Juryens begrunnelse for Oslo bys arkitekturpris 2021
I år var det 29 påmeldte til Oslo bys arkitekturpris. Av disse ble 14 nominert. Byutviklingsutvalget i Oslo bystyre innstilte 3 prosjekter til finalen:
- Deichman Bjørvika - Årets prisvinner
- Stasjonsallmenningen Sør
- Vinslottet
De tre finalistene viser på en forbilledlig måte hvordan arkitektoniske kvaliteter kan ivaretas i en byutvikling som krever fortetting i boområder og byområder.
Vinner av Oslo bys arkitekturpris 2021
Deichman Bjørvika
- Adresse: Anne Cath Vestlys plass 1
- Bruk: Bibliotek/Library
- Arkitekt: Lundhagem og Atelier Oslo
- Landskapsarkitekt: SLA
- Andre aktører: Scenario Interiørarkitekter
- Tiltakshaver: Kultur- og idrettsbygg Oslo KF, Oslo kommune
- Areal: 19 600 m²
Blant rekken av nye offentlige kulturbygg langs kaia i Oslo, skiller Deichman hovedbibliotek seg ut på noen områder: Det er ikke et monumentalbygg i klassisk forstand, men et brukshus for hele byen som er åpent og gratis for alle, syv dager i uka. Bygningen er integrert i livet på hovedstadens mest trafikkerte plass. Tomten hadde et begrenset fotavtrykk, men huset strekker seg over seks etasjer og krager utover de tilliggende byrommene. Nye Deichman har en tydelig og original figur i byens silhuett, og er et signalbygg uten å forsøke å ligne på noe.
Det er tatt presise arkitektoniske valg for å oppnå denne terskelfrie tilgjengeligheten. Hele første etasje møter byen med åpenhet i form av klart glass og innganger i tre forskjellige retninger. Innenfor oppleves en helhet i de nesten 20 000 kvadratmeterne, en sammenheng som skyldes tre overlappende lys-sjakter, der rulletrapper og generøse overlys forbinder hver inngang med etasjene over.
Over det hele er det lagt et origamiaktig foldetak i betong, som oppleves som svevende lett. Taket fungerer som et konstant element over bibliotekets stadig endrede torgfunksjoner. Brettingen gir konstruktiv mulighet til utkragingen og til at taket kan ta vekten av det opphengte dekket under, det store trappede oppholds-amfiet med rause sitte- og arbeidsarealer som er løftet høyt over Anne Cath. Vestlys plass. Konstruksjonen er et vakkert, effektivt og avansert samvirke mellom arkitektur- og ingeniørkunst, og viser hvordan materialer, matematikk og form i et samvirke kan skape opplevelse.
Når man beveger seg gjennom bygget er man del av en stor romlig figur som gir oversikt og gjør at man føler seg som del av et fellesskap. Bygningen tilbyr rike variasjoner omkring tre «boktårn» og opplevelser i spennet mellom å låne symaskin i syverkstedet, delta i eventyrstund i en av nisjene eller lese magasiner og se utover Oslofjorden fra utsiktsamfiet i toppetasjen. Huset er som en middelalderby som avdekkes mens man beveger seg rundt, uforutsigbart og overraskende samtidig som det er konsistent.
Originale og innovative løsninger gjør at man har redusert klimagassutslipp med 70 prosent i forhold til teknisk forskrift. Glassfasadene fremstår som åpne og gjør at hele interiøret er badet i lys, men har en oppdeling som gjør at de i virkeligheten er 50% lukket oppover i etasjene. Ventilasjonen går i gulvene og bruker betongens termiske masse til kjøling, slik at himlinger uten installasjoner kan frigjøres som hele flater. Alle løsninger og detaljer fremstår som om de er tenkt, formet og gjennomarbeidet. Huset har en tilhørighet i vår tid, og fordi materialene som bærer og de reelle bygningsdetaljene er det man ser, vil huset både utvendig og inne ha varighet og mening i hundreår fremover.
Oslos nye hovedbibliotek er blitt et hus for alle, og arkitekturen uttrykker åpenhet og likeverd. Det er blitt en bystue for innbyggerne, samtidig som bøkene har fått den fremtredende plassen de fortjener. Bygningen har vakker materialitet, stor idérikdom, og er blitt en sterk og tydelig karakter i havnen. Biblioteket er blitt et eventyr å besøke.
Det er sjelden et hus i Oslo så treffsikkert møter alle kvalitetskriteriene man har lagt til grunn for Oslo bys arkitekturpris.
Hedrende omtale Oslo bys arkitekturpris 2021
Stasjonsallmenningen Sør
- Adresse: Operagata
- Bruk: Lekeplass
- Landskapsarkitekt: SLA Architects
- Andre aktører: Norconsult, Fontene-Teknikk, Skaaret Landskap, Lekolar (lekeapparater)/Carve Architects (lekeapparatdesign)
- Tiltakshaver: Bjørvika Infrastruktur
- Areal: 4850 m²
Stasjonsallmenningen sør er det sentrale byrommet og samlingspunktet i den nye bydelen Bispevika. Byrommet er det søndre av de to byrommene som til sammen utgjør stasjonsallmenningen, som nå fungerer som en viktig forbindelse mellom fjorden og de bakenforliggende byområdene Tøyen og Grønland i Bydel Gamle Oslo.
Den nordre delen av allmenningen starter ved Akrobaten bro og faller ned mot Dronning Eufemias gate. Det søndre delen fortsetter som et flatere terreng som strekker seg helt ned til kaikanten og et generøst amfi som trapper seg ned mot sjøen. Byrommet lukker seg mot den trafikkerte gaten og åpner seg mot vannet. Plassen rammes inn av boligkvartaler på mellom syv og ni etasjer, med kafeer og små forretninger i førsteetasjene, som strekker seg ut på plassen og fyller den med liv og aktivitet. Plantebed av ulik størrelse i den sentrale sonen deler byrommet inn i mindre og mer intime rom for opphold og lek, og gir plassen et frodig og grønt preg. Bedene angir retning for hovedbevegelse ned mot sjøen, og er plassert slik at de reduserer hastighet for syklister der Operagata krysser byrommet.
Prosjektets bærende formgrep er bygulvet, som er sammensatt av triangulære vinklede flater av rå basaltstein. Grepet er enkelt, originalt og svært vellykket. De store harde bruks- og bevegelsesflatene av ett og samme materiale binder plassen sammen, samtidig som den brytes opp i felter som gir et spill og variasjon i farger, lys og refleksjoner. Dette er elegant og gir et åpent preg. Byromsmøblene er bygget opp av de samme få materialene, stein, stål og tre brukt på forskjellige måter. Dette gir et sobert og enkelt uttrykk, og gir plass til at formspråket kan være mer lekent og variert. Detaljer og overganger er solid og fint utført. Materialene er slitesterke for å tåle variert bruk og ha lang levetid.
Byrommet er enkelt programmert, men gir samtidig mulighet for varierte opplevelser, aktivitet og sosialt samspill. Et høyt og fargerikt klatreapparat for de minste barna i den øvre delen, er rammet inn av plantebed med sittekanter, hvor de voksne kan småprate mens de passer på fra siden. Det store åpne fontenearealet i den nedre delen av plassen er omgitt av små utekafeer og benker, der foreldre kan følge med på at barna blir våte og glade i vannspruten.
Men byrommet legger også til rette for andre brukergrupper enn barnefamilier. De mange sitteplassene er integrert i kanter og plassert på en måte som gir mulighet for flere grader av fellesskap og sosial deltakelse, og for mer mangfoldige brukergrupper: sitteplasser hvor man kan betrakte byliv og sjø, eller opphold i rolige avskjermede soner. Variasjonen gjør at plassrommet fungerer som en gratis møteplass for enslige og grupper i alle aldre. Lekearealene er varierte og inkluderende - med plass til mange samtidig, både i fontene og klatrelekeinstallasjon. Bedene er enkelt beplantet uten store overraskelser, men det er sorter som tåler mye, blant annet viser det seg at de fungerer som miniatyrskogholt for barn som leker mellom buskene. Selv om dette ikke var intensjonen opprinnelig, er det et sunnhetstegn at det fungerer.
Stasjonsallmenningen sør er blitt et storslått, men samtidig uformelt brukstorg som virker åpent og inkluderende for alle i byen. Det er et formmessig gjennomarbeidet, generøst og innbydende sted som oppfyller sin rolle som sosialt byrom på en forbilledlig måte.
Vinslottet
Adresse: Bøkkerveien 4-12
Bruk: Næring og bolig
Arkitekt: Kristin Jarmund arkitekter AS
Landskapsarkitekt: Grindaker AS Landskapsarkitekter
Andre aktører: Solid entreprenør AS
Tiltakshaver: Höegh Eiendom AS/Profier AS
Areal: 33 350 m²
Allerede da det ble tegnet i 1933 av arkitektene Juel og Scheen, var Vinmonopolets produksjonsanlegg på Hasle et ikonisk monumentalbygg. Virksomheten til Arcus ble nedlagt i 2012. Anlegget er nå transformert til boliger og servicenæring. Dette føyer seg inn i en større utvikling i området hvor eldre industritomter har fått nytt liv som boligområder, som f.eks, Krydderhagen, som er nærmeste nabo.
Den opprinnelige bygningsmassen var kompakt og dyp, og for å gi plass til et stort og raust indre fellesrom ble store innvendige arealer tatt bort. I det ytre er den rektangulære hovedformen beholdt, og andre tiltak er gjort for å tilbakeføre eller styrke anleggets opprinnelige karakter. Et påbygg på tre etasjer er trukket tilbake i respekt for det originale volumet. Særlig den rektangulære hovedformen og den monumentale frontfasaden har vært viktige å bevare.
Bydelen Hasle Linje har fått et fantastisk sosialt midtpunkt i Vinslottet. 45 000 kvadratmeter med fraflyttet industri er omgjort til over 220 særegne leiligheter og et nytt handelssentrum. Den gamle bygningsstrukturen har gitt rom for et mangfold av spennende boligtypologier. Kompakte studioer med hems og raus takhøyde, duplex-enheter og penthouseleiligheter med takterrasse, atriumsleiligheter nedfelt bak tette og bevaringsverdige fasader og tårnleiligheter over mange plan. Mangfoldet av boligtypologier gir en variert beboergruppe, som er det beste utgangspunkt for et sammensatt og rikt bomiljø. Rause inngangspartier og et tydelig hierarki mellom offentlige, felles og private rom gjør anlegget lesbart og tydelig organisert. Den åpne førsteetasjen med et variert tilbud av handel og spisesteder er et naturlig møtested for nærområdet og lar bygulvet rundt bli en aktiv del av prosjektet. Slik sett gir prosjektet mye utover seg selv, og etablerer viktige nærmiljøarenaer som boligområdene i nærheten har hatt behov for.
Prosjektet representerer et komplekst faglig arbeid av meget høy vanskelighetsgrad, med nybygg, rehabilitering og tilbakeføring av verneverdig bygg, vevet sammen til en ny helhet i nær dialog mellom utbygger, arkitekt, Byantikvar og Plan- og bygningsetaten.
Bygget er totalrenovert, men både de originale stålsøylene og – ikke minst – teglfasadene, er i store trekk bevart, det var Byantikvarens klare ønske at disse skulle få stå. Da det ble skåret ut for større vindusareal i den vernede teglveggen, hendte det at stein løsnet i utsparingene. Disse ble tatt vare på og murt de på plass senere. Dette er utført på en svært god håndverksmessig måte; det er vanskelig å se hvor det er gjort.
Det vernede Vinslottet på Hasle er et godt eksempel på at gammel industri er transformert til et sammensatt bomiljø med variert handel. Dette bør inspirere flere arkitekter, byggherrer og tiltakshavere.
Byggeindustrien står for en tredel av landets CO2-utslipp. Ved å ta vare på, omdanne og gjenbruke gamle bygg kan CO2-utslipp i byggebransjen kuttes dramatisk. Byutviklingsutvalget ønsker å trekke frem dette ombruksprosjektet som et viktig bidrag i klimadebatten og et godt eksempel på en vellykket transformasjonsarkitektur som både forteller historien om fortidens industrivirksomhet på området og nåtidens behov for andre funksjoner som handel og bolig. Kombinasjonen av ombruk av gammel og verneverdig bebyggelse med ny bygningsstruktur skaper et mangfold av spennende boligtypologier og bidrar på bakkeplan til byliv og gode byrom i nærområdet.