Fremmede arter

Oslo er en fantastisk artsrik hovedstad, men vi har også utfordringer knyttet til uønskede fremmede arter. Mange av de fremmede artene er problematiske fordi de sprer seg raskt, og utkonkurrerer stedegne arter. Det kan igjen true våre lokale økosystemer og rike biologiske mangfold.

Fremmede arter i Oslo

Det dukker stadig opp arter i Norge som stammer fra andre deler av verden. Disse artene er bevisst innført, eller har fulgt med som blindpassasjerer på reisene våre eller med varetransport. Noen av disse har etablert seg permanent hos oss og utgjør en trussel mot naturlig hjemmehørende arter. I Oslo utgjør for eksempel planteartene kanadagullris, fagerfredløs, kjempespringfrø, gravbergknapp og russesvalerot en stor trussel mot det biologiske mangfoldet.

Oslo er kommunen i Norge med flest registrerte arter, med over 13.000 unike organismer. Men Oslo er også kommunen med flest arter på Rødlista – en oversikt over arter som står i fare for utryddelse – og flest arter på Fremmedartslista – en oversikt over hvilken risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet. Over halvparten av alle de fremmede artene med høy og svært høy økologisk risiko som er registrert i Norge finner vi dessverre også i Oslo. Det betyr at naturmangfoldet mange steder er direkte eller indirekte truet på grunn av påvirkning fra fremmede arter.

Tall og statistikk om Oslos arter finner du på nettsiden Miljøstatus.

Innførsel av fremmede arter kan ha uforutsigbare og ofte uheldige konsekvenser. Mens noen arter har liten overlevelseskapasitet i nye miljøer, kan andre få en fordel siden de mangler naturlige fiender. Disse kan raskt utkonkurrere og true lokale arter. De fremmede artene kan ha med seg sykdommer de stedegne artene ikke tåler, konkurrere med de stedegne artene om vekstområder, eller krysse seg med stedegne arter slik at de genetiske egenskapene blir forandret.

Les mer om Oslos fremmede arter, og hvordan vi arbeider med å registrere og bekjempe dem.

Unngå spredning av fremmede arter

Det er veldig viktig at vi alle bidrar til å begrense spredningen av fremmede arter i Oslos natur. Dersom du har hage eller balkongkasser med planter er det noen ting du kan tenke på før du planter utendørs:

  • Kjøp aller helst stedegne planter: De er kortreiste og utgjør ingen økologisk risiko for norsk natur, og har egenskaper som passer andre lokale arters behov. For eksempel tilpasser insektene sin egglegging og flygetid med blomstringstiden hos plantene. I tillegg er norske engplanter konkurransesvake, noe som innebærer at ikke én art tar over enga, og de krever næringsfattig jord, noe som gjør at vi slipper å gjødsle.

  • Enda bedre enn å kjøpe planter, er å samle frø selv. Da vet du at plantene du planter ut har så lokal frøkilde som mulig, og at de er godt tilpasset Osloforhold.

  • Sjekk plantenes status på Fremmedartslista. Det er mange hagebutikker som selger blomster og planter som er fremmede arter, og mange hageeiere bytter planter seg imellom. Noen arter med svært høy økologisk risiko er til og med forbudt å plante ut.

  • Husk at trær og busker med saftige bær og frukter har utviklet seg nettopp for å spre frøene sine. Disse frøene kan transporteres langt i en fugle- eller revemage før de spres på nye steder.

  • Rydd godt opp etter hagearbeid: Pass på at du kvitter deg med hageavfall og ugress på en forsvarlig måte. Ikke kast hageavfall og jord i naturen.

Håndtering av jordmasser og hageavfall

Masser som jord, leire, sand, grus og flis kan ofte inneholde fremmede arter i form av bakterier og virus, parasitter, plantesykdommer, egg og larver fra snegler og insekter. De kan også inneholde plantedeler som kan gi opphav til nye planter; både frø, rotdeler, stengler og yngleknopper. Noen plantedeler kan overleve veldig lenge i jord mens de venter på å spire, og mange planter produserer opp til tusenvis av frø. Som hageeier er det derfor viktig at du gjør deg kjent med artene du setter ut i hagen, og er bevisst på at disse kan spre seg på flere måter.

Hvis du har planter som er vurdert til potensielt høy, høy eller svært høy økologisk risiko på Fremmedartslista, er det svært viktig at du fjerner plantemateriale fra disse på riktig måte:

Nærbilde av en rosa hagelupin med en humle som klatrer på planten
Visste du at..? Hagelupinen er vurdert til å ha svært høy risiko for norske økosystemer, og frøene fra denne planten kan ligge i dvale i jorda i flere tiår. Derfor sprer hagelupinen seg veldig raskt, og kan faktisk begynne å spire flere år etter hvis vi begynner å grave i eller flytte på jordmassene. Bilde: Tiril Myhre Pedersen, Oslo kommune

Meld inn observasjoner

Bymelding kan du melde ifra om du ser fremmede arter med høy og svært høy økologisk risiko. Da bidrar du til at kommunen får bedre oversikt over utbredelsen, noe som er et viktig ledd i bekjempelsen av artene.

Foreløpig kan du melde fra om følgende planter:

  • kjempebjørnekjeks/tromsøpalme

  • kjempespringfrø

  • legepestrot

  • parkslirekne/hybridslirekne/kjempeslirekne

  • russesvalerot

Hva skjer når hageplanter dumpes i naturen?

Mange hageplanter som hagelupin og fagerfredløs er vakre, men de er fremmede arter med svært høy økologisk risiko, som kan spre seg raskt og true artsmangfoldet. Jorden som følger med en plante kan også ha med seg plantesykdommer eller blindpassasjerer, slik som brunskogsneglen som irriterer mange hageeiere hvert år.

Se filmen under for å bli med Bymiljøetaten ut i et skogholt i Oslo, og lær om hvorfor det er problematisk at hageplanter havner i naturen.