Forklaringer på ord og uttrykk i et tariffoppgjør

Tariffoppgjør

Tariffoppgjør er forhandlinger om revisjon av tariffavtaler. Disse forhandlingene kalles også lønnsoppgjør. Det er hovedoppgjør og mellomoppgjør annethvert år.

Hovedtariffoppgjør

Annet hvert år er det hovedtariffoppgjør. I tillegg til lønnsendringer reforhandles tariffavtaler som er sagt opp til utløp 30. april. Disse fremkommer i all hovedsak i Dokument 25, «Oslo kommunes overenskomster med arbeidstakerorganisasjonene».

Mellomoppgjør

Annet hvert år er det et såkalt mellomoppgjør. Mellomoppgjøret, eller justeringsoppgjøret som det også kalles, innebærer at Oslo kommune forhandler med forhandlingssammenslutningene om eventuell lønnsregulering for 2. avtaleår.

Teknisk beregningsutvalg (TBU)

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) bidrar til at partene i arbeidslivet og myndighetene har et best mulig felles grunnlag for å vurdere situasjonen i norsk økonomi. I utvalget sitter representanter for arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene, staten og Statistisk sentralbyrå. TBU analyserer og presenterer statistikk om lønnsutviklingen, prisutviklingen (inkludert en prisprognose for inneværende år), utviklingen i konkurranseevnen i Norge, og utviklingen i norsk og internasjonal økonomi. Utvalget skal legge fram et best mulig tallmateriale for at man kan unngå uenighet mellom partene i lønnsoppgjørene om den økonomiske situasjonen.

Frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen er en viktig del av den norske lønnsdannelsen og innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først. Resultatet/rammen her er normgivende for øvrige forhandlinger, blant annet for offentlig sektor.

Kjøpekraft

Kjøpekraften påvirkes primært av lønns- og prisutviklingen. Økt kjøpekraft betyr at lønnen øker mer enn prisene. Redusert kjøpekraft betyr lønnen øker mindre enn prisene.

Ramme (årslønnsvekst)

Rammen i et tariffoppgjør er den totale økningen i gjennomsnittslønnen fra et år til det neste. Rammen for et tariffoppgjør består av flere elementer og inkluderer fremforhandlede tillegg, lønnsoverheng og glidning.

Glidning

Lønnsglidning er lønnsvekst som kommer i tillegg til det partene har forhandlet seg frem til. Det er flere årsaker til glidning; ansiennitetsopprykk, tillegg gitt lokalt, turnover hvor nyansatte som kommer inn med høyere lønn, stillingsbytte med høyere lønn osv. Tall for lønnsglidningen er et anslag basert på historiske data.

Overheng

Overheng er definert som forskjellen mellom lønnsnivået ved utløpet av et år i forhold til gjennomsnittsnivået for hele året. Overheng oppstår fordi lønnstillegg kan gis på ulike tidspunkt i løpet av året og jo senere på året et lønnstillegg gis, jo større blir overhenget til året etter. Størrelsen på overhenget får derfor betydning for hvor mye som er disponibelt for nye lønnstillegg.

Økonomien i et tariffoppgjør

I et tariffoppgjør forhandles det om årslønnsvekst. Årslønnsvekst sier noe om hvor mye gjennomsnittlig årslønn øker fra det ene året til det neste og omtales som rammen for oppgjøret.

Rammen for et oppgjør er summen av flere økonomiske elementer:

Overheng

+ Lønnsglidning

+ Forhandlede tillegg (*):

1. Tillegg på lønnstabellen
2. Sentrale lønnsmessige tiltak
3. Lokale forhandlinger
4. Endringer i godtgjørelser i andre bestemmelser

_______________________________________________________________

= Ramme for oppgjøret

(*) Partene kan i forhandlinger bli enige om å bruke midler på ulike elementer. Virkningstidspunktet for tilleggene får betydning for hvor mye det bidrar til rammen (lønnsveksten). Eksempelvis vil tillegg på lønnstabellen fra 1. mai bidra med 8/12 deler (tillegget gjelder kun i 8 måneder det året det gis).

Dette betyr eksempelvis at et %-vis tillegg gitt på lønnstabellen ikke kan sammenlignes med oppgitt %-vis ramme for oppgjøret. Det er i tillegg slik at rammen (lønnsveksten) for et oppgjør er et gjennomsnitt. Dette innebærer at noen kan få mindre og noen kan få mer.

Her finner du mer informasjon om tariffoppgjøret 2024.