Alpinanlegget i Grefsen- og Trollvannskleiva

Hvorfor gjør vi dette?

Dagens alpinanlegg har et stort behov for modernisering. Hensikten med arbeidet er å legge til rette for et oppdatert og utvidet sammenhengende alpinanlegg i Grefsen- og Trollvannskleiva, og gi anlegget mulighet til nødvendig utvikling.

Alpinbakkene i Grefsen- og Trollvannskleiva benyttes i all hovedsak av barn og unge i lokalmiljøet. I utformingen av alpinanlegget legger vi derfor spesielt vekt på et attraktivt og bredt tilbud for barn og unge. Det skal også være muligheter for fritidsaktiviteter, rekreasjon og friluftsliv i området.

Dagens anlegg

Oslo kommune eier grunnen, mens Oslo Skisenter AS drifter alpinbakkene.

Trollvannskleiva i dag

Det er to nedfarter i Trollvannskleiva. Østre bakke kalles Trollvannskleiva og er brattest, mens den vestre er Barnebakken. Nord for denne er det et skileikområde. Det er bra med areal i bunn av bakkene med god plass til opplæring og ulike aktiviteter.

Bakkene har hver sin tallerkenheis. Den lengste går fra bunn i bakken like ved Trollvann, opp kleiva og videre flatt mot Grefsenkleiva. Dette gjør at også Grefsenkleiva blir tilgjengelig fra Trollvannssiden. Den andre heisen er kortere, og betjener bare Barnebakken.

Grefsenkleiva i dag

Det er to hovednedfarter i Grefsenkleiva: Grefsenkleiva i nordøst og Familiebakken sørvest. Disse løper sammen i et litt flatere område der det er varmestue. Herifra og ned til bunnen er det en ganske slak nedfart (Til­bringer­bakken) til parkeringsplassen i bunn. Tilbringerbakken er smal og stanser brått i parkeringsplassen. Dette er en parkeringsplass som brukes året rundt.

Bakkene har to tallerkenheiser. En går langs Tilbringerbakken, mellom parkeringsplassen og opp til varmestueområdet, mens den andre går langs Grefsenkleiva til toppen av bakken. De fleste brukerne av anlegget kjører ikke helt ned, men benytter bare Familiebakken og Grefsenkleiva.

Illustrasjonen viser dagens situasjon for alpinanlegget i Grefsen- og Trollvannskleiva

Hva skal gjøres

Alpinanlegg og vintersportsaktiviteter

Grefsenkleiva forlenges med ny trasé ned til parkeringsplassen. Dette fører til at dagens turvei/langrennsløype og et bekkeløp må legges om.

Det planlegges nye stolheiser og nytt snøproduksjons- og lysanlegg. Det er ønske om å anlegge en kobling med en liten heis (ikke stolheis) mellom Grefsenkollen restaurant og Trollvannsområdet.

Deler av bakkene har i dag en uhensiktsmessig form med store groper som krever store snømengder for å kunne brukes. Det planlegges derfor terrengarbeider for å utjevne og fylle opp. Behovet for kunstsnø blir da redusert. Trollvann blir som i dag vannkilde for snøproduksjon.

Anlegget skal romme vintersportsaktiviteter som alpint, snøbrett, twin-tipp, breddeidrett, trening og vinterlek.

Grefsenkleiva: Størst endring planlegges i sør. Den blå streken viser planlagt heistrasé. Grønne streker viser lette, mindre bratte bakker. Svart strek viser en brattere, mer krevende bakke. Illustrasjon: Multiconsult Norge AS

Mulige nye bygninger, bevaring og rivning

Nederst i Grefsenkleiva kan det bygges ny varmestue. Det er også mulig å bygge nytt driftsbygg og varmestue nederst i Trollvannskleiva. Trollvannstua kan bygges på, men peisestua skal bevares. Mange av dagens bygg som er en del av anlegget kan rives.

Sommeraktiviteter

Om sommeren vil bakkene kunne brukes til aktiviteter som trening, turgåing, jogging, terrengsykling og utforsykling. De vil bli gresskledde, med mulighet for bruk som i dag.

Omlegging og gjenåpning av bekk

En av Hovinbekkens sidebekker er lagt i rør under parkeringsplassen nederst i Grefsenkleiva. Bekken planlegges åpnet ned mot Østreheimsveien. 

Bekken renner åpnet langs dagens turvei. Her må bekkeløpet legges om.

Parkering

Det er parkeringsplasser tilknyttet anlegget, men de blir raskt fulle på fine skidager. Det planlegges derfor for noe utvidet parkeringskapasitet ved Trollvann, men ikke ved Grefsenkleiva.

Det legges til rette for sykkelparkering, inklusiv egne parkeringsplasser for lastesykler.

Kulturminner

Innenfor planområdet er det funnet et automatisk fredet kulturminne, dyrkingsspor muligens brukt fra rundt år 1000.

Peisestua i Trollvannsstua, som ble bygget i slutten av 1800-tallet, er tatt med på Byantikvarens Gul liste over kulturminner.

Innenfor planområdet finnes også rester av hoppbakkene, Trollvannsbakken og Skeidbakken. Den første var i bruk på 1920 og 1930-tallet. Den andre ble bygd i 1950 og revet i 1966.

Vern av friluftslivsområde

Alpinanlegget grenser til et området som skal vernes.

Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) i Oslo og Viken har startet en prosess for frivillig vern av skogsområdet nord for Grefsenkleiva som friluftslivsområde. Haralds hytte ligger i dette området. Det er den eneste gjenstående uteliggerboligen som ble satt opp like etter krigen.

Vernet vil skje etter markaloven, og formålet er blant annet å sikre gammelskog som ligger nær bebyggelse og er mye brukt til friluftsliv og naturopplevelse. Vernearbeidet koordineres med detaljreguleringen for alpinanlegget i Grefsen- og Trollvannskleiva.

Rød skravur viser areal planlagt vernet som friluftslivsområde. Planområdet for alpinanlegget er vist med svart stiplet linje. Illustrasjon: Multiconsult Norge AS

Kart og illustrasjoner