Grevling i Oslo

Grevlingen, en godmodig alteter! Her finner du informasjon om Norges nest største mårdyr.

Er grevlingen farlig?

Selv om grevlingen er et rovdyr, utgjør den som regel ingen fare for hverken barn, voksne, katter eller hunder. Men du skal alltid ha respekt for grevlingen og ikke trenge den opp i et hjørne. Grevlingen er ofte ganske sky og mest aktiv om natten. Derfor er det ikke så stor sannsynlighet for å treffe på en grevling, selv om den har hi like i nærheten.

Grevlingen har meget god luktesans, men kan snuble i bena på folk hvis vinden ikke bringer lukta av menneske mot den. Som regel blir grevlingen da skremt og løper vekk. Hvis den reagerer med fresing, er det ofte bare en liten bevegelse fra deg som skal til for at grevlingen løper av gårde. Gamle myter om at grevlingen biter til det knaser oppsto da man tidligere jaktet på grevlingen med røffe metoder. Dette har ikke rot i virkeligheten, og du trenger derfor ikke å putte hverken koks eller knekkebrød i støvlene.

Hvorfor har jeg fått grevling i hagen?

Grevlingen sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservene gjennom vinteren. Når våren kommer, er den utsultet og på desperat leting etter mat. Derfor roter grevlingen i jorda og lager hull i plenen på leting etter biller og meitemark. Dette varer som regel bare noen få uker. Når bær og frukt er modne, kan grevlingen legge sin elsk på enkelte hager, der den fråtser i bær og nedfallsfrukt i en kort periode. Det er vanlig at grevlingen finner seg en soveplass i kort avstand fra matfatet. Når den ikke finner mat, forsvinner den. Grevlingen kan gjøre en del skade på plenen etter leting etter mat. Er du sterkt berørt av dette kan du prøve tipsene og rådene nedenfor.

Tips og råd til deg som har grevling i hagen

Våren og høsten er typisk grevlingtid, og mange ringer kommunen for råd. Som regel trenger du ikke gjennomføre spesielle tiltak, men det finnes ting du kan forsøke for å holde grevlingen mer på avstand, dersom du føler at den kommer for nær eller gjør skade. Merk at viltforvaltningen i kommunen ikke fanger og flytter grevlinger.

Ifølge skadefellingsforskriften kan grevling avlives dersom den gjør skade av vesentlig økonomisk betydning, men eier plikter på forhånd å gjennomføre tiltak for å avverge skade. Tiltakene må gjennomføres på sensommeren, da det ikke er ønskelig eller tillatt å forstyrre dyrene i yngletiden.

Vi vil likevel oppfordre til å forsøke å finne andre løsninger enn avlivning. Grevlingene har en vanskelig tilværelse i byen, det er lite mat å finne, mangel på egnede leveområder og det er høy dødelighet. Bymiljøetaten oppfordrer til å heller legge til rette for en fredelig sameksistens med dyrene vi deler byen med.

Her finner du noen tips du kan forsøke om du har fått uønsket besøk av grevling i hagen.

  • Oldenborrelarver
    Graver grevlingen mye i hagen, kan det tyde på at plenen er angrepet av oldenborrelarver. Kontakt hagesentre for midler for å bekjempe larvene.
  • Sterke lukter
    Sett ut bokser med salmiakk i området grevlingen bruker hyppig. Da flytter den kanskje til et annet område.
  • Uvanlige lyder eller bevegelser
    Små plastvindmøller kan stikkes ned i plenen og fungere som skremsel. Du kan også henge opp remser av aluminiumsfolie i trær og busker. Grevlingen har dårlig syn, men oppdager lett bevegelser, silhuetter og lyse ting som skiller seg ut i mørket.
  • Belysning
    Belysning i hagen kan ha effekt, særlig hvis lyset er styrt av en bevegelsessensor.
  • Strikk rundt søppeldunken
    Hvis grevlingen stadig velter søppeldunken din, kan du sikre dunken med en elastisk strikk bundet til et gjerde eller lignende.
  • Elektrisk gjerde
    Et lavt elektrisk gjerde kan brukes for å holde grevlingen ute fra et område. Grevlingens graving i gressplenen er som oftest begrenset til en periode om våren og sensommer/høst. Det er derfor bare behov for et slikt gjerde i kortere perioder. Gjerdet hverken bør eller trenger å være strømførende når det er lyst.

Brosjyre om grevling i hagen

Her kan du lese mer om hvordan grevlingen lever, hva den spiser og hvordan vi kan ta vare på våre bygrevlinger (PDF).