Til innhold
Slik bygger vi Oslo

Fornebubanen

Fornebubanen

Fornebubanen er den største T-baneutbygging i nyere tid. Etaten Fornebubanen skal på vegne av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune sørge for at den nye T-banen blir realisert.  

Kort om Fornebubanen

  • Fornebubanen er T-banestrekning fra Fornebu til Majorstuen, som knytter Fornebu-området i Bærum til Oslos T-banenettverk.
  • Strekningen er på ca. 8 kilometer.
  • Det skal bygges seks nye T-banestasjoner langs traséen.
  • Reisetiden fra Fornebu til Majorstuen er beregnet til 12 minutter.

Hva er Fornebubanen?

Fornebubanen er en ny T-banestrekning, som skal gå fra Fornebu til Majorstuen. Banen skal bygges i samarbeid med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. 

Den nye T-banen skal blant annet bidra til å:  

  • Sørge for en effektiv og god kommunikasjonsløsning for beboere i hele Osloregionen.
  • Redusere belastningen på overflatenettet i Oslo og Bærum.
  • Redusere fremtidig trafikkvekst.
  • Legge til rette for en bærekraftig og fremtidsrettet byutvikling langs traséen. 

Trykk på de ulike stasjonene i kartet for å se mer informasjon og bilder

Reisetid og kapasitet

Reisetiden blir på rundt tolv minutter, fra Fornebu til Majorstuen.

Et 6-vogns T-banetog med 8 avganger i timen kan frakte opptil 8000 mennesker per time. Fornebubanen vil dermed ha en kraftig positiv effekt på vei- og trafikkforholdene i området.

Hva skjer når?

  • Byggestart for Fornebubanen skal skje i mars 2020. Da starter forberedende grunnarbeider på Koksa, på Fornebu.
  • Byggetiden er anslått til om lag seks år. Banen er beregnet å stå klar for åpning i 2026/2027.
  • Reguleringsplanen for Oslo-parsellen ble vedtatt av bystyret i Oslo 30. januar 2018. Reguleringsplanen for den øvrige delen av banen ble ferdig behandlet i Bærum kommune i 2015. 
  • Forprosjekt og styringsdokument for Fornebubanen er nå ferdig utarbeidet, og prosjektet har vært gjennom en ekstern kvalitetssikring ("KS2").

Støy i byggeperioden

Det må regnes med noe støy under selve byggeperioden. Naboer og andre berørte parter vil bli varslet og holdt orientert under utbyggingsfasen.  

Hvor kommer Fornebubanen?

T-banetraséen skal gå i tunnel fra Fornebu til Majorstuen. I Bærum starter banen ved Fornebu senter, og har deretter to stasjoner på Fornebulandet før Lysaker stasjon. Strekningen i Bærum er 3,1 km lang. Etter Lysaker går banen inn i Oslo, og får stasjon ved Vækerø og Skøyen. Ved Majorstuen føres Fornebubanen inn på dagens T-banenett, slik at togene kan fortsette mot sentrum i det eksisterende T-banesystemet.
Stasjoner
Antall reisende per dagStasjonens dybde
Skøyen16 00043 meter
Vækerø400028 meter
Lysaker24 00045 meter
Fornebuporten800025 meter
Flytårnet12 00023 meter
Fornebu900012 meter

Punktene i kartet under er antatte stoppesteder, plasseringene av dem er omtrentlige. Du kan også se traséen i bildene øverst på siden.

Grunnerverv

Fornebubanen skal i sin helhet ligge under bakken, men det er likevel nødvendig med kjøp av areal og rettigheter eiendommer (grunnerverv). Dette gjelder spesielt nært stasjonsområdene, der rømningstunnelene kommer ut og arealer der Fornebubanen bygges i åpen byggegrop.

Det er 160 eiendommer i Oslo og rundt 40 i Bærum som berøres. Dette er både næringseiendommer og boliger. Av disse er det totalt ni boliger, alle lokalisert i Oslo, som må innløses i sin helhet og rives.

De resterende eiendommene er en kombinasjon av midlertidige erverv (grunn som er nødvendig mens anleggsarbeidet pågår) og permanente erverv (eiendommer som blir bedt om å avgi et mindre areal, for eksempel en stripe).

En grunnervervsprosess kan skje på tre forskjellige måter

  • Minnelig avtale: Sikring av de nødvendige rettighetene skjer som regel ved at vi inngår en frivillig avtale med den berørte. Avtalen som blir laget vil fastsette gjennomførings- og erstatningsvilkårene.
  • Forhåndstiltredelsesavtale: Partene inngår en avtale om gjennomføringsvilkårene. Partene overlater til skjønnsretten å fastsette erstatningsvilkårene.
  • Ekspropriasjon: Siste utvei er at Fornebubanen sørger for at det fattes ekspropriasjonsvedtak. Også her vil skjønnsretten fastsette erstatningsvilkårene.

Ved alle de tre fremgangsmåtene skal erstatningsvilkårene avgjøres ut fra "ekspropriasjonsrettslige prinsipper". Disse sier at alle har krav på «full erstatning» ved avståelse. Dette står i Grunnlovens §105. Med "full erstatning" menes at rettighetshaverne skal få dekket sitt økonomiske tap. 

Fornebubanen har fått fullmakt til å gjennomføre grunnerverv i Bærum kommune.

Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har fullmakt til å forhandle eller inngå avtaler om kjøp av grunn på vegne av Oslo kommune og bistår derfor Fornebubanen i de grunnervervsprosesser som er nødvendig i Oslo kommune. Totalt ti personer er involvert i arbeidet med grunnerverv.

Du kan lese mer om grunnervervet hos ByplanOslo

Hvorfor bygger vi Fornebubanen?

Fornebubanen er viktig for Osloregionens fremtidige vekst. Den skal sørge for en effektiv kommunikasjonsløsning for beboere i hele regionen.

På Fornebu planlegges det opp mot 20 000 nye arbeidsplasser. I kommunedelplanen for Bærum kommune er det foreslått å bygge mellom 9000–11 000 boliger på Fornebu, i tillegg til nye næringsarealer. 

For å redusere trafikken på veinettet er det avgjørende med et godt kollektivtilbud. Det skal også legges til rette for byutvikling langs traséen.  God mobilitet mellom boliger og arbeidsplasser har stor samfunnsmessig betydning.

Kostnad og finansiering

  • Byggekostnadene for Fornebubanen er estimert til drøyt 16 milliarder kroner. Dette tallet fremkommer i en ekstern kvalitetssikringsrapport (KS2) av prosjektet.
  • Etter planen legges det opp til statlig finansiering på 50 prosent, i tillegg til bymiljøavtaler, Oslopakke 3-midler og grunneierbidrag. Det er Oslo kommune og Akershus fylkeskommune som er ansvarlige for å sikre finansiering av Fornebubanen.
  • Oslo kommune og Akershus fylkeskommune skal fatte en endelig investeringsbeslutning om Fornebubanen medio 2019.

Når byggingen av Fornebubanen starter i 2020 er planen å ta i bruk flere nye klimaløsninger. Løsningene kan også komme naboene og anleggsarbeiderne til gode. De vil gi mindre støy og lokal forurensing fra anleggsplassene, i tillegg til å gi lavere utslipp av CO2 til atmosfæren.

Fornebubanen har nå fått statlig støtte til fire pionerprosjekter for mer miljøvennlig bygging. Målet er å minske utslippene fra anleggsplassene, fra håndteringen av alle steinmassene som bores og graves ut og fra betongen de skal bruke. Staten bidrar også med midler for at Fornebubanen skal finne ut hvordan det kan bli mindre plastavfall fra byggingen.

Til sammen 12,25 millioner kroner har Fornebubanen fått tildelt fra Miljødirektoratets Klimasats-støtte for 2019. 

Energi, transport og materialer

Når byggingen av Fornebubanen starter neste år er planen å ta i bruk flere nye klimaløsninger. Løsningene kan også komme naboene og anleggsarbeiderne til gode.  De vil gi mindre støy og lokal forurensing fra anleggsplassene, i tillegg til å gi lavere utslipp av CO2 til atmosfæren.

Fornebubanen har nå fått statlig støtte til fire pionerprosjekter for mer miljøvennlig bygging. Målet er å minske utslippene fra anleggsplassene, fra håndteringen av alle steinmassene som bores og graves ut og fra betongen de skal bruke. Staten bidrar også med midler for at Fornebubanen skal finne ut hvordan det kan bli mindre plastavfall fra byggingen.

Dette er områdene der Fornebubanen vil kutte i utslippene under byggingen:

Anleggsplassen

Dagens anleggsmaskiner går stort sett på diesel, og til tørking av betongstøp brukes også propan. Flere produsenter er imidlertid i gang med å utvikle nullutslippsmodeller. Fornebubanen skal kartlegge hvordan anleggsplassene kan kobles på både strøm- og fjernvarmenettet. Det vil gi grønn energi til graving, bygging og byggtørk. Vi skal også utrede hvor det er best å bruke avansert biodrivstoff. Neste skritt er å stille krav om at leverandørene bruker utslippsfrie eller fossilfrie maskiner der det er mulig. 

Massehåndtering

Om lag to millioner kubikkmeter stein, jord og slam skal fjernes og deponeres under tunellutgravingen. Jo lenger disse massene må kjøres på dieseldrevne lastebiler, jo større blir klimagassutslippene, luftforurensingen og belastningen på veiene. Fornebubanen skal utrede hvordan så mye som mulig av massene kan bli gjenbrukt og hvordan fraktdistansene kan minimeres. Vi vil også vurdere elektriske lastebiler til frakten.

Betong

Produksjon av sement og betong fører til store klimagassutslipp globalt. Fornebubanen ønsker å bruke lavkarbonbetong, der utslippene er langt lavere i produksjonen enn for vanlig betong. Både Munchmuseet og det nye hovedbiblioteket i Bjørvika er bygd med lavkarbonbetong. Fornebubanen har nå fått støtte til å undersøke hvilke typer lavkarbonbetong som egner seg til tunnelbygging og om den kan produseres lokalt. Klimasats-pengene vil også bidra til å kompensere for at den miljøvennlige betongen er dyrere.

Plast

I Norge antas det at byggenæringen står for omtrent en firedel av klimagassutslippene fra forbrenning av plast. I tillegg er det en risiko at plastavfall fra byggeplasser havner på avveie og forurenser naturen. For å minske dette vil Fornebubanen lete etter alternativer til plast i flere produkter som brukes til byggingen. Vi vil også planlegge for å redusere den totale avfallsmengden.

Hvem er ansvarlig?

Fornebubanen ble opprettet som en egen etat i januar 2017. Fornebubanen er et samarbeid mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Kontakt Fornebubanen

Direktør/etatssjef

Irene Måsøval

E-post

Prosjektleder

Ingeborg Krigsvoll

Telefon
21 80 21 80

E-post

Kommunikasjonsansvarlig

Line Fredriksen

Mobilnummer
913 62 254

E-post