Akersgata - gateopprusting

Hva skal vi gjøre?

Akersgata er en av de opprinnelige gatene fra Christian IVs byplan av 1624 som strekker seg fra Kontraskjæret og Akershus festning i sør til Hammersborg i nord. Dette prosjektet tar kun for seg de to kvartalene mellom Prinsens gate og Grensen, kalt Stortings- og Grensenkvartalet:

Grensenkvartalet har et trangt gatesnitt med en god del varelevering, mens Stortingskvartalet har et romslig gatesnitt, tilnærmet uten varelevering. Stortingskvartalet er i praksis stengt for vanlig bilkjøring, med heve-/senk-pullerter ved Karl Johans gate og ved Prinsens gate.

Prosjekteringsgrunnlag

De to kvartalene oppfyller i dag en ren transportfunksjon og fungerer som en viktig tverrforbindelse for gående og syklende gjennom sentrum. Strekningen er per i dag ikke tilrettelagt for sykkel, men som følge av sikringstiltak rundt Stortinget er kjørebanen i Stortingskvartalet i praksis forbeholdt syklende.

Stortingskvartalet har potensiale for økt byliv og opphold, mens det i Grensenkvartalet er så vidt trangt om plassen at det selv etter oppgraderingen vil være urealistisk at gata vil kunne oppfylle annet funksjon enn å være en transportstrekning.

Strekningen er regulert til «torggate», som er et relativt åpent reguleringsformål. Formålet innbefatter både kjørevei/fortau/gatetun/gangareal/gågate/sykkelvei/-felt/annen veggrunn og grøntareal. Tilrettelegging i form av sykkelgate er et hovedpremiss for prosjektet. Fortauet danner også en viktig gangforbindelse sentralt i Oslo sentrum. God funksjonalitet for disse to trafikantgruppene står sentralt i prosjektbeskrivelsen, i tillegg ønsket om å stimulere til økt byliv.

Overflatene

Det er planlagt at strekningen skal rustes opp med nytt dekke av naturstein. Fortau langs hele strekningen avgrenses med Oslokantstein mot veibanen.

I grove trekke inkluderer prosjektet en ombygging av hele gatebredden fra fasade til fasade med nødvendig utskifting av gatas bærelag og øvrig infrastruktur, samt mindre justeringer inn mot gatekryssene.

Alle tilgrensende gater og byrom; Wessels plass, Prinsens gate, Karl Johans gate, Grensen og Lille Grensen er opprustet med granittdekke. Målsettingen er å tilpasse utforming og estetikk i Akersgata til disse arealene.

Hva skjer når?

Forutsatt at vi får signert kontrakt med entreprenør høsten 2023 har vi nå forventninger om anleggsstart tidlig vår 2024. Entreprenør og Bymiljøetaten vil i samarbeid bruke vinteren til å detaljplanlegge arbeidene. Vi regner med en anleggsperiode på 12 -16 måneder.

Hvor skjer det?

Akersgata, på strekningen mellom Prinsens gate og Grensen

Hvorfor oppgraderer vi denne strekningen av Akersgata?

Gatenormalen for Oslo definerer oppbygging av sentrumsgater – minimumsbredde på fortau, sykkelfelt, vareleveringslommer og kjørefelt. I kvartalet fra Prinsens gate til Karl Johans gate, strekningen langs Stortinget, er det rikelig med plass til å oppfylle disse kravene. I kvartalet fra Karl Johan til Grensen er det derimot så smalt at det ikke vil være mulig å oppfylle alle kravene. Her må det prioriteres strengt når ny gateløsning skal utformes.

Overvannshåndtering

Akersgata er en asfaltert bygate hvor overvannet føres via sluk-system ned til det kommunale ledningsanlegget. Gata ligger i et lokalt toppunkt som medfører at det hverken går flomveier gjennom gata, eller at den mottar overvann fra tilstøtende arealer. Det er følgelig ikke registrert overvanns- eller flomproblematikk i Akersgata. Overvannet fra Grensenkvartalet er det liten anledning til å håndtere lokalt så det vil i stor grad føres inn i eksisterende ledningsnett i Karl Johans gate. I Stortingskvartalet legges det opp til å håndtere overvannet lokalt gjennom flere regnbed.

Under overflaten i de fleste sentrumsgater er det fullt av infrastruktur. Under Akersgata er det tilsvarende tett mellom kabler, rør, og kjellertilbygg som går under fortauene, kalt area. I tillegg er det bygget sjakter til T-bane, strømtrafoer og store kummer, som alt i alt byr på betydelige utfordringer ved graving i gata.

Belysning

Belysningsanlegget videreføres med samme prinsipp som i dag med allmennbelysning fra armaturer i wirestrekk. I tillegg til allmenbelysningen anbefales det å etablere flere Oslo-lamper, montert på master.

Vegetasjon

I fortauet langs Stortingets østfasade står det 8 trær; alle hestekastanjer. Fem av trærne er gamle, sannsynligvis fra slutten av 1800-tallet, mens tre trær ble plantet for cirka 20 år siden. I tillegg er det blomsterbed langs Stortinget. På Wessels plass er det relativt nyetablert beplantning i granittomrammede plantefelt; busker og noen mindre trær som bidrar til grønt tilskudd til Akersgata.
Prosjektet ønsker å bevare og bedre vekstvilkårene til trærne ved Stortinget, og utvider grøntfelt langs Stortinget til også å omfatte Kastanjetrærne.

I Grensenkvartalet begrenser vegetasjonen seg til to eksisterende enkeltstående gatetrær i overgangen mot Lille Grensen - én stor lønn og én litt mindre eik. Begge trærne har en bred granittkantomramming, som tjener som sittekant. Kanten hindrer overvann på fortau fra å komme treet til gode. Utover dette er det ingen annen vegetasjon.

Opphold og møblering

I Stortingskvartalet kjennes det åpent, romslig og lyst, selv om de gamle kastanjetrærne langs Stortingsbygningen bidrar til å skape skygge.

I den solrike, nordre del av kvartalet påvirkes stemningen av aktiviteten på Karl Johans gate og Egertorget som knytter seg til Akersgata. I søndre del av kvartalet åpner Akersgata seg mot vest og Wessels plass, også dette er et fint eksponert byrom med mye sol. Med unntak av granittkanter som rammer inn beplantning som brukes som uformelle sitteplasser er det ingen benker tilknyttet disse som er henvendt mot gaterommet.

Grensenkvartalet oppfattes i dag som litt trangt og mørkt, og det er lite som innbyr til opphold. Det finnes ikke benker, sykkelstativer eller annen møblering. Vest for den nordlige vareleveringslommen, i Lille Grensen, står det to fine trær. Hvert av trærne er utstyrt med en lav granittomramming som i praksis benyttes som uformell sitteplass. I Lille Grensen er det også en tilrettelagt sitteplass på et lite podie.

Gange og sykkel

Prosjektområdet inngår som en del av sykkelveinettet i Oslo. Prosjektet skal bidra til å nå målene om sykkelandel på 25 % i 2025 og at 75 % av sykkelveinettet er tilrettelagt med høy fremkommelighet og godkjent standard for trygghet og sikkerhet i 2025.

Akersgata er per i dag ikke tilrettelagt for sykkel. Utførte tellinger i Grensenkvartalet viser også innslag av fortaussykling. Med unntak av bysykkelstativet ved Lille Grensen er det per i dag ikke tilrettelagt for sykkelparkering langs strekningen. Hele strekningen er tilrettelagt med tosidig fortau, men kvaliteten varierer langs strekningen. Langs østsiden av gata er fortauet gjennomgående med jevn bredde, mens det langs vestsiden brytes opp ved at fortauet føres bak vareleveringslommer og gjennom arkaden.

I Stortingskvartalet er fortauet lagt bak en rekke eldre trær. Dette gjør at ganglinjen brytes opp visuelt og fremstår som lite lesbar. Utførte tellinger viser at flertallet av de gående foretrekker fortauet på østsiden av gata i Grensenkvartalet. Totalt sett er det en betydelig overvekt av myke trafikanter i begge kvartalene der gang, sykkel og sparkesykler til sammen utgjør ca. 97 % av alle trafikanter. Flertallet av disse er fotgjengere.

Varelevering

Stortingskvartalet er stengt for biltrafikk med nedsenkbare pullerter. Betjening av næringslokaler langs østsiden av gata betjenes likevel i noe grad fra Akersgata.

Grensenkvartalet inneholder forretningslokaler på begge sider av gate langs hele kvartalet. Disse betjenes i dag fra vareleveringslommer langs vestsiden av kjørebanen. Utførte tellinger viser hyppig bruk av eksisterende lommer. Det legges opp til vareleveringslommer på 2,5 meters bredde som medfører at gata blir smalere enn 4 meter og at østre fortau får en bredde på mellom 2,5 til 2,9 meter. Man kan dermed hevde at varelevering er prioritert. Samtidig er dette grepet gjort for å hindre at varebiler parkerer på fortau som er uheldig for myke trafikanter.

Gravearbeider

Tiltaket innebærer i hovedsak grunne gravearbeider på cirka 50-60 cm i forbindelse med utskiftning av overdekningslaget. I tillegg innebærer tiltaket gravearbeider knyttet til VA-ledninger og nedsetting av kummer. Typisk gravedybde vil da være ned mot 2,0 m. I forbindelse med nedsetting av kummer kan det lokalt bli behov for graving inntil 3,2 m dybde, begrenset til to - tre steder. Dette anses i utgangspunktet som enkle gravearbeider.

Kontakt

Bymiljøetaten
Prosjektleder Ida Øvren
Telefon: 23 48 20 30
E-post: postmottak@bym.oslo.kommune.no