Naturvennlig hage
En naturvennlig hage gir glede for både mennesker og naturen. Gjennom noen enkle grep kan du styrke det lokale økosystemet ved å legge til rette for at planter, insekter og andre dyr trives og får gode levevilkår. Tipsene passer for borettslag og hageeiere, men du kan også bidra som balkongeier.
Gi Oslonaturen plass i hagen
I en by som Oslo er det trangt om plassen. Folketallet øker stadig, men det er ikke bare mennesker som bor her; mer enn 13 000 andre arter har Oslo som hjem. Alle arter er avhengige av mat og levesteder, men det er ikke alltid lett å finne der husene står tett og byen preges av asfalt, glass og betong.
Ni av ti truede arter i Norge påvirkes negativt av arealendringer som følge av menneskelig aktivitet. En naturvennlig hage eller balkong kan derfor bli en kjærkommen liten flekk for både planter, sopp og dyr.
Ofte er det ikke så mye som skal til for å gjøre hagen din mer naturvennlig, men gevinsten er stor, både for oss og for naturen. Med en variert og litt mer rufsete hage med planter som blomstrer til ulike årstider, vil du tilby dyrelivet mat og bolig gjennom hele sesongen.
Insekter spiller en viktig rolle i vårt økosystem, og mange blomsterplanter er helt avhengige av insekter for å danne frø og spre seg. Insektene er i sin tur avhengig av plantene for mat og ly. Planter og frøblandinger vi finner i butikkene som merkes som "bievennlig", "sommerblomster", "nektarblomster" eller lignende, er ofte planter som ikke er kjente for Oslos insekter.
De ville insektene er ofte tilpasset helt spesifikke blomsterarter, og har derfor begrenset nytte av fremmede arter. Derfor er det viktig å tilrettelegge for et variert utvalg av planter som er naturlige for området, kalt stedegne eller hjemlige arter.
Slike Osloplanter er kortreiste, utgjør ingen økologisk risiko for norsk natur, og har egenskaper som passer insektenes behov. I tillegg vil plantene være tilpasset klimaet i byen vår, som betyr at plantene krever mindre stell. Stedegne planter er et godt tips for både naturen og den late!
Last ned liste over stedegne planter for Oslo (PDF).
Plantene i listen tiltrekker en rekke ulike insekter og andre dyr, og er viktige leveområder for mange arter vi ønsker å bevare i Oslo.
Unngå sprøytemidler, ugress er nyttig
Sprøytemidler kan være fristende for å bli kvitt ugress i hagen. Men ugress kan ofte være nyttige planter i naturen. Både løvetann og tistler er gode matkilder for insekter.
Sprøytemidler kan skade retningssansen og ta livet av insekter, og giften trekker ned i jord og vann. Bruk av sprøytemidler har også konsekvenser for andre dyr. Med færre insekter, blir det mindre mat for fuglene, for eksempel stæren som leter etter insekter i gresset.
En mer rufsete hage uten sprøytemidler vil ha flere insekter, også de som hjelper oss. Marihøna og andre rovinsekter spiser bladlus og andre arter som spiser opp plantene våre.
En variert hage uten sprøytemidler kan bli et robust økosystem, der ulike arter holder hverandre i sjakk.
Velg torvfri jord
Hvis du trenger jord til beplantning, velg torvfri og lokal jord. Torv er jord fra myr, og fremstilling av torvprodukter er med på å ødelegge myrene våre.
Myr er viktig som karbonlager, flomdemper og levested for mange arter, og må få stå i fred. Det dannes ca. 1 mm med torv i året på en gjennomsnittlig myr. Det betyr at det tar veldig lang tid for en myr å bygge seg opp igjen hvis vi gjør inngrep i den.
De fleste butikker har torvfri jord, og du kan også kjøpe torvfri jord og kompost, omdannet fra hageavfall, fra Oslo kommune.
Her kan du se utvalget av Oslojord, og hvordan du kan bestille jorden hjem.
Ikke kast hageavfall i naturen
Kaster du den visne hageplanten din utenfor gjerdet, kan den spre seg ut i naturen. Mange av artene som sprer seg raskest i naturen er fremmede arter som har forvillet seg ut fra hagene våre.
I naturen kan de fremmede artene fortrenge våre stedegne planter, for eksempel ved at de skygger dem ut, endrer jordsmonnet, eller at de sprer sykdommer. I videoen nedenfor ser du hvordan hageplanter som gravmyrt og fagerfredløs har spredt seg til en nærskog.
Oslo har flere hageavfallsmottak hvor du kan kaste hageavfallet ditt gratis. Hageavfall som leveres til gjenvinning blir kompostert, derfor må du ikke levere fremmede plantearter sammen med annet hageavfall.
Små mengder fremmede arter kan leveres i restavfallet, mens store mengder pakkes inn i tette avfallssekker og leveres til din nærmeste gjenvinningsstasjon.
Se video nederst i artikkelen om hvorfor du ikke skal kaste hageavfall i naturen.
Se oversikt over Oslo kommunes hageavfallsmottak.
Unngå fremmede planter med høy økologisk risiko
En fremmed art er en art som har kommet til et område ved menneskelig aktivitet, for eksempel en hageplante importert fra utlandet.
Mange av de fremmede hageplantene våre er vakre og mye brukt i hagene våre, men disse plantene er i mindre grad tilpasset vårt lokale klima og insekter, og de kan spre seg og utkonkurrere våre lokale, stedegne planter.
Noen av de fremmede artene har du kanskje hørt om, for eksempel stillehavsøsters, rynkerose eller hagelupin. Disse har en svært høy økologisk risiko – de kan påvirke det biologiske mangfoldet og økosystemene våre negativt.
Med flere fremmede arter i norsk natur, vil naturen vår kunne miste særpreget sitt. Noen fremmede arter sprer seg ikke så mye og har heller ikke stor negativ effekt på artene rundt seg, og har dermed en lav økologisk risiko. Men utfordringen med fremmede arter er at man sjelden kan vite på forhånd hvor mye en art vil spre seg i norsk natur og hvor stor negativ effekt den eventuelt kan ha.
Når en fremmed art først har etablert seg i vår natur, kan den være svært vanskelig å bli kvitt. Derfor er det best at vi heller satser på stedegne arter i hagen vår.
Bruk Osloplanter, samle frø fra stedegne arter
En stedegen plante er en plante som har kommet til et område uten hjelp av mennesker, og som har vært i Oslo i lang tid. Rødknapp, blåklokke, prestekrage, selje og rogn er eksempler på stedegne arter i Oslo.
En hage med stedegne plantearter er mest naturvennlig, fordi den tilrettelegger bedre for det lokale dyrelivet, og fordi den ikke innebærer spredning av fremmede arter til naturen. Siden stedegne planter er kortreiste, er sjansen mindre for at de har med seg plantesykdommer og parasitter.
Det er mulig å kjøpe blomsterengblandinger med frø fra norske engplanter som er tilpasset den landsdelen du befinner deg i, men det aller beste er å samle frø selv fra nærområdet. Høst bare frøene, ikke grav opp hele planter for å ta med deg hjem!
Siden det kan være vanskelig å vite hva som er stedegne og hva som er fremmede planter, har vi laget en liste over planter som er stedegne for Oslo.
Last ned liste over stedegne Osloplanter (PDF).
Lag din egen kompost
Å lage sin egen kompost er både et billig og kortreist alternativ til å kjøpe jord. Det er fantastisk bruk av ressursene som du allerede har i hagen, og for barna kan det være spennende for å lære mer om meitemarken; hagens flittigste gartner.
Fremmede arter bør ikke komposteres, men leveres som hageavfall i stedet. Vit hva du har i hagen din og hvor du skal kvitte deg med det.
Se video nederst i artikkelen om hvordan du lager din egen kompost.
Plant et rognetre eller seljetre
Rogn og selje er stedegne Osloarter som kan trives godt i hagen din. Høye trær er trygge hvilesteder for fuglene som besøker hagen, men trær er også et naturlig spiskammers.
Mange fugler liker rognebær, og flokker av sidensvans elsker rognebær når vinteren kommer. Selja bærer bud om vår med sine gåsunger, og treets pollen og nektar er viktig næring for insektene tidlig om våren.
Pass på robotgressklipperen
Mange uheldige piggsvin og andre små dyr i hager har blitt stygt skadet og drept av robotgressklippere fordi de ikke kommer seg unna.
Hold alltid øye med en robotgressklipper som er på, og klipp kun på dagtid når dyrene holder seg i ro. En annen grunn til å ikke bruke gressklipper så ofte, er at kortklipt gress tåler tørke dårligere.
Sett gjerne ut fuglemat om vinteren
Legger du ut mat til småfuglene om vinteren gir du fuglene et kjærkomment mattilskudd, og du får en unik mulighet til å bli kjent med noen av vinterfuglene våre. Gi dem variert mat, ikke bare brød.
Ta vare på hagens spiskammers, fra løvetann til bærbusker
Hagen vår byr på et flott spiskammers uten at vi trenger å kjøpe noe nytt. Vi vet at frukt og bær pollineres av insekter, så ta vare på frukt- og bærbuskene i hagen. Da får både insektene og vi glede av dem.
Om våren vil også løvetann gi kjærkommen mat for humler og andre insekter. Så la løvetannen blomstre i april, da er det få andre blomster, og vent med gressklippingen til den begynner å sette frø.
Ta vare på gamle trær, og la døde stokker ligge
Gamle trær er både bolig, mat og skjulested for mange dyr. Har du et gammelt tre med grov bark, kan det gjemme seg insekter inni barken som meisefugler er glad i.
Inni gamle trær kan det være ganger som er gnagd ut av biller, som andre insekter, for eksempel bier, flytter inn i. Ikke fjern døde trestammer, de er svært viktige hjem for mange sopper og insekter.
Døde trær er ofte det mest levende i hele hagen. Særlig et gammelt eiketre kan huse et stort antall arter av sopp, insekter, mose og lav.
Mindre plen, mer blomstereng
Kanskje en liten del av hagen kan settes av til en litt mer rufsete flekk der gresset ikke klippes? Da kan plantene få blomstre fritt og lokke til seg insekter.
Det finnes mange frø som venter på å spire i plenen din, men følg med og luk bort fremmede arter med høy økologisk risiko. Disse trives også der ingen klipper plenen. Klipp gjerne blomsterenghjørnet ditt sent i juli eller i august, og fjern gresset etterpå.
Det var dette man gjorde før på gamle slåttemarker. Om du ikke ønsker å spare et hjørne som eng, kan det også hjelpe om du klipper gresset sjeldnere, slik at løvetann, prestekrager og liknende får mulighet til å blomstre.
Vil du vite mer om hvordan du går frem for å lage en naturvennlig blomstereng i Oslo? Da anbefaler vi Norsk institutt for bioøkonomi sin utdypende oppskrift på hvordan du kan etablere en naturvennlig blomstereng på Sørøstlandet, og Naturhistorisk museum sin oversikt over frøinnsamling og etablering av egen eng.
Sett opp fuglekasse, insektshotell eller flaggermuskasse
Store gamle trær med hulrom er mangelvare i naturen, men som en erstatning kan vi hjelpe både fugler og flaggermus, ved å sette opp en fuglekasse eller flaggermuskasse.
Et insektshotell kan også være til hjelp, men det bør ha en sørvendt plassering og kan være krevende å få til.
Humlekasser: Hjelp humla med bolig.
Lag skjulesteder og overvintringssteder for insekter og andre dyr
En rotete hage er en levende hage: La gjerne noe buskas være i hagen din, det er viktige tilholdssteder for smådyr.
En fuktig haug med stein, jord og løv kan bli overvintringssted for amfibier som for eksempel salamandere, og en sand- eller grushaug kan bli viktige reirplasser for insekter.
Det aller enkleste du kan gjøre er å ha plass til en løvhaug; slike løvhauger kan blant annet bli overvintringsplass for piggsvin.
Bruk regnvann til vanning
Bruk gjerne regnvann til å vanne med: Sett for eksempel en bøtte under takrenna, så sparer du vann til tørrere perioder.
Les mer om hvorfor vannsparing er viktig.
Sett opp et fuglebad
Et fuglebad eller en liten dam kan gi ferskvann til både fugler og andre dyr, og er ekstra viktig i tørkeperioder. Og få ting er så trivelig som å se fugler ta et bad!
Lag en dam for amfibier
Kanskje tar du på deg hagens største og mest spennende prosjekt; å lage en dam for amfibier. Mange av gårdsdammene våre har forsvunnet, så dette er et kjærkomment tiltak for å hjelpe amfibiene.
Det er en del arbeid med å lage en dam, men du kan bli belønnet med et rikelig dyreliv. Med en dam kan du skape et helt økosystem, hvor du kan få en rekke arter fra vannbiller til amfibier og vannplanter.
Den enkleste måten å lage en dam på er å grave ut et hull og forsegle det med et tykt lag leire. Legg gjerne ut steiner og kvist i dammen som de minste dyrene kan bruke for å komme seg opp igjen om de faller nedi.
Se tips til hvordan lage en hagedam.
Dyrebesøk i hagen
Når vi gjør hagen og nærmiljøet vårt mer naturvennlig, hender det at det også dukker opp arter som ikke alle er like begeistret for å få nært innpå seg. God tilgang på mat og ly kan føre til jordrotter, bråkete fugler eller rådyr som spiser opp alle løkplantene i bedet.
Uønskede besøk er det dessverre ikke alltid man får gjort noe med. Det er vanskelig å bare invitere noen arter inn, men ikke andre.
Dersom du har behov for råd og veiledning om planter, sopp og dyr i nærmiljøet kan du ta kontakt med Bymiljøetaten på postmottak@bym.oslo.kommune.no.