Til innhold
5. Eldre, helse og arbeid – bydelene

5. Eldre, helse og arbeid – bydelene

5.8 B Omsorg

1 Ansvarsområde

Omsorg omfatter helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende, habilitering, rehabilitering og hverdagsrehabilitering, aktivisering og servicetilbud til eldre og funksjonshemmede, samt heldøgns pleie- og omsorgstjenester og transport for mennesker med funksjonsnedsettelser.

2 Situasjonsbeskrivelse

Byrådet er godt i gang med omleggingen av eldreomsorgen. Oslo går nå fra å ha en institusjonsbasert eldreomsorg til å bli en by hvor det legges til rette for en aktiv alderdom og at eldre kan være sjef i eget liv. Sentrale tiltak som gjør dette mulig er 500 nye årsverk, hverdagsrehabilitering, tillitsmodellen, demensarbeidslag, aktivitetstid, dagaktivitetstilbud, trygghetsskapende teknologi/velferdsteknologi og nye botilbud.

Gjennom styrkingen av hjemmetjenesten sørger byrådet for at flere eldre kan bo lenger i eget hjem. Samtidig legges det vekt på at alle som har behov for en langtidsplass skal være trygg på at de får plass når de trenger det. I 2018 fikk 89 % av de som søkte om langtidsplass i sykehjem i Oslo innvilget sin søknad. De som fikk avslag ble innvilget andre tjenester.

Gjennom innføringen av tillitsmodellen i de hjemmebaserte tjenestene er det lagt vekt på den enkelte innbyggers ressurser, egenmestring og kontroll over eget liv. Medarbeiderne myndiggjøres og får økt ansvar, kompetanse og myndighet, mens lederne blir viktigere som veiledere. Tjenesteutøvelsen baseres på tillit og samskapning, og skal gi en bedre hverdag både for den som mottar, og for dem som gir tjenester. «Hva er viktig for deg?» er et nøkkelspørsmål i dette arbeidet.

Prinsippene i tillitsmodellen er nå videreført og gjort gjeldene gjennom Standard for tjenester i hjemmet. Standarden gjelder alle tjenester til hjemmeboende, uavhengig av alder, diagnose, funksjonsnivå og behov. Den stadfester hvilke prinsipper og føringer som gjelder for tjenestene til hjemmeboende og er et viktig redskap i arbeidet med å sikre mer likeverdige, helhetlige og koordinerte tjenester.

Implementeringen av Handlingsplan for en aldersvennlig by har i 2019 pågått for fullt. Fadderbydelene Frogner, Ullern, Sagene og Vestre Aker har sammen med Bydel Nordre Aker vært foregangsbydeler i utviklingen av Oslo som en aldersvennlig by. Innspill fra seniorer har medvirket til utplassering av flere benker i sentrum, i marka og ellers. Det første alders- og demensvennlige biblioteket er åpnet på Oppsal og Røa kjøpesenter sertifiseres som det første aldersvennlige kjøpesenteret. Seniorhuset i Frogner viser vei i ny boform, hvor seniorer involveres i nærmiljøet på en ny og spennende måte. Mange gode tiltak i bydelene synliggjør seniorene som en ressurs, samtidig som det legges til rette for samfunnsdeltagelse for seniorer på deres premisser.

Byrådet har innført aktivitetstid til brukere i hjemmebaserte tjenester, slik at eldre kan få hjelp til å delta i sosiale aktiviteter og på møteplasser på tvers av generasjoner. Bydelene er tilført 65 årsverk for å utføre aktivitetstid. Dette bidrar til at eldre hjemmeboende kan få en bedre og mer aktiv hverdag. Nærmere 1 000 tjenestemottakere har benyttet seg av tilbudet om aktivitetstid i 2019. Tilbudet videreføres i 2020.

Byrådet har gjennom søknadsordning, styrket rehabiliteringstilbudet i bydelene med over 60 årsverk. En målsetning med å tildele midler var økt samarbeid på tvers av bydelene og mellom bydeler. Tilbakemeldingen fra bydelene er at dette har bidratt til bedre tverrfaglig samarbeid i bydelenes tjenester til hjemmeboende og bedre samarbeid mellom bydeler og helsehus.

Nye botilbud, flere årsverk i hjemmetjenesten og velferdsteknologi bidrar til at flere kan bo trygt hjemme. Velferdsteknologi handler om løsninger som gir økt trygghet, mestring og aktivitet for at den enkelte skal kunne leve et mer selvstendig liv. Bydelene har ansvar for å ta i bruk og tilby løsningene, og omstille tjenestene i samarbeid med innbyggerne. Byrådet har igangsatt et spredningsprosjekt som fra 2020 skal over i drift. Trygghetsskapende teknologi som medisindispenser, sporingsteknologi (GPS) og digitale trygghetsalarmer har blitt tatt i bruk innenfor rammene av dette prosjektet. Helseetaten har, sammen med Senter for fagutvikling og forskning i Sykehjemsetaten, utviklet et kompetanseopplegg for tjenestene som bydelene kan ta i bruk.

Oslo+, program for tjenesteinnovasjon, er nå sluttført. Tiltak som er utviklet i regi av programmet videreføres i bydelene.

Utviklingstrekk – kompetanse, kvalitet og innhold

Som en følge av samhandlingsreformen, og at flere innbyggere med sammensatte behov og kompliserte sykdomsbilder ønsker å bo hjemme, er det nødvendig å styrke kompetansen i tjenestene. Å bo hjemme skal oppleves trygt og meningsfylt også når behovet for helse- og omsorgstjenester melder seg. Byrådet vil legge til rette for at den enkelte skal kunne klare seg lengst mulig med egne ressurser og ha et ha et aktivt liv. Gjennom satsingen på 500 årsverk, tilføring av ressurser til rehabilitering, demens- og dagtilbud har byrådet styrket hjemmetjenestens kapasitet, slik tjenesten er bedre skodd for å ivareta flere innbyggere i eget hjem.

Utvikling av medarbeidernes kompetanse skal gå i takt med den kunnskapsbaserte tjenesteutviklingen.

Overordnet strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene gir føring for bydelenes arbeid med kompetanseheving i tjenestene. Byrådet utarbeider nå et helhetlig kompetanseprogram som favner både tjenester i hjemmet, langtidshjem og helsehus. Sentralt i programmet står kompetansetiltak rettet mot nytilsatte, saksbehandlere og ledere med vedtaksmyndighet, tillitsbasert styring og ledelse, språkopplæring, autorisasjon av sykepleiere utdannet utenfor EU/EØS og spesialistutdanning for leger.

Byrådet vil at alle medarbeidere holder seg faglig oppdatert, at det legges til rette for at medarbeiderne kan ta relevant etter- og videreutdanning, og for at ufaglærte kan ta fagbrev for å bli helsefagarbeidere. Bydelene skal holde seg oppdaterte om, og benytte, etablerte statlige søknadsordningen for å øke kompetansen i tjenestene. Bydelene skal tilrettelegge lærlingeplasser innen helsearbeiderfaget i tråd med vedtatte måltall. Kliniske ernæringsfysiologer og farmasøyter skal integreres i de tverrfaglige teamene i bydelenes hjemmebaserte tjenester.

Det er fortsatt behov for å styrke medarbeidernes kompetanse i norsk språk. Ved ansettelser i helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune skal det, ved utlysning av stillinger for faglærte og ufaglærte, kreves at søkere som har fullført og bestått videregående opplæring eller grunnopplæring i andre land enn Norge, Sverige eller Danmark behersker norsk tilsvarende minimum nivå B1. For sykepleiere, fysioterapeuter, leger og andre med utdanning fra høyskole og universitetsnivå skal det stilles krav om norskferdigheter tilsvarende nivå C1 i Det felles europeiske rammeverket for språk. Kravene gjelder også ved bruk av vikarer og ekstravakter.

Byrådet ønsker å rekruttere og beholde gode medarbeidere i helse -og omsorgstjenesten. Bydelene skal i 2020 sammen med Sykehjemsetaten og Helseetaten utvikle en rekrutterings- og kompetansestrategi. Strategien skal også skissere ulike kursløp for medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten. Kompetanseprogram for nyansatte skal være en del av dette og skal tas i bruk i 2020.

Innbyggere og pårørende skal oppleve at det er lett å komme i kontakt med bydelene, at de blir hørt og får medvirke når de har behov for tjenester. Mestring av egen hverdag og «hva er viktig for deg?» skal være utgangspunkt i alle møter med de som trenger tjenester. Byrådet er opptatt av at de kommunale tjenestene er tilgjengelig for innbyggerne og vil innføre et felles begrepsapparat og felles prosedyrer for mottak av henvendelser.

Tjenester tildeles etter individuell vurdering og ut fra den enkeltes mål, ressurser og behov. Vurderingen av behov skjer i et samspill mellom bruker, saksbehandler og de tjenesteutøverne som kjenner tjenestemottakeren best. Forvaltning, saksbehandling og dokumentasjon styrkes gjennom en opplæringsplan rettet mot saksbehandlere og ledere med vedtaksmyndighet.

Handlingsplan for Trygg og mangfoldig eldreomsorg og Aldersvennlig by skal legges til grunn for bydelenes arbeid. I tråd med Handlingsplan for en aldersvennlig by har det vært avsatt sentrale midler for å styrke og være pådriver for arbeidet med å utvikle Oslo som aldersvennlig by. 2019 var siste året med sentralt avsatte utprøvingsmidler til dette. Fra og med 2020 forventes det at bydelene fortsetter arbeidet med å gjøre Oslo til en aldersvennlig by, i tråd med handlingsplanen og erfaringer fra piloteringsfasen, og setter av ressurser til dette formålet. På samme måte som bydelene skal etatene i sektoren bidra til at Oslo videreutvikles som aldersvennlig by. Tverrsektorielt samarbeid er sentralt for å oppnå dette.

Ruter aldersvennlig transport bidrar til at eldre kan opprettholde et aktivt liv. Tilbudet forebygger ensomhet og isolasjon. Forsøket viser seg også å fungere som en bro mellom eksisterende kollektiv tilbud og TT- ordningen i Oslo. Ruter aldersvennlig transport er et tilbud i bydelene Nordre Aker, Sagene og Vestre Aker. Forsøket videreføres i disse bydelene i 2020.

Byrådsavdelingen for eldre, helse og arbeid er, sammen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester og Fylkesmannen i Oslo og Viken, Oslo kommunens regionale støtteapparat for regjeringens kvalitetsreform for eldreomsorgen, Leve hele livet. Byrådet ønsker at føringer gitt i Stortingsmeldingen Leve hele livet, skal inngå i kvalitetsutviklingen i tjenestene med vekt på følgende innsatsområder:

  • et aldersvennlig Norge
  • aktivitet og fellesskap
  • mat og måltider
  • helsehjelp
  • sammenheng og overgang i tjenester

Med en økning i antallet eldre vil også forekomsten av demens i befolkningen øke. I tråd med nasjonal faglig retningslinje om demens og kommunens egen veileder for etablering av demensteam, skal bydelene bidra til utredning ved mistanke om demens, og ha en fast kontaktperson for bruker og pårørende. Byrådet vil at demente som trenger hjemmetjenester skal følges opp av arbeidslag med riktig kompetanse.

For å møte lovkrav for kommunene om å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demenssykdom fra 2020, har byrådsavdelingen gjennom søknadsordning gitt tilskudd til bydelene til etablering av nye plasser. Det er i 2019 etablert over 80 nye hele plasser. Midlene er fra 2020 lagt inn i bydelsrammen. Byrådet legger dermed til rette for at det etableres nye tilbud ut fra innbyggernes behov og at etablerte plasser videreføres.

Helse- og omsorgstjenestene i Oslo skal være sammenhengene og koordinerte for å sikre gode overganger mellom tjenestene. Innbyggere er spesielt sårbare i overgangene mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, eksempelvis ved sykehusinnleggelser, og i overgangene mellom ulike kommunale tilbud. I disse situasjonene er det vesentlig at kommunikasjonen mellom bydelene og sykehuset er god, og at opplysninger om tjenestemottakerens helsetilstand er dokumentert og formidles videre. Byrådet ønsker at prinsippet «Ingen beslutning om meg uten meg» skal etterleves i all samhandling, også i samhandling mellom tjenestenivåene.

Byrådet vil videreføre arbeidet med helhetlige pasientforløp og sjekklister for å sikre overganger mellom tjenestene. Sjekklistene skal videreutvikles og spres til alle bydeler, helsehus, langtidshjem, Forsterket rehabilitering Aker og Kommunal akutt døgnenhet. Bydelene samarbeider med Helseetaten, Sykehjemsetaten og spesialisthelsetjenesten for å sikre gode pasientforløp fra hjem til hjem. Partene har i fellesskap utarbeidet verktøy for å sikre bedre overganger i pasientforløp. Verktøyene skal nå videreutvikles og tas i bruk i samarbeid mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten. Bydelene og Sykehjemsetaten skal også fortsette samarbeidet med å videreutvikle helsehuskonseptet med mål om å optimalisere rehabiliteringsforløp i tråd med brukerens behov. Bydelenes arbeid med habilitering og rehabilitering skal fremgå av bydelenes planer for helse- og omsorgstjenesten.

Studier viser at 20–60 % av hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie, er underernærte eller i fare for å bli det. Underernæring øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon og gir redusert livskvalitet. Byrådet har derfor utarbeidet en utarbeidet en strategi for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenester i hjemmet «Mat styrker og gleder». Mål og tiltak i strategien, samt nasjonale anbefalinger, skal være førende for bydelenes arbeid med ernæring. Helseetaten vil følge opp bydelenes arbeid med lokale handlingsplaner og implementeringen av strategien.

Overordnet standard for tjenester i hjemmet skal legges til grunn for tjenesteutvikling og kontinuerlig forbedringsarbeid i bydelene. Den overordnede standarden vil bli etterfulgt av mer spesifikke standarder på utvalgte områder. Bydeler og etater vil bli invitert til å delta i dette arbeidet.

Strategien En psykt bra by - Strategi for psykisk helse i Oslo, legger føringer for utviklingen av det lokale psykiske helsearbeidet i tiden fremover. Strategien skal gjøre Oslo til en bedre by både for mennesker med behov for langvarige tjenester og til mennesker som har behov for tjenester en periode i livet, for å mestre sin livssituasjon, og omhandler hele livsløpet. Byrådet forutsetter at føringer i strategien følges opp, både de som har betydning for kommunens ansvar og rolle i utviklingen av tjenester og kompetanse, og at det legges stor vekt på erfarings- og bruker-, og pårørendekompetanse.

Bystyret har vedtatt Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2017–2020. Tiltakene i planen skal sikre likeverdige og koordinerte tjenester uavhengig av alder og bydelstilhørighet. Bydelene har ansvar for å følge opp tiltakene som er innenfor sine ansvarsområder, og samhandle med den enkelte tjenestemottaker og pårørende/verge, slik at flere gis mulighet for å skaffe seg egnet bolig og være i arbeid eller på dagsenter. Helseetaten følger opp planen sammen med bydelene blant annet gjennom systematisk bruk av etablerte, faglige nettverk. Det pågår et arbeid med oppdatering av status for tiltakene i planen. Det legges opp til at planen skal rulleres i 2020.

Pårørende er en viktig støtte og ressurs for tjenestemottakere og ansatte i tjenesten. For å fremme samarbeidet med pårørende vil byrådet innføre en standard for pårørendearbeid i helse- og omsorgssektoren i 2020.

Universell utforming av byen bidrar til at flere eldre og flere personer med funksjonsnedsettelser kan fungere best mulig i egne hjem og delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Effektiv hjelpemiddeldistribusjon legger til rette for at den enkelte skal kunne være selvstendig. Fra juli 2019 ble Oslos Hjelpemiddellager og Hjelpemiddelteknisk samorganisert for å få en mer tilgjengelig og ressurseffektiv tjeneste. Det pågår også et arbeid knyttet til digitalisering av hjelpemiddeldistribusjonen.

For å imøtekomme veksten i eldrebefolkningen og legge til rette for at flere skal bo trygt hjemme videreføres og forsterkes byrådets arbeid med utvikling og testing av velferdsteknologi i bydelene Erfaringene fra VIS-prosjektet legges til grunn for innføringen av nye produkter. I bydelene vil utrulling GPS for personer med demens samt utvikling av responstjenester være et prioritert område for byrådet i 2020.

Utviklingstrekk – kapasitet

Befolkningsprognosen tilsier at aldersgruppen 67-79 år vil øke med 10 % i økonomiplanperioden, 2020–2024, og 38 % frem mot 2040. Aldersgruppen 80-89 år vil i økonomiplanperioden øke med 10 % og hele 99 % frem mot 2040. I den eldste aldersgruppen, innbyggere over 90 år, tilsier prognosen en reduksjon på 2 % i perioden 2020–2024, og en økning på 101 % frem mot 2040.

Tabell 5.15 Eldrebefolkningen i Oslo

Eldrebefolkningen i Oslo - framskrevet 2020 - 2040

 

2019

2020

2024

2028

2032

2036

2040

67−79 år

53 652

54 948

60 242

62 463

66 538

71 241

76 018

80−89 år

16 171

16 554

18 618

24 824

28 828

30 919

33 006

90+ år

4 802

4 734

4 651

4 584

5 222

7 350

9 528

Kilde: Oslo kommune/statistikkbanken. Middelalternativet. Framskrevet fra 2020, oppdatert oktober 2018 basert på befolkning 01.01.2018.

Antall eldre 80 år og over ble redusert hvert år i perioden 2006–2018. Fra 2019 snus denne trenden til en årlig økning hvert år i framskrivingsperioden. Flere eldre vil gi økt behov for alle typer omsorgstjenester. I økonomiplanperioden 2020–2024 forventes en økning på mer enn 1 000 mottakere av praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet 67 år og over. Andre tjenester som dagaktivitetstilbud, rehabilitering, trygghetsalarmer og velferdsteknologiske innretninger, omsorgslønn, avlastning, hjelpemidler, transporttilbud, tilrettelagte botilbud i og utenfor institusjon vil øke i takt med veksten i eldrebefolkningen.

Byrådet har som mål at alle innbyggere skal ha mulighet til å leve frie og meningsfulle liv hvor de opplever tilhørighet, mestring og trygghet. Byrådet ønsker en dreining mot flere fleksible boligløsninger for eldre. Fleksible boligløsninger skal gjøre det mulig for eldre å bli boende i samme bolig selv om hjelpebehovet endrer seg. Boligen skal kunne tilpasses den enkeltes endrede behov for hjelpemidler og tjenester. Byrådet ønsker å dreie fokus fra en institusjonsbasert eldreomsorg til mangfold i boformer og muligheten til å kunne bo trygt i egen bolig livet ut. Oslo kommune skal tilrettelegge for nødvendige og forsvarlige helsetjenester for alle grupper. Boligtilbudene skal møte fremtidens krav slik at de lett kan tilpasses den enkeltes endrede behov.

Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov, er en tiårsplan for planlegging og utbygging av heldøgns omsorgstilbud for eldre i Oslo. Strategisk boligplan rulleres hvert annet år. Gjeldende plan er for perioden 2018–2028. Sammen med Seniormeldingen, Plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg og Handlingsplan for en aldersvennlig by, viser Strategisk boligplan retning for byrådets satsinger. De ulike planene har betydning for fremtidig kapasitet innenfor ulike boformer for eldre.

Byrådet varslet i Sak1 2019 å samkjøre periodiseringen med skolebehovsplanen. Det vil si at neste rullering av Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov gjøres i 2021. I Sak1 2019 varslet Byrådet at de ønsket å gi en lengre utredning her, hvor byrådets nye innretning og dreining mot flere fleksible boligløsninger for eldre skisseres. Videre skal måltall beskrives nærmere med bakgrunn i befolkningsanalyser og innmeldte behov.

Av gjeldende plan, Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov 2018–2021, framgår byrådets mål om rehabilitering/erstatning av 1400–1800 plasser i sykehjem som ikke tilfredsstiller dagens krav. 240 av plassene som rehabiliteres/erstattes, skal bygges i landsbyform. Strategisk boligplan angir også et mål om etablering av 2000 boliger i Omsorg+ innen 2026 og etablering av 100 lokale omsorgsboliger for eldre med kognitiv svikt.

Oslo har i flere år jobbet målbevisst med å erstatte eksisterende sykehjembygg som ikke tilfredsstiller dagens krav. Byrådet sørger for å erstatte plassene i en periode hvor behovet for sykehjemsplasser er redusert, og bygger og/eller rehabiliterer 13 nye sykehjem i økonomiplanperioden.

I tillegg bygges det ut Omsorg+- boliger. Kommunen har til nå realisert 882 Omsorg+. I kommende økonomiplanperiode er det planlagt realisert 389 kommunale Omsorg+ boliger og 212 slike boliger i ideell regi.

I 2020 åpner to nye sykehjem, Lindeberg langtidshjem og Ryen helsehus med til sammen 286 plasser, samt Diakonhjemmet Omsorg+ med 124 boliger.

Pilotprosjektet Nye Oppsal vil være et referanseprosjekt for fremtidens omsorgsboliger. På samme måte jobbes det med å utvikle sambruksløsninger for beboere i sykehjem og omsorgsboliger på Mortensrud. Også i Sognsveien 80 planlegges det for et fremtidig sambruksprosjekt med flere kommunale formål, hvor blant annet heldøgns omsorgsplasser for eldre er meldt inn som behov.

Som det framgår av Sak1 2019 planlegges det utover inneværende økonomiplanperiode for 500 nye fleksible heldøgns boligtilbud.

Framskrevet befolkningsutvikling frem mot 2040 viser en stor økning i behovet for heldøgns botilbud, samtidig som det er knyttet en viss usikkerhet til andre faktorer som kan påvirke dette. Byrådet foreslår å se behovet i et lengre perspektiv og å innarbeide økt måltall på 1 000 heldøgns plasser/boliger ut over økonomiplanperioden. I strategisk boligplan 2021–2031 kommer byrådet tilbake med en periodisering og konkretisering av disse plassene/boligene. Byrådet vil følge utviklingen nøye og behovet vurderes fortløpende.

Byrådet har mål om at 25 % av heldøgns institusjonsplasser skal drives i regi av ideelle private aktører innen 2025. Det er vedtatt at sykehjem ikke skal legges ut på nytt anbud i det kommersielle markedet når eksisterende kontrakter utløper.

Tabell 5.16 Nøkkeltall for funksjonsområde omsorg

Helse og omsorg - B Omsorg (EHA)

Resultat 2014

Resultat 2015

Resultat 2016

Resultat 2017

Resultat 2018

Andel personer 80+ pr 31.12

3,3

3,2

3,1

3,1

3,1

Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger 1)

13 670

14 026

13 932

14 351

17 943

Netto driftsutgifter pr. mottaker av pleie- og omsorgstjenester 1)

417 905

444 957

454 865

476 144

493 252

Netto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker 1)

239 183

253 737

274 271

299 627

339 265

Andel egne innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester 2)

32,5

31,3

29,9

28,9

28,2

Andel egne innbyggere 66 år og under som mottar hjemmetjenester 2)

1,0

1,0

1,0

1,0

1,1

Andel egne innbyggere 67−79 år som mottar hjemmetjenester 2)

6,8

6,7

6,4

6,5

6,3

Andel egne innbyggere 80−89 år som mottar hjemmetjenester 2)

28,8

27,1

25,6

24,5

24

Andel egne innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 2)

44,5

45

43,7

43,7

42,5

Andel egne innbyggere 80 år og over som bor i institusjon 3)

16,3

16,2

15,6

15,1

14,6

Andel egne innbyggere 67−79 år som bor i institusjon 3)

1,8

1,7

1,8

1,6

1,6

Andel egne innbyggere 80−89 år som bor i institusjon 3)

10,9

11

10,4

10,1

9,6

Andel egne innbyggere 90 år og over som bor i institusjon 3)

34,1

33

32,4

31,9

31,4

Andel sykehjemsbeboere på tidsbegrenset opphold 4)

12,2

12,2

11,9

11,1

11,3

1) Netto driftsutgifter, kommuneregnskapet, Rapporteres kun ved årsslutt pr 31.12

2) Praktisk bistand og hjemmesykepleie jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester§3-2.1.ledd nr. 6. Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor kategorien psykisk helsearbeid. I henhold til loven omfatter praktisk bistand hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, bo-veiledning og brukerstyrt personlig assistent.

3) Sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg og pleie som er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 nr. 6, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon

4) Sykehjem hjemlet i lov om kommunale helse og omsorgstjenester

Andelen innbyggere 80 år og over som mottok tjenesten praktisk bistand og/eller helsetjeneste i hjemmet er redusert fra om lag 32,5 % i 2014 til 28,2 % i 2018. Andelen er høyere i aldersgruppen 90 år og over enn i gruppen 80-89 år, men begge grupper viser reduksjon. Reduksjonen er knyttet til andelen som mottar tjenesten praktisk bistand, mens andelen som mottar helsetjeneste i hjemmet er uendret. Reduksjonen i andelen som mottar praktisk bistand vises i hele landet og har sammenheng med både bedret helsetilstand og kommunenes innretning av tjenestene. Hjemmetjenestene fokuserer mer på rehabiliteringstjenester til hjemmeboende, og de eldre får hjelp til å mestre flere oppgaver selv. Dagligvarekjedene tilbyr i dag hjemlevering av varer på døren, og eldre benytter nå i større grad denne innkjøpsordningen. Helsetjenester i hjemmet innrettes etter den enkeltes behov og hver tjenestemottager får i gjennomsnitt noe mer hjelp enn tidligere.

Andelen innbyggere 80 år og over som bor fast i institusjon er redusert fra 16,3 % i 2014 til 14,6 % i 2018. I 2018 bodde 9,6 % av innbyggerne 80 – 89 år fast i institusjon, en nedgang fra 10,9 % i 2014. For aldersgruppen 90 år og over har det vært en nedgang fra 34,1 % i 2014 til 31,4 % i 2018. Nedgangen over tid har blant annet sammenheng med bedret helsetilstand blant eldrebefolkningen, utvikling av tjenestetilbudet til hjemmeboende slik at eldre kan bo hjemme lenger, eller hele livet dersom de ønsker dette, samt utbygging av Omsorg+-boliger.

3 Mål, tiltak og resultatindikatorer

Mål 1 innbyggerne skal møte sammenhengende og tilgjengelige tjenester der medarbeiderne har riktig kompetanse og nok tid

Tiltak 1

Utvikle gode pasientforløp fra hjem til hjem i samarbeid med etater og spesialisthelsetjenesten

Tiltak 2

Utvikle en overordnet rekrutteringsstrategi for helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune i samarbeid med bydelene

Tiltak 3

Gjennomføre kompetansehevende tiltak som er nødvendig for å dekke brukernes behov for helsetjenester

Mål 2 Flere skal kunne bo trygt i eget hjem og leve selvstendige liv

Tiltak 1

Motivere brukere til å ta imot trygghetsskapende teknologi og andre velferdsteknologiske løsninger og øke spredningen av sporingsteknologi og avstandsoppfølging til hjemmeboende

Tiltak 2

Videreføre dagaktivitetstilbud til personer med kognitiv svikt

Tiltak 3

Bruke utarbeidet standard for tjenester i hjemmet

Mål 3 Flere skal oppleve god helse og mestring

Tiltak 1

Videreføre rehabiliteringsteam i hjemmetjenestene

Tiltak 2

Videreføre tilbud om aktivitetstid i bydelene

Mål 6 innbyggerne skal ha mulighet til å delta, bidra og bi inkludert i fellesskap

Tiltak 1

Rekruttere flere innbyggere til ulikt frivillig arbeid

Tiltak 2

Tilgjengelige, attraktive og mangfoldige møteplasser i alle bydeler

Tabell 5.17 Resultatindikatorer omsorg

Resultatindikatorer

Resultat 2017

Resultat 2018

Måltall 2019

Måltall 2020

Andel av bydelenes årsverk i pleie og omsorg med relevant fagutdanning 1)

71 %

72 %

80 %

80 %

Andel mottagere av hjemmesykepleie over 67 år som er kartlagt for ernæringsmessig risiko 2)

16 %

19 %

50 %

50 %

Antall brukere som har mottatt hverdagsrehabilitering 3)

3 366

3 548

> 3 366

> 3 548

Antall plasser dagaktivitetstilbud i bydelene for mennesker med kognitiv svikt/personer med demens sykdom 4)

303

345

> 303

> 345

Antall brukere med aktivitetstid 5)

xxx

392

xxx

1 200

Antall liggedøgn etter meldt utskrivningsklare somatiske sykehusavd. 3)

3 183

4 648

< 3 183

< 3 183

1) Kilde: KOSTRA

2) Kilde: Helsedirektoratet, Nasjonal indikator

3) Kilde: Årsstatistikk bydelene

4) Antall plasser som Helsedirektoratet gir tilskudd til

5) Kilde: Ledelsesinformasjonsverktøyet LIV

4 Merknader til driftsbudsjettet

Tabell 5.18 Avsetninger (i tusen kroner)

 

Dok 3 2019

Sak 1 2020

500 årsverk - hjemmetjenestene 1)

22 000

-

Seniorsentre/Eldresentre - treningstilbud

3 000

3 000

Trygg og mangfoldig eldreomsorg

20 000

11 400

Aldersvennlig by

10 000

-

Ruter aldersvennlig transport

11 000

11 000

Velferdsteknologi

-

3 000

Kompetansehevende tiltak 2)

12 000

12 000

1) Midlene er overført bydelene fra 2020

2) Forutsetter et tilskudd på 8 mill. fra Fylkesmannen

Avsetningen til trygg og mangfoldig eldreomsorg er redusert som en følge av at flerårige prosjekter som ble igangsatt for å iverksette mål og strategier i bystyremelding 1/2014 Seniormeldingen nå er avsluttet.

Aldersvennlig by blir organisert som et eget prosjekt frem til og med 2019. Fra 2020 videreføres dette arbeidet som en løpende oppgave i den enkelte virksomhet.

Ruter aldersvennlig transport videreføres som et pilotprosjekt i tre bydeler i ett år til.

Tabell 5.19 Særskilte tildelinger (i tusen kroner)

 

Dok 3 2019

Sak 1 2020

500 årsverk - forebyggende innsats hjemmetjenestene - bo trygt hjemme lengre 1)

227 000

-

500 årsverk - aktivitetstid 2)

54 000

56 000

500 årsverk - særskilt tildeling til rehabilitering og demens 3)

63 000

82 890

Driftstilskudd seniorsentre 4)

20 000

20 000

Demensplan 2020 - dagaktivitetstilbud etter FO3 kriterier 5)

19 000

-

Kompensasjonstilskudd bydeler som leier omsorgsboliger av private

9 192

9 024

Kompensasjon for lav egenbetaling sykehjem

37 438

31 908

Bydel Grünerløkka - Hjelpemiddellageret 6)

2 500

-

Bydel Nordre Aker - Marka eldresenter

1 600

1 700

1) Midlene er innlemmet i bydelenes fordelingssystem fra 2020.

2) Øremerket til formålet - tilsvarer 65 årsverk.

3) Øremerket til formålet - tilsvarer 92 årsverk - midler fordelt fra 308 i 2020.

4) Øremerket til formålet.

5) Midlene er innlemmet i bydelenes fordelingssystem fra 2020 - dagaktvitet for hjemmeboende med demenssykdom er obligatorisk

6) Innlemmet i Hjelpemiddelformidlingen i Oslo kommune fra 1. juli 2019.

5 Investeringsbudsjettet

Investeringer innenfor helse og omsorg, sykehjem, Omsorg+ og boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne omtales i Del 6 Byomfattende tiltak under Sykehjemetaten og i Del 10.1 Næring og eierskap – Eiendomsforetakene.

8 Verbale vedtak

Følgende verbalvedtak foreslås opphevet:

Kompensasjon for tomgangsleie i Omsorg+

Prinsipper for utgiftsdeling og kompensasjon for Omsorg+ ble behandlet i bystyresak 411/10. For Omsorg+ initiert av bydelene ble tomgangsleie kompensert fullt ut av forvaltningsbydel. For sentralt initierte Omsorg+ ble det etablert en overgangsordning for forvaltningsbydel i 2 år fra og med oppstartsåret i form av en kompensasjon på 80 % første kalenderår og 40 % andre kalenderår.

I bystyresak 290/13 ble gjeldende kompensasjonsordning utvidet til å gjelde både for prosjekter initiert av kommunen sentralt og for prosjekter initiert lokalt av bydelene og ordningen ble endret til bare å gjelde inntil Omsorg + har leid ut alle leilighetene i bygget første gang.

Disse 2 vedtakene foreslås erstattet med:

Kompensasjon for tomgangsleie i Omsorg+

Bydelene gis kompensasjon for tapte leieinntekter ved førstegangs innflytting i Omsorg+ tilsvarende 80 % dekning av tomgangsleie første fire måneder etter overtagelsesdato.

Ordningen endres til bare å gjelde inntil Omsorg+ har leid ut alle leilighetene i bygget første gang. Ordningen skal gjelde faktisk tap av leiekostnader, ikke tap av inntekt. Byrådet får fullmakt til å utforme nærmere regler rundt dette.

Følgende verbalvedtakfra 2019 foreslås opphevet:

Krav om at søkere til stillinger innenfor pleie og omsorg i Oslo kommune skal beherske norsk språk skriftlig og muntlig

Økt fokus på pasientsikkerhet og krav om å ha en kunnskapsbasert tjeneste krever kompetanse, også på språk. Ved ansettelser i helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune skal det for søkere som har fullført og bestått videregående opplæring i andre land enn Norge, Sverige eller Danmark stilles krav om fremvisning av språkprøve som viser at søker behersker norsk på minimum nivå B1 på alle delprøvene. Oslo kommune skal videre jobbe for at det utarbeides norskprøver på et nivå mellom B1 og B2, for å sikre arbeidsgivere muligheten til å stille mer differensierte språkkrav. For sykepleiere, fysioterapeuter, leger og andre med utdanning fra høyskole og universitetsnivå stilles krav om norskferdigheter tilsvarende HN-testen (Bergenstesten) på nivå «godt bestått». Nivå godt bestått på Bergenstesten tilsvarer nivå C1 i Det felles europeiske rammeverket for språk.

Foreslås erstattet med:

Krav om at søkere til stillinger innenfor pleie og omsorg i Oslo kommune skal beherske norsk språk skriftlig og muntlig.

Økt fokus på pasientsikkerhet og krav om å ha en kunnskapsbasert tjeneste krever kompetanse, også på språk. Ved ansettelser i helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune skal det for søkere som har fullført og bestått videregående opplæring i andre land enn Norge, Sverige eller Danmark og for ufaglærte, stilles krav om fremvisning av språkprøve som viser at søker behersker norsk på minimum nivå B1 på alle delprøvene. Oslo kommune skal videre jobbe for at det utarbeides norskprøver på et nivå mellom B1 og B2, for å sikre arbeidsgivere muligheten til å stille mer differensierte språkkrav. For sykepleiere, fysioterapeuter, leger og andre med utdanning fra høyskole og universitetsnivå stilles krav om norskferdigheter tilsvarende HN-testen (Bergenstesten) på nivå «godt bestått». Nivå godt bestått på Bergenstesten tilsvarer nivå C1 i Det felles europeiske rammeverket for språk.