Til innhold
5. Eldre, helse og arbeid – bydelene

5. Eldre, helse og arbeid – bydelene

5.11 ASSS indikatorer for tjenester under EHA og OVK

ASSS (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) er et nettverk for de 10 største kommunene i landet. Hovedfokus er utvikling og analyse av styringsdata på overordnet nivå. ASSS har utviklet indikatorer på flere tjenesteområder for å kunne sammenligne ressursbruk, tjenesteproduksjon, dekningsgrader, enhetskostnader og kvalitet. Her følger et utvalg av indikatorer hvor Oslo kommune sammenlignes med gjennomsnittet av ASSS.

Pleie og omsorg

Tabell 5.39 Pleie og omsorg

Indikatorer for pleie og omsorg

Oslo 2017

Oslo 2018

ASSS 2017

ASSS 2018

Netto driftsutgifter hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre

14 131

15 821

16 412

17 671

Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 1)

28,2

27,9

28,7

28,1

Andel av innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon 2)

15,9

15,1

14,2

13,7

Netto driftsutgifter hjemmetjenester 0-66 år pr bruker 0-66 år

475 088

531 849

380 340

421 367

Netto driftsutgifter hjemmetjenester 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre

110 555

125 710

127 584

140 652

Andel årsverk i pleie og omsorg med fagutdanning

71 %

72 %

73 %

74 %

Kilde: ASSS rapport august 2018

1) Gjelder KOSTRA-funksjon 254, dvs. flg. tjenester: Praktisk bistand: hjelp til daglige gjøremål, Praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål, Praktisk bistand: brukerstyrt personlig assistanse BPA, helsetjenester i hjemmet (tidl. «hjemmesykepleie»), avlastning utenfor institusjon og omsorgslønn.

2) Beboere 80 år og over på institusjon, dvs. sykehjem eller aldershjem pr. 31.12. Både langtidsopphold og tidsbegrenset opphold er inkludert, eksklusive avlastningsopphold.

I Oslo kommune bruker hjemmetjenesten mindre ressurser til brukere 67 år og over sett i forhold til antall innbyggere i denne målgruppen. En viktig forklaring på dette er at i Oslo bor en større andel av innbyggere 67 år og over i institusjon, og mottar derfor ikke hjemmetjenester.

For hjemmetjenester viser tabellen at i Oslo økte utgifter pr innbygger over 67 år med ca. 12 % fra 2017 til 2018. Dette er en vesentlig sterkere økning enn gjennomsnitt for kommunene i ASSS, som hadde en utgiftsøkning på ca. 8 %.

Felles for Oslo og ASSS er at det er en synkende andel av innbyggere 80 år og over som mottar pleie og omsorgstjenester. Bruksraten går ned både for hjemmetjenester og institusjon. Det skjer både en vridning fra institusjon til hjemmetjenester, endringer i tjenestetilbudet og en forbedring i helsetilstanden til hjemmeboende eldre som gjør at færre trenger hjelp. Utbygging av Omsorg + boliger, styrking av rehabiliteringstjenester, tilbud om aktivitetsfremmende tiltak og teknologisk utvikling bidrar til mestring og selvhjulpenhet for hjemmeboende eldre i Oslo.

For innbyggere 67 år og over som får hjemmetjenester, var det i Oslo en sterk økning i utgifter pr bruker. Utgiftene økte med ca. 14 %. Dette har blant annet sammenheng med byrådet satsing på å få 500 flere årsverk i tjenester til hjemmeboende innen utgangen av 2019.

For innbyggere 80 år og over er det en noe lavere andel som får hjemmetjenester og en høyere andel som bor i institusjon i Oslo kommune enn i ASSS.

For netto driftsutgifter pr hjemmetjenestemottaker 0-66 år ligger kommunen 26 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS. I Oslo økte utgiftene med 12 % fra 2017 til 2018. Tilsvarende økning for ASSS var 11 %.

Oslo kommune har med 72 % en lavere andel årsverk i pleie og omsorg med fagutdanning enn ASSS snittet. Andelen økte med 1 % både i ASSS og Oslo fra 2017 til 2018.

Figur 5.2 Tjenestetilbud til innbyggere over 80 år
Figur 5.2 Tjenestetilbud til innbyggere over 80 år

Oslo kommune har en noe mindre andel mottagere av hjemmetjenester og en større andel eldre på institusjon enn snittet av ASSS kommunene og landet uten Oslo. En årsak kan være dårlig tilrettelagte boliger eksempelvis uten heis. Det er store levekårsforskjeller mellom bydelene og byrådet er opptatt av tiltak som kan utjevne disse forskjellene. I de store byene er utviklingen at flere eldre bor hjemme og får mer tjenester i hjemmet. Oslo kommune bygger nå ut nye tilrettelagte boliger og boformer hvor målet er kombinasjonen av frihet og trygghet.

Kommunehelsetjenesten

Tabell 5.40 Kommunehelsetjenesten

Indikatorer for kommunehelsetjenesten

Oslo 2017

Oslo 2018

ASSS 2017 2)

ASSS 2018 2)

Netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten

2 317

2 562

2 290

2 527

Årsverk helsestasjon- og skolehelsetjeneste pr 10 000 innbyggere 0-20 år

40,2

45,0

35,4

38,6

Årsverk fysioterapeuter pr 10 000 innbyggere

8,8

8,7

8,8

8,8

Årsverk ergoterapeuter pr 10 000 innbyggere

2,8

3,0

2,4

3,1

Reservekapasitet fastleger 1)

104

103

103

102

1) Indikatoren angir kapasiteten (listetaket) i forhold til antall pasienter på listene i prosent. En verdi > 100 betyr at det er ledig plass. Data hentes fra Helsedirektoratets Fastlegeregister og gjelder pr. 31.12. Beregning: ("Kapasitet hos fastlegene (iht. liste)") /("Antall pasienter pp fastlegeliste") )*100

2) Vektet gjennomsnitt for de ti ASSS kommunene Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Drammen, Bærum, Fredrikstad og Oslo.

Oslo kommune har høyere netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten, og flere årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten per innbyggere 0-20 år enn gjennomsnittet i ASSS. Kapasiteten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har økt både i Oslo og i øvrige ASSS kommuner i 2018.

Fysioterapitjenesten i Oslo viser at antall årsverk fysioterapeut totalt pr. 10 000 innbyggere er redusert fra 8,8 årsverk (2017) til 8,7 årsverk (2018), noe lavere enn gjennomsnittsnivået for ASSS-kommunene. Nivået for antall årsverk ergoterapeutressurs totalt pr. 10 000 innbyggere har økt fra 2,8 (2017) til 3,0 (2018). Snittet for ASSS-kommunene var 3,1 i 2018.

Reservekapasitet for fastleger sier noe om legetilbudet, ettersom høyt tilbud av leger gjør at innbyggerne har flere fastleger å velge mellom og at det er ledig legekapasitet i kommunen. I Oslo kommune var reservekapasiteten i 2018 noe høyere enn for snittet i ASSS.

Sosialtjenesten

Tabell 5.41 Indikatorer for sosialtjenesten

Indikatorer for sosialtjenesten

Oslo 2017

Oslo 2018

ASSS 2017 2)

ASSS 2018 2)

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten1) pr. innbygger 18-66 år

7 431

7 667

5 741

6 052

Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år av innbyggere 18-24 år

4,0

3,8

4,9

4,7

Andel sosialhjelpsmottakere 25-66 år av innbyggere 25-66 år

4,2

4,2

3,8

3,8

Stønad (bidrag+lån) pr sosialhjelpsmottaker

67 407

67 928

56 823

58 773

Andel deltakere som gikk til arbeid/utdanning etter fullført KVP

69

63

67

66

1) Sosialtjenesten omfatter i denne sammenhengen Kostra-kategoriene F242, 243, 273, 276 og 281.

2) Vektet gjennomsnitt for de ti ASSS kommunene Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Drammen, Bærum, Fredrikstad og Oslo.

Oslo kommune har høyere netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. I tillegg til råd, veiledning, oppfølging og forebygging, og utgifter til økonomisk sosialhjelp, omfatter sosialtjenesten i denne sammenhengen også utgifter til rusomsorg, kvalifiseringsprogrammet og andre arbeidsrettede tiltak i kommunal regi. Oslos relativt høye utgiftsnivå må sees i sammenheng med at byen også har det høyest beregnede utgiftsbehovet for sosialtjenesten pr innbygger i statens inntektssystem for kommunene. Forskjeller i utgiftsbehovet er definert ved behovsnøkkelen i det statlige inntektssystemet for kommunene. Forskjellene varierer noe fra år til år. Oslos beregnede relative merbehov i forhold til ASSS-kommunene har sunket gjennom de siste årene.

I 2018 var Oslos netto driftsutgifter til sosiale tjenester pr innbygger 18–66 år 27 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS. Dette er to prosentpoeng lavere enn i 2017.

Oslo har en langt lavere andel personer i aldersgruppen 18–24 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av året enn det som er gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dette er som tidligere år, og reflekterer Oslos satsning på å gi hjelp til ungdom med å skaffe arbeid eller fortsette skolegang, framfor å bli mottakere av sosialstønad.

I aldersgruppen 25–66 år er det derimot en større andel som mottar sosialhjelp i Oslo enn gjennomsnittlig innenfor ASSS. Oslo har den høyeste andelen i ASSS, noe som gjenspeiler det høye beregnede utgiftsbehovet i kommunen.

Gjennomsnittlig tilkjent stønad (bidrag og lån) pr. sosialhjelpsmottaker er vesentlig høyere i Oslo enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dette utgiftsnivået avhenger av flere forhold. Det handler blant annet om stønadslengde i løpet av året, størrelse på husstanden, mottakernes øvrige inntektsgrunnlag, boligmarked og boutgifter, kostnadsnivået lokalt, utmålingspraksisen i kommunen og eksistensen av andre kommunale ordninger (for eksempel kommunale bostøtteordninger). I Oslo var det en økning i tilkjent stønad pr. mottaker på om lag 1 % fra 2017 til 2018. Gjennomsnittlig økning for ASSS-kommunene var 3,4 %.

Andelen deltakere som går til arbeid, utdanning eller statlige arbeidsrettede tiltak etter fullført kvalifiseringsprogram (KVP) er en viktig resultatindikator for sosialtjenesten. Mens andelen i Oslo i flere år lå godt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, ble Oslo i 2016 innhentet og passert av gjennomsnittet i ASSS. I 2018 ligger Oslos resultater på om lag 3 prosentpoeng under gjennomsnittet for ASSS.