Til innhold
Miljøstatus

Avfall- og gjenvinningsstatistikk

Mengden husholdningsavfall per person er redusert de siste årene. Dette til tross for økt forbruk og økonomisk vekst.

Nedgang av husholdningsavfallet

  • Ombruk er den mest miljøvennlige måten å utnytte avfallet på. I 2018 gikk 2,6 prosent av husholdningsavfallet til ombruk.

Det som skal kastes må være enkelt å kildesortere. Derfor forsøker vi å gi god informasjon og stadig øke antallet leveringssteder. I starten av 2019 har vi fire store gjenbruksstasjoner, 10 minigjenbruksstasjoner, to mobile minigjenbruksstasjoner og 1 022 returpunkter.

I tillegg til de store gjenbruksstasjonene kan en også levere hageavfall på Grefsen og Bygdøy hageavfallsmottak. Ryen gjenbruksstasjon åpnet november 2018.

Husholdningene i Oslo kaster mindre avfall

Hver innbygger i Oslo kastet i gjennomsnitt 321 kilo i 2018. Det er sannsynlig at tilretteleggingen for kildesortering og holdningsskapende kampanjer har ført til en bevisstgjøring rundt avfall og kildesortering.
Se statistikk om husholdningsavfall per innbygger per år i Oslo

Grafisk fremstilling:
Grafen viser mengden (i kg) husholdningsavfall per innbygger fordel i ulike avfallsfraksjoner i Oslo. De ulike fraksjonene er; Annet, Elektronisk avfall, Farlig avfall, Glass og metall, Hageavfall, Matavfall, Papp og papir, Plastavfall, Rest avfall, Tekstil, Total mengde avfall og Trevirke.

Se graf som viser avfall og gjenvinning etter fraksjoner i Oslo (PDF 0,1 MB)

Mer avfall gjenvinnes og brukes på nytt

Ombruk er den mest miljøvennlige måten å utnytte avfallet på. I 2018 gikk 2,6 prosent av husholdningsavfallet til ombruk.

Grafisk fremstilling:
Grafen viser hvordan utviklingen av material gjenvinning av avfall i Oslo delt inn i følgende kategorier; Deponi, Energigjenvinning, materialgjenvinning og ombruk.

Se graf som viser avfall og gjenvinning etter behandlingskategorier i Oslo (PDF 0,1 MB)

Matavfall til drivstoff og gjødsel, plast til fleece og leker

Materialgjenvinning betyr at materialene brukes i nye produkter. Da unngår man de første leddene i produktkjeden; utvinning, distribusjon og prosessering, som nytt materiale krever. I 2018 var materialgjenvinningsgraden på 37 prosent, en øking på 10 prosentpoeng siden 2004. Målet i Oslo er at 40 prosent av avfallet skal materialgjenvinnes innen 2018.

Oslo har verdens største optiske sorteringsanlegg for husholdningsavfall.Her blir grønne poser med matavfall og blå poser med plast skilt fra restavfall. Matavfallet i de grønne posene blir gjenvunnet til biogass og biogjødsel. Biogassen brukes til drivstoff på bybusser og renovasjonsbiler, mens gjødselen sørger for å returnere organisk materiale samt begrensede mineraler som fosfor til jorda.

Dermed sirkulerer resursene - fra bord til jord til bord. Plastavfall blir til nye produkter som fleece, blomsterpotter og leker.

Hver innbygger i Oslo kastet i 2018 i snitt 89 kg matavfall i sin avfallsbeholder og av dette ble 39 kg riktig sortert i grønne poser (45 %). Tilsvarende kastet hver innbygger i snitt 17 kg plastemballasje og av dette er fem kilo riktig sortert ut i blå poser (31 %).

Restavfallet blir til el og varme

Restavfallet blir til elektrisitet og varme. 57 prosent av husholdningsavfallet gikk i 2018 til energigjenvinning. Høyteknologisk forbrenning sørger for miljøvennlig energiproduksjon. Det produseres nok elektrisitet til Oslos skoler, samt varme til Oslos fjernvarmesystem.

Siden 2009 har det vært forbudt å deponere organisk avfall i Norge. Enkelte avfallstyper som asbest og betong kan ikke gjenvinnes, og eneste etterbehandling er deponering.
Se statistikk om behandlingsmetoder for husholdningsavfall i Oslo

Relevante lenker

Oslo kommunes tjenester innen avfall og gjenvinning

Statistikk for avfall per innbygger (JPG 0,1MB)