Rettigheter til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser i Oslo

Du har som bruker eller pårørende til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser, blant annet rett til helse- og omsorgstjenester, opplæring og økonomisk hjelp. Se også hva som er kommunens ansvar.

Rett til helse- og omsorgstjenester

    Du har som pasient og bruker eller pårørende rett til nødvendig helsehjelp eller helse- og omsorgstjenester, ifølge Pasient- og brukerrettighetsloven (Lovdata.no).

    Se helse- og omsorgstilbud som Oslo tilbyr barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser

    Omsorgstjenester som du har rett til er brukerstyrt personlig assistent, hjemmehjelp og støttekontakt.

    Helsehjelp kan bare gis med pasientens eller pårørendes samtykke, men det finnes noen spesielle unntak. Samtykket er gyldig når det er informert om alle sider ved helsehjelpen, som for eksempel relevante komplikasjoner.

    Allerede fra fylte 12 år har barn partsrettigheter om de forstår hva saken gjelder. Den helserettslige myndighetsalder er 16 år. Fra barnet er 16 år bestemmer de som hovedregel selv om de vil motta behandling og om foreldre skal informeres. 

    Har du som pårørende særlig tyngende omsorgsarbeid, skal du få tilbud om omsorgsstønad, avlastning og opplæring og veiledning, ifølge Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6.

    Se mer om journalinnsyn, barns særlige rettigheter og andre pasient- og brukerrettigheter på Lovdata.no:

    Rett til opplæring

      Barnehage

      Barn med nedsatt funksjonsevne skal få et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Dette skal kommunen sikre, ifølge barnehageloven § 19 g. Dette er den samme plikten som følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 20. Plikten gjelder tiltak som gjør det mulig for barnet å nyttiggjøre seg av barnehageplassen. Plikten omfatter blant annet bygningsmessige tilpasninger og ekstra bemanning. Plikten må ikke innebære en uforholdsmessig byrde for kommunen. I denne vurderingen tas det hensyn til effekten tilretteleggingen har for å bygge ned funksjonshemmende barrierer, men også kostnader og kommunens eller barnehagens økonomi. Er tilretteleggingen nødvendig for at barnet skal kunne benytte seg av barnehagetilbudet, skal det svært mye til før unntaket kommer til anvendelse.

      Retten til spesialpedagogisk hjelp er en annen rettighet som følger av barnehageloven § 19 a. Spesialpedagogisk hjelp skal bidra til barnets utvikling og læring slik at barnet blir bedre rustet til å begynne på skolen. Retten til spesialpedagogisk hjelp er en individuell rett som skal oppfylles uavhengig av kommunens eller barnehagens økonomiske situasjon. Avgjørende er at barnet må ha særlig behov for spesialpedagogisk hjelp. Særlig behov betyr at barnets behov må være mer omfattende enn behovet til barn på samme alder.
      En søknad om pedagogisk hjelp utløser en plikt for kommunen til å innhente en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Hjelpen kan gis i gruppe eller individuelt. Hvilken type hjelp som tilbys kommer an på barnets behov og om hjelpen bidrar til at barnet blir bedre rustet til å begynne på skolen. I den spesialpedagogiske hjelpen skal det også tilbys foreldrerådgivning. 

      Se opplæringstilbud som Oslo kommune tilbyr barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser
       

      Se mer om opplæringsrettigheter på Lovdata.no:

      Skole

      Den grunnleggende retten til grunn- og videregående opplæring er retten til «likeverdig opplæring». Dette betyr at alle skal gis like muligheter til opplæring uavhengig av individuelle forutsetninger. Retten til likeverdig opplæring gjelder uavhengig av skoleeiers økonomi. Tilpasset opplæring og spesialundervisning er virkemidler som skal sikre den enkelte elev likeverdig opplæring.

      Se opplæringstilbud som Oslo kommune tilbyr barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser
       

      Se mer om opplæringsrettigheter på Lovdata.no:

      Rett til økonomisk hjelp

      Har du barn med nevroutviklingsforstyrrelser, har du rett til økonomisk hjelp via ulike økonomiske ordninger, ifølge folketrygdloven.

      De økonomiske ordningene skal for eksempel kompensere for ekstra tid eller ekstrautgifter som brukes til pleie eller tilsyn av barn med nedsatt funksjonsevne. Økonomisk hjelp du har rett til å få:

      • Hjelpestønad
      • Forhøyet hjelpestønad
      • Grunnstønad innvilges av NAV
      • Omsorgspenger
      • Pleiepenger

      Se tilbud om økonomisk hjelp for familier med barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser
       

      Se mer om økonomiske rettigheter på Lovdata.no:

      Hva er kommunens ansvar?

      Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer hvilke tjenester kommunen plikter å tilby. Pasient- og brukerrettighetsloven regulerer pasient, bruker, pårørende sine individuelle rettigheter og deres klageadgang. 

      Kommunen skal yte helsetjeneste etter en rettslig minstestandard. Faglig normer definerer i stor grad hva som er rettslig minstestandard. I tillegg har kommunens ressurssituasjon også betydning. Men kommunenes ressurssituasjon kan ikke gyldig begrunne et tjenestetilbud som er under den rettslige minstestandarden.

      Kommunen har ikke en ubetinget plikt til å innvilge den omsorgstjenesten brukeren ønsker. Men tjenesten de tilbyr må anses som forsvarlig og må oppfylle den rettslige minstestandarden. I dette ligger også at kommunen kan legge vekt på ressursbruk så lenge tjenesten ellers oppfyller de lovpålagte krav.

      Samhandling og medvirkning

      For å få til et godt samarbeid mellom de ulike tjenesteyterne, har lovverket flere bestemmelser som skal sikre god samhandling. Den viktigste ordningen er retten til å få utarbeidet individuell plan (IP). Den finner du i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 og helse- og omsorgstjenesteloven kap. 7. Retten til IP oppstår når barnet har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunen har hovedansvaret for å utarbeide IP. Om dere ønsker skal kommunen også oppnevne koordinator som skal sørge for oppfølging og sikre god samordning av tjenestetilbudet. Se mer informasjon om individuell plan.

      Kommunens tjenester skal samarbeide med bruker og pårørende om utformingen av tjenestetilbudet, ifølge pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Det skal også legges stor vekt på hva bruker eller pårørende mener om tjenestetilbudet. Dette betyr at tjenestetilbudet så langt som mulig bør ta hensyn til barnets og familiens spesielle behov og ønsker. Kommunen skal anstrenge seg for å finne individuelt tilpassede løsninger.

      Kontakt

      Lurer du på hva du kan ha krav på, eller trenger du hjelp til å søke tjenester eller klage på avslag?
      Ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus