Til innhold
Hvorfor kildesortere

Avfallet under kjøkkenbenken

Du trenger tre poser til avfallet ditt: grønn pose til matavfall, blå pose til plastemballasje og vanlig pose til restavfallet. Husk dobbel knute på alle poser før du kaster posene i avfallsbeholderen. Da sikrer du at avfallet holder seg i posen, slik at vi kan utnytte mest mulig av ressursene i det.

Kildesorteringsløsningen i Oslo med optisk sortering av grønne og blå poser, altså at maskinene "ser" hva slags farge posene har, er den beste for en stor by som Oslo. Plast er det materialet som er vurdert som best egnet til å tåle transport til og behandling ved sorteringsanleggene våre. Systemet i Oslo er basert på innbyggerne bruker plastposer fra matbutikken om igjen til oppsamling av restavfall.

Se hvordan du kan kildesortere avfallet ditt.

Matavfall

Det beste for miljøet er at vi spiser opp maten vår, og at det som faktisk er matavfall legges i grønn pose. De grønne posene blir sortert ut ved de optiske sorteringsanleggene og sendes videre Oslo kommunes biogassanlegg på Nes i Romerike der innholdet blir gjenvunnet til biogass og biogjødsel.

Ved å legge matavfall i grønn pose sørger du for at det kan bli til miljøvennlig biogass som brukes som drivstoff for blant annet busser og renovasjonsbiler i Oslo.
Stadig flere av Ruters busser kjører på biogass, og en buss kan kjøre 250 meter på mavfallet fra en  grønn pose. Det lages også biogjødsel, som sørger for at fosfor, nitrogen, kalium og andre næringsstoffer føres tilbake til jorda for produksjon av ny mat.

Det er kun det som har vært mat, som skal i grønn pose. Blomster inneholder ofte plantevernmidler og det kan ødelegge for prosessen med å lage biogass og biogjødsel. 

Plastemballasje 

Plastemballasje skal legges i blå pose. Veldig mye plastemballasje er ren, og kan legges rett i den blå posen. For eksempel er en salamipakke ren nok når den er tom. Er det produktrester igjen i emballasjen, skyller du med litt kaldt vann.

Når de blå posene er blitt sortert ut på et av de optiske sorteringsanleggene, er det Grønt Punkt Norge som tar vare på og sender plastemballasjen videre til gjenvinning, slik at den kan bli til noe nytt.

De blå posene er kun for plastemballasje, ikke produkter av plast som ødelagte leker, gummislanger eller oppbevaringsbokser av plast.  

Restavfallet

Den tredje posen i systemet i Oslo er restavfallsposen. I den legger du avfall som bleier, bind, sigarettrester, q-tips, stearinrester, ødelagte kulepenner, plastemballasje som er vanskelig å få ren rent og en vissen potteplante. Kaffe- og chipsposer som har aluminiumsbelegg skal også kastes som restavfall. Det samme gjelder andre snackposer og sauseposer som har aluminiumsbelegg på innsiden. 

Det er altså ikke så mye som skal i restavfallsposen. Likevel består en gjennomsnittlig restavfallspose i dag av 70 % av avfall som skulle vært sortert andre steder enn i restavfallet. Matavfall er det som i størst grad sorteres feil. Tekstiler, farlig avfall, glass- og metallemballasje og EE-avfall er eksempler på andre avfallstyper som skulle vært sortert andre steder.  

Restavfallsposen går rett til forbrenning ved Oslo kommune sine forbrenningsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud, der innholdet blir omgjort til strøm og fjernvarme. Det er derfor viktig å slanke restavfallsposen, slik at det som kan gjenvinnes, gjenvinnes.

Man vet aldri hvordan 
ulike avfallstyper reagerer med hverandre. Så hvis du er usikker, ta det med til nærmeste gjenbruksstasjon.

Lær mer om treposesystemet