Nye måter å måle luftkvalitet

Nye sensorer skal gi bedre informasjon om luftkvaliteten. Sensorene måler nitrogendioksid (NO₂ ) og svevestøv (PM). Målingene pågår fra sommer 2021 til høst 2025.

Om sensorene

De nye sensorene er mye mindre og rimeligere enn de avanserte målestasjonene som måler luftkvaliteten i norske byer. Dette gjør det mulig å måle luftkvaliteten på langt flere steder til en lavere kostnad.

Utfordringen med sensorene er at det foreløpig er usikkerhet knyttet til datakvaliteten. Derfor er dataene per nå kun tilgjengelige for prosjektpartnerne. Vi vil først sikre at dataene er gode nok før de deles videre. På sikt håper vi å kunne gi ut informasjonen i sanntid til publikum.

Her måler vi

Her finner du et interaktivt kart over luftmålesensorer i Oslo.

Bildet viser oversiktskart over plassering av luftmålersensorer i Oslo
Kartløsning over plassering av luftmålersensorer i Oslo. Bilde: Oslo kommune

Om forskningsarbeidet

Målestasjonene har blitt supplert med mikrosensorer. Dette gir mer detaljert sanntidsinformasjon om luftkvalitet.

Arbeidet har blitt gjort gjennom Bymiljøetatens deltakelse i forskningsprosjektet iFLINK. Samarbeidspartnerne i iFLINK-prosjektet var Bergen, Bærum, Drammen og Kristiansand, Klima- og miljøinstituttet NILU, OsloMet, Telia og Telenor og Vicotee. Prosjektet varte fra 1.10.2018-30.9.2021. Les mer om prosjektet.

Arbeidet videreføres i et nytt prosjekt som heter Innovative sensor networks and citizen empowerment for urban sustainable mobility and clean air – URBANITY. Prosjektperioden er 1.10.21-31.12.25. Partnerne er Klima- og miljøinstituttet NILU, Kristiansand kommune, Bergen kommune, Telenor, Ruter, Oslomet (produktdesign), Transportøkonomisk institutt (TØI), Lillestrøm kommune og Vicotee. Les mer om prosjektet.

I URBANITY-prosjektet skal det for en periode etableres en såkalt Bylab i Oslo som skal være på Grønland. Gata Grønland er utpekt som bylivsgate og vil dermed være stengt for biltrafikk fra juni 2023. I denne perioden inviterer URBANITY beboere til å bruke sensorer og delta i idéverksteder for å se nærmere hvordan stengingen av Grønland påvirker bymiljøet.

Sensordata brukes også i et annet forskningsprosjektet som heter AirQMan: «Mot kognitive og autonome smartby-tjenester: Et datasystem for raskere og nøyaktigere luftkvalitetsvarsling». Les mer om prosjektet.

Forskningsprosjektene finansieres med midler fra Norges forskningsråd.