

Ikke fiske torsk

Det er forbudt å fiske torsk hele året i Oslofjorden. Dette er fordi torsken som lever her er i sterk tilbakegang, og det er derfor innført et sterkt vern for å snu denne trenden.

Skulle du få torsk på kroken, skal du løsne kroken forsiktig fra fisken og sette den ut i sjøen igjen.

Fett-vett og do-vett

Heller du matfett i doen eller vasken, vil fettet stivne og potensielt føre til tette rør. Tette rør kan føre til ødelagte pumper i avløpssystemet, som igjen kan føre til at kloakk havner i fjorden. De eneste som blir glade for matfett i rørene er rotter, og de vil vel ikke at skal komme på besøk?

Husk også at det kun er tiss, bæsj og dopapir som skal i do. Kastes det andre ting i do, som våtservietter, linser eller q-tips, kan også dette føre til tette rør. Dessuten vil avfallet føre til utslipp av mikroplast.

Forhindre marin forsøpling og utslipp av mikroplast

Marin forsøpling er et svært alvorlig miljøproblem, og er en trussel mot dyreliv i og langs fjorden vår. Dyr kan spise eller vikle seg inn i plast og annet avfall, og plasten vil dessuten over tid brytes ned til mikroplast. I tillegg til avfallet som dumpes direkte i fjorden, kan forsøpling på land havne i fjorden ved hjelp av elver, vind, regn og overvann. Snus og sneip er en stor kilde til mikroplast.

Bilvask

Når det er på tide å vaske bilen, benytt deg av et bilvaskeri. Vasker du bilen på gata, vil det føre til av forurenset vaskevann kommer på avveie og kan havne i fjorden. Vaskevannet etter en bilvask kan nemlig inneholde tungmetaller, oljerester, drivstoffrester og forurenset veistøv

Frakobling av taknedløp

Ved mye nedbør eller snøsmelting kan avløpssystemet bli overbelastet, og kloakk kan havne i bekker, elver og fjorden. Vi må derfor unngå at regn og smeltevann kommer i avløpssystemet. Kobler du fra taknedløpet slik at regn- og smeltevann renner ut på eiendommen, vil du bidra til å minske belastningen på avløpssystemet.

Her kan du lese om hvordan du går fram ved frakobling av taknedløp.