Ankomst av flyktninger i Oslo

Flyktninger fra Ukraina

Prosessen med å bosette flyktninger fra Ukraina er den samme som med flyktninger fra andre land.

Alle ukrainske flyktninger må registrere seg som asylsøker (politiet.no) for å få vedtak om opphold, og for å få tilgang til tjenestene de har rett på. Se vanlige spørsmål og svar om registreringen (politiet.no).

Utlendingsdirektoratet (UDI) tar imot asylsøkere ved Nasjonalt ankomstsenter på Råde i Viken. Siden det kommer mange flyktninger på kort tid, benytter UDI noen hoteller i Oslo som avlastningsmottak, i tillegg til det nasjonale ankomstsenteret på Råde.

Norge har innført midlertidig, kollektiv beskyttelse for flyktninger fra Ukraina. Midlertidig kollektiv beskyttelse gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Ukrainere som kommer til Norge nå, kan i første omgang få oppholdstillatelse i inntil et år.

Se prosessen for flyktninger med kollektiv beskyttelse (PDF).

Alternativ mottaksplass

Flyktninger som bor privat mens de venter på å få vedtak om opphold og bli bosatt i en kommune, kan søke UDI om å få dette godkjent som en alternativ mottaksplass. Hvis UDI og bydelen godkjenner søknaden får flyktningen de samme rettighetene som ved vanlig mottaksplass. Flyktningen kan oppsøke bydelen for å søke sammen med dem, eller søke UDI direkte.  

• Flyktningen kan bruke digitalt søknadsskjema (udi.no)
• Flyktningen må ha registrert seg som asylsøker (politiet.no)

UDI behandler søknaden. Hvis flyktningen har søkt sammen med bydelen, betyr det at bydelen har godkjent søknaden. Da vil også UDI godta søknaden med en gang. Hvis flyktningen søker UDI selv, sendes søknaden til bydelen der flyktningen ønsker å bo, og bydelen vurderer om de godkjenner.

Hva er alternativ mottaksplass? (udi.no)

Flyktningers vei til beskyttelse

Det er tre veier inn for flyktninger som kommer til Norge:

• Midlertidig kollektiv beskyttelse: Denne beskyttelsen gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Ukrainere som kommer til Norge nå, kan i første omgang få oppholdstillatelse i inntil et år.
• Overføringsflyktninger er flyktninger som bosettes i Norge direkte fra utlandet, etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). 
• Asylsøkere, som selv har kommet til Norge, har et kort opphold i et transittmottak før de flytter til et asylmottak i påvente av oppholdstillatelse og påfølgende tildeling av bosettingskommune.

Fra vedtak til bosetting i Oslo

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som ber kommunene om å bosette flyktninger. Flyktningene fordeles til kommunene, blant annet på bakgrunn av befolkningssammensetning og resultater i integreringsarbeidet. Kommunen mottar tilskudd fra staten for bosetting av flyktninger.

IMDi tildeler bosettingskommune til de flyktningene som får innvilget asyl. Det kan ta noe tid fra asyl er innvilget til bosetting skjer. Kommunen har ansvar for å skaffe bolig til de flyktningene som IMDi ber kommunen om å bosette.

Alle med oppholdstillatelse i Norge har full anledning til å bosette seg i en hvilken som helst kommune, men det forutsetter at de er økonomisk selvhjulpne. Flyktninger som flytter uten avtale med tilflyttingskommunen mister for eksempel retten til introduksjonsprogram.

Oppfølging av enslige mindreårige flyktninger 

Oslo bosetter hvert år enslige mindreårige flyktninger, men omfanget varierer. Så langt i 2022 har Oslo sagt ja til å ta imot 80 enslige mindreårige.

Avhengig av alder og behov bosettes barna i institusjon, bofellesskap eller fosterhjem.

Dette er unge mennesker som erfaringsmessig har ekstra behov for støtte og et godt nettverk i en avgjørende del av livet. Derfor fokuserer kommunen på å gi et godt tilbud innen skole- og fritidsaktiviteter, nettverksbygging, og etter hvert studier eller jobb.

Statsforvalteren i Oslo og Viken oppnevner en representant til den enkelte enslige mindreårige asylsøkeren, umiddelbart etter ankomst. 

Hvor mange bosettes i Oslo?

Bosatte flyktninger er flyktninger som har fått oppholdstillatelse og som bosettes i kommunen etter avtale med IMDi. Under følger en oversikt over hvor mange flyktninger som er bosatt hittil i år, og hvor mange som skal bosettes i Oslo i 2022.

Totalt antall flyktninger bosatt

Tabellen under vises antall flyktninger bosatt i Oslo hittil i 2022. Av personvernhensyn kan vi per nå ikke bryte tallene ned på bydeler.

Bosettingskvote fordelt mellom bydeler

Hvert år vedtar kommunen å bosette et visst antall flyktninger. I 2022 vedtok Oslo kommune å bosette 225 flyktninger før Ukraina-krigen. I mars vedtok kommunen å bosette totalt 2 000 flyktninger. Tabellen under viser hvor mange flyktninger bydelene skal bosette i 2022.

Antall flyktninger IMDi har bedt om at Oslo bosetter siden 2013

• 2013: 450
• 2014: 500
• 2015: 811
• 2016: 1000
• 2017: 850
• 2018: 300
• 2019: 250
• 2020: 137
• 2021: 206
• 2022: 2000*

*Oppjustert tall etter utbruddet av krigen i Ukraina.

Tall og statistikk over integreringen i Oslo kommune (imdi.no)

Koordinering i kommunen

Byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester har det koordinerende ansvaret for bosetting og inkludering av flyktninger i Oslo.

Arbeidet med å legge til rette for rask bosetting og inkludering av flyktninger i bydelene gjennomføres i samarbeid mellom virksomhetene i sektorene for helse, eldre og innbyggertjenester, oppvekst og kunnskap og næring og eierskap. 

Vil du bidra med å bosette flyktninger i Oslo?

Du kan leie ut bolig, stille som fosterhjem eller verge.

Du kan bidra gjennom frivillig arbeid.