Til innhold
Miljø og klima

Matsentralen Oslo har vunnet Oslo miljøpris 2016

Matsentralen Oslo redistribuerer overskuddsmat til vanskeligstilte. Store mengder mat som ellers ville blitt kastet blir dermed spist. Dette er et viktig bidrag til å løse et globalt miljøproblem.

Matsentralen er årets vinnere av Oslo miljøpris. (Foto: Monica Lovdahl)Matsentralen er årets vinnere av Oslo miljøpris. (Foto: Monica Løvdahl)Varaordfører Khamshajiny Gunaratnam delte ut prisen på Oslo rådhus. Oslo kommune deler ut miljøprisen for å stimulere til og belønne nytenking og innsats i miljøarbeidet. Prisen består av 50 000 kroner og et diplom. ­I år har Oslos innbyggere foreslått hele 39 kandidater.

Hederlig omtale til Norges første borettslag med solceller

Juryen ga også hederlig omtale og 10 000 kroner til Lone Jessen og Per Lindberg. De har sammen vært pådriverne for at Langgata 47 er Norges første borettslag med solceller.

En global miljøutfordring

Juryen har lagt vekt på Matsentralens velorganiserte bidrag til å løse et klimaproblem i sin begrunnelse:

Rundt en tredjedel av all mat til verdens befolkning går tapt, anslår FN. Det er et stort paradoks med tanke på at hver åttende person på planeten samtidig sulter. Matsvinnet svarer til 1,3 milliarder tonn per år – mat som forsvinner i hele produktkjeden fra produksjon, distribusjon, tilberedning og servering. FN fastslår at 28 % av verdens samlede landbruksareal brukes til å produsere matvarer som går rett i søpla. I tillegg slippes det ut 3,3 milliarder tonn drivhusgasser forgjeves, og det rene vannet som brukes til å produsere all den overflødig maten svarer til den årlige mengden vann som passerer gjennom Europas største flod, Volga. 

Matsentralen Oslo re-distribuerer overskuddsmat til vanskeligstilte. (Foto: Monica Lovdahl)Matsentralen Oslo re-distribuerer overskuddsmat til vanskeligstilte. (Foto: Monica Løvdahl)

Denne globale miljøutfordringen tar årets vinner på alvor. Gjennom å redistribuere overskuddsmat, hjelper Matsentralen Oslo vanskeligstilte og reduserer miljøbelastningen fra matsvinn. Matsentralen er eid av fem veldedige organisasjoner; Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Blå Kors, Pinsevennenes Evangeliesenter og IOGT-Norge. Driften av Matsentralen finansieres i sin helhet av frivillig støtte, gaver og sponsormidler.

Juryen vektlegger spesielt fire ting når valget falt på Matsentralen blant så mange gode kandidater.

Bidrar til stort klimakutt og sirkulær økonomi

I Norge kastes det 360 000 tonn mat hvert år. 36 % av dette kommer fra dagligvarebransjen. Nesten 1 av 4 handleposer med spiselig mat, kastes. Mye av dette er altså kasting av fullt spiselig mat. Det er både et klimaproblem, og etisk problematisk.

Matsentralen sørget for at 800 tonn overskuddsmat fra aktører i matvarebransjen ble delt ut gratis til 60 veldedige organisasjoner i Osloområdet i 2015. Dette tilsvarer imponerende 1,6 millioner måltider, og en miljøgevinst på 1500 tonn CO2 ekvivalenter.

Gjennom effektiv logistikk forenkler Matsentralen hverdagen for veldedige organisasjoner som kan hente alt på ett sted. (Foto: Monica Lovdahl)Gjennom effektiv logistikk forenkler Matsentralen hverdagen for veldedige organisasjoner som kan hente alt på ett sted. (Foto: Monica Løvdahl)

Fra avfall til ressurs

Det er mange som begynner å se på overskuddsmat som en viktig ressurs. Oslo kommune har for eksempel tatt mål av seg for å sortere ut mat fra husholdningsavfall og omgjøre dette til biodrivstoff og gjødsel. Ved at Matsentralen er så godt organisert og en profesjonell samarbeidspartner for matvarebransjen, kan både bransjen gi fra seg overskuddsmat og veldedige aktører motta den samme maten, i visshet om at det er både enkelt og trygt.

Bedrer livskvaliteten for vanskeligstilte

All mat fra Matsentralen går utelukkende til vanskeligstilte. Gjennom effektiv logistikk forenkler de hverdagen for veldedige organisasjoner som kan hente alt på ett sted. De kan ta i mot store volumer og gir derfor mer mat av bedre kvalitet til de som trenger den mest.

Pionér - med en god modell som kan spre seg

Matsentralen startet opp i 2013, og er første aktør i Norge som organiserer arbeidet sitt etter denne modellen. Dette inspirerer andre og i 2015 har Kirkens Bymisjon i Bergen og Trondheim tatt initiativ til å kartlegge muligheter for å opprette lignende matsentraler i de respektive byene.

Matsentralen Oslo har inspirert aktører i andre byer, som Trondheim og Oslo. (Foto: Monica Lovdahl)Matsentralen Oslo har inspirert aktører i andre byer, som Trondheim og Oslo. (Foto: Monica Løvdahl)

Norges første borettslag med solceller

Hederlig omtale 2016 gikk til Lone Jessen og Per Lindberg for Norges første borettslag med solceller, Langgata 47. Juryen legger vekt på at prosjektet er nyvinnende og innbyggerinitiert i sin begrunnelse.

Solceller – en ny og viktig energiløsning for Oslo

For å få fart på det grønne skiftet i Oslo må mange ulike energiløsninger tas i bruk. Solenergi er en av de «nyeste» energiløsningene som nå tas i bruk i Oslo. Langgata 47 er Oslos og Norges første borettslag med solceller, og de produserer nå 17 300 kWh i året fra eget tak.

Innbyggerinitiativ er en avgjørende faktor i det grønne skiftet

Å installere solcellepanel er helt frivillig. Selv med støtte fra kommunens klima- og energifond på 40 % er det en stor investering for et borettslag. I Langgata 47 har styreleder Lone Jessen og prosjektleder for solcelleprosjektet Per Lindberg utrettelig stått på for å motivere alle beboerne. For å sikre at alle skal føle eierskap til tiltaket gjennomførte de informasjonsrunder der de oppsøkte alle 44 boenhetene. På generalforsamlingen var det miljøaspektet som ble hovedgrunnen til at beboerne i Langgata stemte for tiltaket. De ønsker å være et signalbygg, som demonstrerer muligheten for egen solkraft-produksjon.

Lone Jessen og Per Lindberg har gjort Langgata 47 til Norges første borettslag med solceller. (Foto: Nyebilder.no)Lone Jessen og Per Lindberg har gjort Langgata 47 til Norges første borettslag med solceller. (Foto: Nyebilder.no)

Viser at det er mulig

Enstemmig vedtak i generalforsamling er ikke nok til å få etablert solceller. Før installering måtte tiltaket vurderes av Plan- og bygningsetaten. Vil solcellepanel på en bygård midt i byen kunne kreve fasadeendring. Også for plan- og bygningsetaten er dette nytt, og mye måtte finnes ut av og avklares før tillatelse ble gitt. Nå er solcellene godkjent og bygd. For alle borettslag som lurer på om de skal satse på sol, så er Langgata et strålende bevis på at det lar seg gjennomføre. Juryen vil gi hederlig omtale fordi Langgata trolig bidrar til at det blir enklere for neste borettslag som vil gjøre det samme.  

Ønsker flere borettslag med solcellepanel

Lone Jessen og Per Lindberg stiller gjerne opp for pressen og forteller om sin suksesshistorie. Borettslag som er nysgjerrige kan komme å se på hvordan solcellene og resten av installasjonen ser ut, og høre om prosessen i Langgata. Juryen vil gi ros for at de slik bidrar til at flere andre borettslag lar seg inspirere til å følge etter.