Til innhold
5. Eldre, helse og arbeid – bydelene

5. Eldre, helse og arbeid – bydelene

5.2 Byrådets ambisjoner for eldre, helse og arbeid

Byrådets visjon er en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle.

Barn og unge skal ha en trygg oppvekst, og alle innbyggerne skal oppleve at de bor i gode nabolag. Byrådet vil motvirke ensomhet og diskriminering, fremme inkludering og fellesskap, utjevne sosiale ulikheter og helseforskjeller. Velferdstilbudet og kommunens forebyggende arbeid skal fremme god helse i befolkningen, og mennesker som lever i utsatte situasjoner skal få bistand ut fra sine behov.

Personer som står utenfor arbeid skal få muligheter til kompetanseheving for å komme i jobb og bli økonomisk selvstendige. Mennesker skal få hjelp til å mestre sine egne liv dersom de trenger det, og eldre skal kunne ha en aktiv alderdom og være sjef i eget liv. Byrådets satsing på 500 nye årsverk innen hjemmebaserte tjenester er et sterkt uttrykk for denne ambisjonen.

Byrådet vil legge til rette for at innbyggerne opplever likeverd, mestring og kontroll over eget liv. Tjenestene skal være sammenhengende og koordinerte, og det er kommunens jobb å sikre gode overganger. Standarder for tjenestene skal bidra til riktig kvalitet og likeverdige tjenester i hele byen.

Byrådet vil fremme mangfold, inkludering og fellesskap. Å stå utenfor fellesskapet kan gi økte helseutfordringer, som fører til at kommunen må bruke betydelige ressurser på å reparere skade fremfor å forebygge. Utenforskap kan også føre til at folk velger å oppsøke alternative fellesskap som står i opposisjon til et storsamfunn de opplever at har sviktet. De siste årene har det vært tendenser til økende uro og kriminalitet i Oslo. Oslo må ikke havne i en situasjon der gjengkriminalitet og opprør mot storsamfunnet forplanter seg. Oslo tar nye grep for å sikre at gruppen innbyggere som står utenfor ikke får vokse videre. Våren 2019 ble SaLTo handlingsplan for å forebygge og redusere gjentatt kriminalitet blant unge i Oslo 2019 – 2021, godkjent i Politirådet i Oslo. Tiltakene i planen vil gi tett oppfølging av unge i målgruppen og et målrettet samarbeid mellom kommunen og politiet. Byrådet vil også satse på å inkludere og aktivisere flere i arbeid. Dette gjelder særlig ungdom. Prinsippene som ligger til grunn for OXLO Extra Large – En by for alle skal danne verdigrunnlaget for byens arbeidspolitikk. Byrådet fremmet våren 2019 Handlingsplanen Stolt og fri som skal bidra til å øke respekten for kjønnsmangfold i byen.

Hjemmet er rammen rundt hverdagslivene våre. Gode boliger og trygge nabolag er forutsetninger for stabile og gode oppvekstvillkår. En egen bolig er en forutsetning for å komme i arbeid, gjennomføre rehabiliteringsløp og for å være en aktiv deltaker i nærmiljøet. Byrådet vil jobbe for at innbyggerne får mulighet til å bo i boliger som fremmer psykisk og fysisk helse, utfoldelse og trygghet. Det skal legges til rette for boliger til mennesker med særskilte behov og boligsosiale tiltak som kan møte folks ulike behov. Byrådet satser i årets budsjett videre på ulike boligsosiale tiltak og investering i boliger. Byrådet sørger også for utbygging av nye tilrettelagte boliger og boformer hvor målet er kombinasjonen av frihet og trygghet.

De siste årene har det vært en utvikling og et skifte innenfor tjenestene på rusfeltet. Det har også vært bevegelse i den internasjonale, nasjonale og lokale ruspolitikken, der kunnskap og praksis understøtter at rusproblemer skal møtes med helsehjelp, ikke straff og fordømmelse. Byrådet adresserer utfordringene i ruspolitikken i den strategiske planen for rusfeltet som bystyret vedtok i 2018. Somatisk helse, psykisk helse og rus skal i større grad ses under ett. Hovedmålene for ruspolitikken er at færre innbyggere utvikler rusproblemer, og at innbyggere med rusproblemer får bistand ut fra sine behov til å leve et meningsfylt liv. Barn og unge som enten står i fare for å utvikle rusproblemer, eller som lever i familier med slike problemer, skal ha lett tilgang til hjelp. Det er et mål for byrådet at voksne i aktiv rus på sikt skal kunne nyttiggjøre seg av ordinære helsemessige og sosiale tilbud i bydelen der de bor. Byrådet vil fortsette å vri innsatsen fra institusjonsbaserte tilbud til helseorientert hjelp med vekt på hjemmebaserte tiltak i lokalmiljøet, egen bolig med oppfølging og tiltak som understøtter folks ressurser og egeninnsats.

Tillitsbasert styring og ledelse skal sikre kontinuitet i relasjoner mellom innbyggere og medarbeidere, myndiggjøre medarbeidere og bidra til å skape mer trygghet og økt kvalitet i tjenestene. Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid er kommunens største sektor og praksisen her preger kommunens arbeidsgiverpolitikk. Byrådet er opptatt av at innbyggere som har behov for kommunens tjenester skal ha faste medarbeidere å forholde seg til og at det skal være kontinuitet i tjenestene. Flere faste og hele stillinger samt reduksjon i bruk av innleie og timelønnet arbeidskraft, er nødvendig for å få til dette.

Oslo kommune skal være i front i kampen for et seriøst og anstendig arbeidsliv, og skal kontinuerlig arbeide for å motvirke og bekjempe arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og utnyttelse av arbeidskraft i sine leverandørkjeder. Bydelene og etatene skal følge opp Oslo-modellen i EHA-sektor og sektorspesifikke kontraktsvilkår. Rammebetingelsene for dette vil både være vilkår og krav som skal stilles i alle kommunens kontrakter, og en ytterligere spesifisering av vilkår og krav som skal bli ivaretatt ved kjøp av helse- og sosialtjenester.

Byrådet vil at alle innbyggerrettede tjenester som kan digitaliseres skal digitaliseres, den enkelte sitt behov skal være førende i den digitale utviklingen. Som en visualisering av dette målbildet har Oslo-innbyggeren «Tim» og hans digitale livsløp satt rammene for tjenesteutviklingen i sektoren. EHA-sektor representerer et bredt tjenestespekter og en nærhet til innbyggerne som er avgjørende for å avdekke behov og utvikle gode tjenester basert på denne innsikten.

Byrådet legger følgende tre styringsprinsipper til grunn for styringen av bydelene, Velferdsetaten, Helseetaten og Sykehjemsetaten:

1. Likeverdige tjenester

Velferdstilbudet og kommunens forebyggende arbeid skal fremme god helse i befolkningen og gi mennesker som lever i utsatte situasjoner bistand og støtte ut fra deres behov. Mange av tjenestene bydelene og etatene har ansvar for baseres på individuelle behov og krever en god dialog mellom tjenesteyter og innbygger. For byrådet er det viktig at personer som benytter tjenestene får likeverdige og kvalitativt gode tjenester, uavhengig av hvilken bydel de bor i og hvilken tjenesteyter de møter. Byrådet vil derfor utvikle standarder innenfor flere av sektorens tjenester. Standardene skal sikre likeverdighet, helhetlige tjenester og angi en kvalitetsnorm for tjenestene.

2. Tillit og handlingsrom

Mål- og resultatstyring skal ligge til grunn for styring og oppfølging av byrådets overordnede mål, ref. Instruks for virksomhetsstyring. Tillit som strategi og arbeidsform i styring får imidlertid konsekvenser for hvordan mål- og resultatstyringen skal praktiseres. Det skal legges mer vekt på tydelige mål, forventninger til resultater og effekter. Det skal legges mindre vekt på kontroll, detaljrapportering og måling av aktiviteter, tiltak og virkemidler. Tillit og handlingsrom handler også om hvordan kommunens tjenesteapparat møter befolkningen. Oslo skal være en åpen, demokratisk og ubyråkratisk kommune og være preget av tillit og nærhet mellom innbyggeren og kommunen.

3. Koordinering på tvers

I for mange tilfeller må brukerne av kommunens tjenester også koordinere sin egen sak på tvers av kommunens tjenester. Byrådet vil bryte ned sektorskiller og sikre at kommunen tar koordineringsjobben i større grad. Tjenestene skal være sammenhengende, med gode overganger mellom tjenestenivåene. Arbeid med digitalisering er viktig for å gjøre overgangen mellom ulike tjenester mer brukerrettet, smidig og effektiv.

Tabell 5.1 Byrådets mål for bydelene og de byomfattende tjenestene innen eldre, helse og arbeid

Mål

 

Virksomheter som bidrar til måloppnåelse

1

Innbyggerne skal møte sammenhengende og tilgjengelige tjenester der medarbeiderne har riktig kompetanse og nok tid

Bydelene, Sykehjemsetaten, Helseetaten, Velferdsetaten, Hjelpemiddelformidlingen Oslo kommune

2

Flere skal kunne bo trygt i eget hjem og leve selvstendige liv

Bydelene, Sykehjemsetaten, Helseetaten, Velferdsetaten, Hjelpemiddelformidlingen Oslo kommune

3

Flere skal oppleve god helse og mestring

Bydelene, Sykehjemsetaten, Helseetaten, Velferdsetaten, Hjelpemiddelformidlingen Oslo kommune

4

Andelen sysselsatte i Oslo skal økes

Bydelene, Velferdsetaten, Opplæringskontoret for helse- og oppvekstfag

5

Levekårsforskjellene skal reduseres

Bydelene, Helseetaten, Velferdsetaten

6

Innbyggerne skal ha mulighet til å delta, bidra og bli inkludert i fellesskap

Bydelene, Velferdsetaten

Mål 1 Innbyggerne skal møte sammenhengende og tilgjengelige tjenester der medarbeiderne har riktig kompetanse og nok tid

Byrådet er i ferd med å innføre standarder innenfor en rekke av tjenestene i EHA-sektor. Standardene angir en kvalitetsnorm, beskriver hvilke prinsipper og føringer som gjelder, og skal bidra til å sikre likeverdige, helhetlige og koordinerte tjenester over hele byen. Tjenestene i sektoren skal være sammenhengende og kunnskapsbasert. De skal utformes på grunnlag av forskning, medarbeidernes faglighet og innbyggeres erfaringer og behov.

Byrådet er opptatt av at innbyggerne skal motta tjenester der de er og at tjenestene skal være lett tilgjengelige. Innbyggere og samarbeidspartnere som henvender seg til bydelene om helse- og omsorgstjenester skal møte en samlet kommune. Innbyggere som tar kontakt med bydelene skal oppleve at det er «en dør inn» til bydelenes tjenester. Innbyggere skal møte medarbeidere med myndighet og kompetanse og som raskt kan avklare behovet for hjelp og tjenester uavhengig av alder og funksjon. Tilbudene skal henge sammen og være dynamiske. Det skal være samarbeid på tvers av bydeler og etater. Tjenestene skal basere seg på innbyggernes behov med utgangspunkt i spørsmålet «Hva er viktig for deg?». Byrådet vil at medarbeidere i de kommunale tjenestene skal evne å se den enkelte brukers behov samt være faglig oppdatert og arbeide tverrfaglig. Samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner og bruk av erfaringskonsulenter i tjenestene, skal bidra til å tenke nytt og gjøre nytt. For å fremme samarbeidet med pårørende vil byrådet innføre en standard for pårørendearbeid i helse- og omsorgssektoren i 2020.

Som følge av samhandlingsreformen er det flere multisyke og flere med kompliserte sykdomsbilder i sykehjem og helsehus. Eldre pasienter som skrives ut fra sykehus til helsehus og beboere med langtidsplass har omfattende behov for medisinsk behandling og avansert pleie. Dette medfører behov for høy medisinsk og pleiefaglig kompetanse samt kompetanse innen ernæring og legemiddelhåndtering.

Nye forskriftskrav gjør at Oslo kommune har fått lovpålagt sørge- for -ansvar for å organisere spesialistutdanning i allmennmedisin for leger som jobber klinisk i kommunen. For å opprettholde og sikre gode legetjenester i Oslo kommune, vil byrådet bevilge midler slik at etatene får refundert utgifter som følge av at leger må være under spesialistutdanning. Byrådet vil også etablere en permanent koordineringsenhet for spesialistutdanning av leger.

Oslo kommunes overordnede strategiske kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene gir viktige styringssignaler for arbeidet med kompetanseheving i tjenestene. Byrådet utarbeider nå et helhetlig kompetanseprogram som favner både tjenester i hjemmet, langtidshjem og helsehus. Sentralt i programmet står kompetansetiltak rettet mot nytilsatte, saksbehandlere og ledere med vedtaksmyndighet, tillitsbasert styring og ledelse, språkopplæring, autorisasjon av sykepleiere utdannet utenfor EU/EØ og spesialistutdanning for leger.

I et samarbeid mellom bydelene, Helseetaten, Sykehjemsetaten og spesialisthelsetjenesten, arbeides det for å sikre gode pasientforløp fra hjem til hjem. I tillegg til å sikre sammenhengende og tilgjengelige tjenester er gode pasientforløp et viktig tiltak for å bedre pasientsikkerheten.

Mål 2 Flere skal kunne bo trygt i eget hjem og leve selvstendige liv

Byrådet vil gi eldre som ønsker det mulighet til å bo trygt hjemme lengre. 500 nye årsverk i hjemmetjenesten skal være på plass innen utgangen av 2019. Tidligere innsats, aktivitetstid, økt dagaktivitetstilbud for hjemmeboende med demens, styrket rehabilitering og gode rehabiliteringsforløp, fallforebyggende tiltak og trygghetsskapende teknologi og andre velferdsteknologiske løsninger er viktige tiltak i byrådets eldresatsing. Byrådet vil at personer som trenger å bo på sykehjem skal komme til sykehjem som oppleves som et hjem, og ikke en institusjon. Den enkelte beboer skal være i sentrum og få mulighet til å leve etter egne verdier.

Utviklingen av Oslo til en aldersvennlig by fortsetter. Byens innbyggere skal oppleve at Oslo er en inkluderende og tilgjengelig by. Implementeringen av Handlingsplan for en aldersvennlig by videreføres av bydeler og etater i 2020. Dialog og innsats på tvers av sektorer skal stå sentralt i dette arbeidet.

Universell utforming av byen bidrar til at flere personer med funksjonsnedsettelser deltar aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Bydelene skal følge opp målsettingene i Felles prinsipper for universell utforming av Oslo kommune som ble revidert i 2018, i samarbeid med innbyggerne, eiendomsforetakene og Bymiljøetaten. Helseetaten og bydelene arbeider videre med å implementere fallforebyggende tiltak.

Ruter aldersvennlig transport bidrar til at eldre kan opprettholde et aktivt liv. Tilbudet forebygger ensomhet og isolasjon. Forsøket viser seg også å fungere som en bro mellom eksisterende kollektiv tilbud og TT- ordningen i Oslo. Ruter aldersvennlig transport er et tilbud i bydelene Nordre Aker, Sagene og Vestre Aker. Forsøket videreføres i disse bydelene i 2020.

Byrådet vil at flest mulig skal kunne bo selvstendig, være deltakende og ta i bruk egne ressurser. Det boligsosiale arbeidet i bydelene videreføres slik at flere med boevne kan bosettes i egen eller leid bolig i bydelene.

Oslo har fortsatt en for stor andel av tilbudene til personer med rusproblemer knyttet til institusjonsplasser. Det er mange forhold som har bidratt til det. Ingen andre norske kommuner har det slik. Bydelene har mottatt økonomiske midler for å få til en ønsket vridning fra en institusjonsbasert tilnærming ved rusproblemer til en mer helseorientert hjelp med vekt på hjemmebaserte tiltak i lokalmiljøet med nødvendig oppfølging i trygge, permanente boliger. Dette bidrar til mindre særomsorg, mindre stigma og mer livskvalitet. Byrådet vil fortsette å vri innsatsen fra institusjonsbaserte tilbud til helseorientert hjelp med vekt på hjemmebaserte tiltak i lokalmiljøet, egen bolig med oppfølging og tiltak som understøtter folks ressurser og egeninnsats.

Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep i kommunens rusinstitusjoner. Arbeidet med oppgradering, vedlikehold og andre tilpasninger for at bygningsmassen skal være tilfredsstillende og mer i samsvar med behovene til de innbyggerne som trenger slike tilbud, videreføres. Byrådet har avsatt 200 mill. i perioden 2018–2021, altså 50 mill. årlig, til rehabilitering av rusinstitusjoner.

Mål 3 Flere skal oppleve god helse og mestring

God folkehelse er grunnleggende for byrådet, det skal være helse i alt vi gjør. Folkehelseplan for Oslo 2017–2020 (Byrådssak 10/17) Helse og trivsel for alle – vårt felles ansvar, har som hovedfokus at innbyggerne skal oppleve god helse og trivsel, være fysisk aktive og ta helsevennlige valg, uavhengig av hvem de er og hvor de bor i Oslo.

I satsningen Programfylke for folkehelsearbeid 2017–2021 deltar totalt syv bydeler i fire ulike program rettet mot innovasjon og kunnskapsbasert forebyggende og helsefremmende arbeid innen feltet psykisk helse og rus. Gjennomføring skjer i tett samarbeid med skoler, barnehager og tjenester i bydelene i tillegg til eksterne forsknings- og kompetansemiljøer.

Byrådet vil bidra til å gi eldre hjemmeboende med hjemmebaserte tjenester en bedre hverdag gjennom fellesskap, styrking av sosiale nettverk, mestring og deltakelse. Byrådets satsing på 500 flere årsverk i hjemmetjenesten, styrket rehabiliteringstilbud, bedre tilbud om hjelpemidler og et mål om at Oslo skal bli universelt utformet og være en aldersvennlig by, bidrar til at flere klarer seg på egen hånd.

Byrådet har innført aktivitetstid til brukere i hjemmebaserte tjenester slik at eldre kan få hjelp til å delta i sosiale aktiviteter og møteplasser på tvers av generasjoner. Dette bidrar til at eldre hjemmeboende kan få en bedre og mer aktiv hverdag.

Psykiske helseproblemer bidrar til betydelig helsetap, tap av friske leveår og tap av livskvalitet. I følge Folkehelseinstituttet vil en tredjedel av den norske befolkningen få en psykisk lidelse i løpet av livet. En psykt bra by – Strategi for psykisk helse i Oslo (Byrådssak 194/19), vektlegger hele livsløpet og gir retning og strukturelle føringer for tjeneste- og kompetanseutvikling. Lett tilgjengelige tjenester og lavterskeltilbud er viktige prinsipp, i tillegg til brukerdialog og mestringsfokus.

Rusproblemer skal først og fremst møtes som et helse- og sosialproblem. Tjenestene til personer med rusproblemer skal bidra til flere friske leveår og redusere negative konsekvenser av rusproblemer for den enkelte, familien og for samfunnet. Somatiske, psykiske og rusrelaterte helseforhold må i større grad ses i sammenheng. Tjenestene skal ha større fokus på aktiviteter, arbeid og sosial inklusjon. Med hjelp av øremerkede midler til bydelsnære tilbud til personer med rusproblemer vil byrådet at flere bydeler etablerer lokale møtesteder og aktivitetshus for målgruppa. Oslo skal være foregangskommune når det gjelder endringer som følge av ny statlig ruspolitikk i 2020.

Fra 2020 er det lovpålagt for kommunene å tilby dagtilbud for personer med demenssykdommer. For hjemmeboende personer med demens er interessebaserte dagsaktivtetstilbud viktig, samtidig som dette gir avlastning for pårørende. Både bydeler og Sykehjemsetaten har ulike tilbud for denne brukergruppen, og tilbudet utvides i 2020.

Ny standard for tjenester i hjemmet ble lagt frem sommeren 2019. Med denne standarden gir byrådet de som jobber i hjemmetjenestene et godt verktøy for å sikre gode tjenester og bidra til at innbyggerne blir sjef i eget liv. 2020 blir derfor et viktig år for enda bedre organisering av tjenestene til hjemmeboende i tråd med ny standard, økt bemanning og kompetanse.

For å sikre likeverdige, helhetlige og koordinerte tjenester i sykehjemmene igangsatte byrådet et arbeid med å utvikle en «Oslostandard for innhold og kvalitet i langtidshjem» i 2019. Ut i fra konseptet «Bedre Hverdagsliv» skal Sykehjemsetaten legge til rette for at beboerne med langtidsplass får leve det livet de er vant til. Dette gjelder både fysiske omgivelser og at beboerne tas med på avgjørelser som er viktig for den enkelte. Her er pårørende er en viktig støtte og ressurs. Sykehjemsetaten har fra 2019 økt innsatsen med å forbedre måltidsopplevelser for beboerne. Dette skal blant annet bidra til økt kompetanse om mat og måltider hos medarbeidere og enda bedre måltidsøyeblikk, bedre ernæring og større valgfrihet for beboerne. Langtidshjemmene har et bredt aktivitetstilbud, og samarbeider med ulike aktører i nærmiljøet, pårørende og frivillige. Det arrangeres kulturelle aktiviteter og trivselstiltak som skal bidra til en god hverdag for beboere i langtidshjem.

Mål 4 Andelen sysselsatte i Oslo skal økes

Byrådet vil jobbe for at den totale sysselsettingsandelen i Oslo skal øke, og at forskjellene i sysselsettingsandelen på tvers av bydelene skal reduseres. Økte krav til effektivitet og formalkompetanse gjør at flere med lav utdanning og behov for tilpasninger opplever å ikke få innpass i arbeidslivet. Byrådet vil derfor at flere voksne skal gis mulighet til å fullføre og bestå videregående opplæring. Byrådet vil videre at NAV skal benyttes som en rekrutteringskanal ved nyansettelser i kommunale virksomheter. Oslo-modellen skal benyttes ved anskaffelser, og arbeidsmarkedsbedriftene skal styrkes som kvalifiserings- og sysselsettingsarena. Byrådet vil styrke arbeidslinjen i Oslo og skal i løpet av 2019 legge frem en handlingsplan for å møte kompetansebehovet og øke sysselsettingen.

Digitalisering, automatisering og nye forretningsmodeller fører til at arbeidslivet krever høy evne til omstilling. Arbeidsplasser for de med lave formelle kvalifikasjoner forsvinner, samtidig som vi ser at nye yrker kommer til. Karriereveiledning er et viktig verktøy for å sikre at flere blir stående i arbeidslivet, spesielt i perioder med store omstillinger. I dag er det kun noen grupper i Oslo som har tilgang på gratis karriereveiledning. Byrådet vil derfor etablere et karrieresenter i Oslo som sikrer et likeverdig karriereveiledningstilbud til alle over 19 år.

Svake norskferdigheter er en av hovedårsakene til at mange innvandrere ikke får innpass i arbeidslivet. Dette er også en utfordring for noen av kommunens egne medarbeidere, fordi det i kommunens tjenester stilles økende krav til kompetanse, skriftlighet og omstillingsevne. Byrådet oppfordrer etatene og bydelene til å samarbeide med Oslo Voksenopplæring om norskopplæring til egne ansatte. Bydelene oppfordres også til å samarbeide med Oslo VO om yrkesrettet norskopplæring (YNO) til personer som er på tiltak i NAV.

Oslo er nå landets beste fylke til å få flyktninger i jobb og utdanning etter endt introduksjonsprogram, men forskjellene i resultatene på tvers av bydelene er for store. Byrådet har derfor utarbeidet en Oslostandard for introduksjonsprogrammet som alle bydeler skal implementere i 2019.

Byrådet vil at endrings- og mestringsarbeid ved rusproblemer skjer med utgangspunkt i hverdagslivet til personer med rusproblemer. Tjenestene skal derfor ha fokus på tilgang til aktiviteter og arbeid, sosial inklusjon og integrering i nærmiljøet. Aktivitet, sysselsetting og arbeid skal sidestilles med annen form for behandling og rehabilitering. Ansettelse av erfaringskonsulenter i tjenester innenfor rus og psykisk helse skal vurderes.

Byrådet vil at NAV anvender kvalifiseringsprogrammet og kommunale arbeids- og inkluderingsbedrifter, samt Nyttig Arbeid og mulighetene for «individual placement and support» (IPS) for at personer med rusproblemer skal kunne delta i det ordinære arbeidslivet.

Byrådet viderefører innsatsen for at flere mennesker med utviklingshemming eller lignende bistandsbehov, får tilbud om arbeid. I 2019 fikk bydelene midler til å kartlegge behovene og til å bidra til at egnede arbeids- og aktivitetstilbud tilbys slik at flere i målgruppen kommer inn i aktivitet og tilrettelagt arbeid. I tillegg deltar Oslo kommune i Arbeids- og velferdsdirektoratets 3-årige forsøk om kommunalt ansvar for flere tilrettelagte arbeidsplasser.

Rekrutteringsordningen for mennesker med funksjonsnedsettelser, gjelder alle kommunens virksomheter og innebærer at enkelte ordinære stillinger som utlyses forbeholdes mennesker med funksjonsnedsettelser. Alle virksomheter oppfordres til å lyse ut stillinger for arbeidssøkere med ønskede kvalifikasjoner samt funksjonsnedsettelser. Ansettelse av erfaringskonsulenter i tjenestene er en fin måte å få tak i erfaringskompetanse på. Erfaringskonsulenter vil kunne bidra med sine egne erfaringer.

Mål 5 Levekårsforskjellene skal reduseres

Byrådet vil føre en aktiv politikk for utjevning av sosiale forskjeller. En by med små forskjeller er en bedre by å bo i for alle. Arbeid er det viktigste virkemiddelet for å bekjempe fattigdom og ulikheter. Byrådet vil legge til rette for at flest mulig får et godt fotfeste i arbeidslivet gjennom å legge til rette for opplæring, språkutvikling, kvalifisering og aktive tiltak.

Alle barn skal ha en god oppvekst. Barn med foreldre som har en svak yrkestilknytning og er fattige over tid, vil kunne oppleve store levekårsproblemer. Byrådet vil at tjenestene skal innrettes slik at man i størst mulig grad bidrar til å bringe levekårsutsatte foreldre inn i kvalifisering, utdanning og arbeid.

Levekårsprosjektet (2018–2019) som særlig har vært rettet mot barnefamilier er under evaluering av forskermiljø. Rapporten vil foreligge i mars 2020. Byrådet vil forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn, unge og barnefamilier og forskningsresultatene skal brukes aktivt i NAV sitt arbeid med lavinntektsfamilier.

Folkehelsearbeidet skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller, med en særlig satsning på barn og unge. Folkehelseplan for Oslo 2017–2020 (Byrådssak 10/17) «Helse og trivsel for alle – vårt felles ansvar» er et viktig redskap for å redusere ulikheter i helse. Dårlige levekår øker risikoen for utvikling av psykiske lidelser og rusproblemer. Gjennom tiltak i strategisk plan for rusfeltet og ny strategisk plan for psykisk helse vil byrådet bidra til en forebyggingsoffensiv på disse områdene.

Alle lokalområder i Oslo skal oppleves som gode og trygge steder å bo og vokse opp. Oslo kommune bruker områdesatsingene aktivt for å løfte nærområdekvaliteter der vi har store utfordringer, og for å prøve ut nye løsninger. Byrådet viderefører områdesatsinger i Groruddalen, Oslo sør og Oslo indre øst.

Byrådet vil jobbe for økt trygghet i boligmarkedet, både for personer som leier og eier. Boligsosialt arbeid er et sentralt innsatsområde i arbeidet med utjevning og bedre levekår. En god bolig i et trygt bomiljø gir et grunnlag for mestring og mulighet til å være sjef i eget liv. Nye kommunale boliger skal etableres der det ikke er stor konsentrasjon av kommunale boliger fra før. Startlån skal brukes aktivt. Det er en prioritet at leietakere i kommunal bolig skal få hjelp til å kjøpe en bolig ved hjelp av startlån. Rammen for videreutlån til kjøp av bolig (startlån) økes med 0,4 mrd. til 1,6 mrd. årlig.

Byrådet satser videre på bomiljøarbeidet og vil utarbeide en Oslostandard for bomiljøarbeid i kommunale boliger.

Byrådet vil at flere barn og unge skal ha mulighet til en aktiv fritid på ulike arenaer. Tilgang til fritidsklubber og aktiviteter i eget lokalmiljø gir alle mulighet for deltakelse og utvikling, og er en viktig arena for å styrke barn og unges levekår. Bydelenes fritidstiltak skal både være attraktive møteplasser for barn og unge som bidrar til å bedre barn og unges oppvekst og levekår. Byrådssak 189/19 Klubben vår! Bydelenes fritidsklubber og fritidsaktiviteter for barn og ungdom, gir oversikt over tilbudet og strategier for arbeidet angir de overordnede satsingene for feltet og understreker viktigheten av å ha fritidstilbud for barn og unge i alle bydelene.

De siste to årene har det vært en økning i den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten. Ung i Oslo-undersøkelsen i 2018 viser at det er enkelte utviklingstrekk som gir grunn til bekymring for noen grupper ungdommer. Byrådet viderefører derfor styrking av den forebyggende innsatsen med hovedvekt på utsatte områder med 15 mill. årlig i økonomiplanperioden. Det er i tillegg igangsatt et 3-årig prosjekt for tett oppfølging av unge som blir registrert for mange kriminelle forhold og som det er knyttet stor bekymring til. SaLTo Handlingsplan for å forebygge og redusere gjentatt kriminalitet blant unge i Oslo 2019 – 2021, ble vedtatt i Politirådet i Oslo våren 2019. Prosjektmidler på 15 mill. er fordelt til utvalgte tiltak og arbeidet følges opp av SaLTo-sekretariatet.

Mål 6 Innbyggerne skal ha mulighet til å delta, bidra og bli inkludert i et fellesskap

Oslo skal oppleves som en god by å bo i for alle innbyggere. Oslo har store helse- og levekårsforskjeller mellom innbyggerne, og mange opplever at de står utenfor fellesskapet. En manglende opplevelse av tilhørighet og fellesskap kan føre til ensomhet, manglende integrering og en svekket fysisk og psykisk helse. Fellesskap oppnås gjennom deltakelse i arbeidsliv, fritidstilbud og aktiviteter, gjennom gode bomiljø og samhold som skapes på institusjoner. Det er viktig for byrådet at det legges til rette for at alle kan oppleve å være del av et fellesskap og at alle opplever at de kan bidra inn i et fellesskap, uavhengig av hva som er den enkeltes utgangspunkt.

Det store flertallet av barn og unge i Oslo vokser opp i trygge omgivelser med gode skoler og et mangfold av fritidsaktiviteter. Samtidig vokser over 18 000 barn opp i familier med vedvarende lav inntekt. Bydeler der befolkningen har sammensatte levekårsutfordringer har også de største utfordringene knyttet til ungdomskriminalitet. Sårbare unge i disse områdene er særlig utsatt for å bli fanget opp av miljøer som kan ha negativ innflytelse. Byrådet styrker derfor den forebyggende innsatsen i utsatte områder. Fritidsklubber har blitt oppgradert, ungdomstiltakene styrkes og det etableres flere jobbtilbud for ungdom. Fritidsklubbene skal være et trygt sted i nærmiljøet der ungdom kan treffe venner. Det er særlig viktig at det også tilbys fellesaktiviteter i ferier. Byrådet ønsker forslag fra barn og unge til forbedringer og tilbud gjennom ulike typer medvirkning. Barn og unges kompetanse og meninger er avgjørende for god kvalitet, effektive og treffsikre løsninger samt et velfungerende demokrati.

Byrådet mener arbeid er det viktigste virkemiddel for å bekjempe fattigdom og ulikheter. Byrådet vil i 2020 legge til rette for at flest mulig får et godt fotfeste i arbeidslivet gjennom opplæring, språkutvikling, kvalifisering og aktive tiltak.

Gjennom iverksettingen av tiltakene i handlingsplan for en aldersvennlig by legges det til rette for at byens seniorer kan delta i sosiale og kulturelle aktiviteter. Planen fremmer også møter mellom generasjoner og bidrar gjennom dette til fellesskap mellom unge og eldre.

I Oslo er tilliten mellom mennesker og til samfunnets institusjoner er sterk, og innbyggerne er i stor grad positivt innstilt til mangfold; til mennesker med ulikt opphav og bakgrunn, og til kjønns- og seksualitetsmangfold. Bare én av 100 klager på diskriminering på grunn av etnisitet, religion, hudfarge eller seksuell legning når frem i rettsvesenet. Allikevel opplever mange diskriminering i hverdagen Byrådet mener derfor at det fortsatt er behov for tiltak og gjennomføring av satsninger som synliggjør og feirer det mangfoldige Oslo, styrker vernet mot diskriminering og negativ sosial kontroll og gir kommunens ansatte økt kompetanse innen inkludering- og mangfoldsarbeid. Byrådet gir også støtte til frivillige organisasjoner som fremmer mangfold.

I Oslo skal alle ha like muligheter til å leve forskjellige liv. Kommunen skal sørge for likeverdige tjenester, og kommunens ansatte skal gjenspeile mangfoldet i byens befolkning. I 2020 vil byrådet lansere en handlingsplan mot hatytringer og holdninger. Samtidig starter arbeidet med å iverksette tiltakene i byrådets nye handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold: Stolt og fri.

Byrådets handlingsplan mot menneskehandel og forsterket innsats rundt den første identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel er iverksatt. Human Trafficking Support Oslo, som administrativt er lagt til Bydel Grünerløkka, har fått i oppdrag å følge opp tiltak i handlingsplanen. Bydel St. Hanshaugens barneverntjeneste er gitt i oppdrag å følge opp enslige mindreårige som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel.