Forbruk og avfall
Oslo satser på framtidsrettede, smarte og sirkulære løsninger som reduserer material- og ressursbruken i kommunen.
Høy levestandard betyr høyt materielt forbruk – en viktig årsak til klimaendringer, forurensning og overforbruk av klodens naturressurser. Oslo jobber intensivt med å redusere det materielle forbruket i kommunen. De sirkulære løsningene videreutvikles og det legges til rette for at alle skal kunne ombruke, reparere og dele. Hovedsatsningsområder er mat, plast, elektronikk, tekstiler og bygg- og anleggsmaterialer (inkludert møbler og inventar).
Merk at på denne siden er data merket med (*) basert på de kommunale tjenestestedenes og andre aktørers egenrapportering. De kan derfor inneholde noen unøyaktigheter.
Ombruk, gjenbruk og bruktkjøp
Materielt forbruk kan reduseres ved hjelp av reparasjon, oppgradering og ombruk som forlenger tingenes levetid.
I Oslo kommunes årsberetning for 2024 oppga 79 prosent av de kommunale tjenestestedene (649 av 821) at de har en bestillings-/innkjøpsrutine som inkluderer vurdering av reparasjon og redesign før nyinnkjøp, en økning fra 66 prosent (454 av 691) i 2023.*
82 prosent av de kommunale tjenestestedene (671 av 821) oppga i Oslo kommunes årsberetning for 2024 å ha en rutine for ombruk av overskuddsutstyr/materiell i 2024, en økning fra 64 prosent (443 av 821) i 2022.*
Reparasjon og redesign
I Oslo kommunes årsberetning for 2024 oppga 68 prosent av de kommunale tjenestestedene (555 av 821) at de har utført reparasjon eller redesign på møbler eller inventar som erstattet nyinnkjøp, en økning fra 56 prosent (388 av 691) i 2023.*
Se tallgrunnlaget for statistikk om reparasjon/redesign av møbler og inventar i Statistikkbanken.
Bruktkjøp
I Oslo kommunes årsberetning 2024 oppga 71 prosent av de kommunale tjenestestedene (581 av 821) at de har anskaffet noe brukt av møbler og inventar som erstattet nyinnkjøp, en økning fra 62 prosent (428 av 691) i 2023.
Se tallgrunnlaget for statistikk om anskaffelse av brukte møbler og inventar i Statistikkbanken.
Utlånsordninger
Privat forbruk kan reduseres ved å dele på ting i stedet for at alle må eie alt selv. Nedenfor finner man statistikk for ulike bytte- og deleordninger i Oslo.
Oslos innbyggere kan låne verktøy til vedlikehold, reparasjon og oppussing av sine hjem på 5 av 22 lokalbibliotek: Grünerløkka, Holmlia, Oppsal, Torshov og Tøyen. Med unntak av pandemiåret har antall utlån fra disse filialene økt år for år siden etableringen av ordningen i 2017, og utgjorde over 3 000 utlån i 2023.
BUA, Skattekammeret, FRIGO (Friluftsenteret Gamle Oslo) og en rekke andre aktører låner ut sports- og friluftsutstyr til innbyggerne i Oslo kommune.
BUA hadde 12 utlånssentraler i Oslo i 2023. Det ble lånt ut til sammen 62 396 utstyrsenheter i 2023, hvilket er en økning på 38 prosent fra 45 138 utstyrsenheter i 2022. Ski og skøyter er den klart største utstyrskategorien. Det ble lånt ut mest utstyr ved BUA Løkka, BUA Bjerke og BUA Sagene i 2023.
Skattkammeret hadde 3 utlånssteder i Oslo i 2022; på Frogner, St. Hanshaugen og Stovner. Skattkammeret rapporterte at i 2022 var antall utlånte enheter til sammen ca. 14 300, og antall lån var ca. 7800.
FRIGO låner ut sports- og friluftsutstyr til skoler, frivillige organisasjoner og privatpersoner. For 2022 rapporterte de at de lånte ut til sammen 63 000 utstyrsenheter. Ikke alle utlån ble registrert, slik at det reelle tallet sannsynligvis er noe høyere.
Avfall og gjenvinning
Hver innbygger i Oslo kaster årlig omtrent 284 kg avfall. Kommunens plukkanalyser, hvor det faktiske innholdet i poser som kastes som husholdningsavfall sjekkes, viser at hver innbygger i Oslo i snitt kastet 73 kg matavfall i 2024. Av dette ble kun 47 prosent (35 kg) riktig sortert og lagt i grønne poser. Tilsvarende kastet hver innbygger i snitt 16 kg plastemballasje, men bare 33 prosent (5 kilo) ble riktig sortert og lagt i lilla poser.
Avfallsmengder per innbygger
Kommunen deler avfallet til Oslos innbyggere inn i fraksjoner og kalkulerer mengden i hver av dem. Vanlig husholdningsavfall, som f. eks plast, matavfall og restavfall analyseres etter at renovasjonsbilene har fraktet det til kommunens avfallsanlegg og avfallsposene er optisk utsortert. Forskjellene i mengden matavfall og plastavfall mellom denne analysen og plukkanalysen nevnt i avsnittet ovenfor er et resultat av at Oslos innbyggere generelt ikke er gode til å kildesortere og at det skjer en del svinn, f. eks når poser sprekker og derved må behandles som restavfall. Det gjøres også analyser av avfallet innbyggerne leverer inn på Oslos gjenvinningsstasjoner og det som legges i de mange innsamlingscontainerne plassert rundt i byen.
Etter å ha sunket jevnt og trutt fra 401 kg i 2004 til 273 kg i 2023, økte den totale mengden avfall Oslos innbyggere kaster i snitt per år til 284 kg i 2024. De største endringene skyldtes matavfall som i snitt per innbygger økte fra 22 kg i 2023 til 24 kg i 2024, restavfall som økte fra sitt laveste nivå på 130 kg i 2022 til 140 kg i 2024 og hageavfall som økte fra et stabilt nivå på 17 kg de tre foregående årene til 20 kg i 2024.
Se tallgrunnlaget for statistikk om avfalssmengde per innbygger i Statistikkbanken.
Uttak fra gjenvinningsstasjoner
Privatpersoner, organisasjoner og bedrifter kan hente ut materialer og gjenstander fra gjenvinningsstasjoner i Oslo. I 2024 ble 0,58 prosent av innlevert husholdningsavfall hentet ut til ombruk fra gjenvinningsstasjonene.
Avfallsbehandling
Avfallet som blir innsamlet håndteres ved at det enten brukes om igjen (brukes om igjen som det er), materialgjenvinnes (brukes i nye produkter), energigjenvinnes (brennes for å utnyttes i fjernvarmeanlegg) eller at det deponeres.
Fra 2019 har prosentandelen for ombruk hatt en svakt synkende tendens og er nå godt under 2 prosent. Andelen for materialgjenvinning har økt de siste 20 årene fra 27 prosent i 2004 til 42 prosent i 2024, mens andelen som energigjenvinnes har sunket fra 68 prosent til 54 prosent i samme periode. Andelen avfall som gikk til deponering har ligget stabilt på litt under 3 prosent siden 2016.
Se tallgrunnlaget for statistikk om avfallsbehandling i Statistikkbanken.
Kildesortering ved kommunale tjenestesteder
Dette er status for kildesortering hos Oslos kommunale tjenestesteder ved utgangen av 2024:
91 prosent (747 av 821) oppga at de kildesorterer plast, en nedgang fra 92 prosent (629 av 682) i 2023.
90 prosent (738 av 821) oppga at de kildesorterer matavfall, en nedgang fra 91 prosent (617 av 679) i 2023.
98 prosent (806 av 821) oppga at de kildesorterer papir og papp, noe som er uendret (668 av 680) i 2023.
95 prosent (778 av 821) oppga at de kildesorterer glass og metall, en økning fra 89 prosent (607 av 681) i 2023.
99 prosent (813 av 821)oppga at de kildesorterer elektrisk og elektronisk avfall, en økning fra 98 prosent (651 av 664) i 2023.
2 prosent (19 av 821) av tjenestesteder oppga at de ikke kildesorterte avfallet sitt ved utgangen av 2024. 4 prosent (29 av 725) av tjenestesteder oppga det samme i 2023.
90 prosent (739 av 821) oppga at de hadde rutine for levering av farlig avfall til godkjent mottak, en nedgang fra 91 prosent (599 av 661) i 2023.
93 prosent (763 av 821) oppga at de leverte gjenstander til ombruk/gjenbruk, en økning fra 79 prosent (507 av 639) i 2023.
Se tallgrunnlaget for statistikk om kildesortering ved kommunale tjenestesteder i Statistikkbanken.
Mat
Maten som kjøpes inn og brukes i egen matservering i kommunen skal være bærekraftig.
51 prosent (416 av 821) av de kommunale tjenestestedene oppga i Oslo kommunes årsberetning for 2024 at vegetarisk mat var standard møtemat i 2024. Det er en økning fra 44 prosent (302 av 691) i 2023.
Se tallgrunnlaget for statistikk om vegetarisk møtemat som standard i Statistikkbanken.
Plast
Oslo kommunen jobber målbevisst med å redusere bruk av unødvendig engangsplast hos egne virksomheter.
I Oslo kommunes årsberetning for 2024 oppga 22 virksomheter at de har egen avtale med en privat kantineaktør. Av disse stiller 91 prosent (20 av 22) at de stiller krav om å ikke bruke unødvendig engangsplast i nye kontrakter med disse aktørene.
Se tallgrunnlaget for statistikk om kontraktkrav om plastreduksjon i Statistikkbanken.
Elektronikk
Oslo kommunes virksomheter skal benytte systemer for sirkulering, ombruk og reparasjon av IKT og elektronisk utstyr.
I Oslo kommunes årsberetning for 2024 oppga 72 prosent (594 av 821) av de kommunale tjenestestedene at de benytter interne systemer for ombruk av IKT og EE-produkter; en liten økning fra 71 prosent (493 av 691) i 2023.
Se tallgrunnlaget for statistikk om systemer for ombruk av IKT og EE-produkter i Statistikkbanken.
Tekstiler
Oslo kommune har en rekke tiltak for å forlenge levetiden på tekstiler som kjøpes inn.
38 prosent (313 av 821) av tjenestestedene, som rapporterte i Oslo kommunes årsberetning i 2024 oppga at de hadde arbeidsklær til sine ansatte. 67 prosent (210 av 313) av dem hadde innført rutiner for rullering av arbeidsklær.
Se tallgrunnlaget for statistikk om rullering av arbeidsklær i Statistikkbanken.
I 2024 oppga 46 prosent (146 av 313) at de hadde innført rutiner for reparasjon av sine ansattes arbeidsklær.
I 2024 oppga 67 prosent (553 av 821) av de kommunale tjenestestedene at de hadde tekstiler. Av disse leverte 71 prosent (395 av 553) tekstiler til ombruk/gjenbruk, en økning fra 38 prosent (369 av 691) i 2023.
Se tallgrunnlaget for statistikk om ombruk/gjennbruk av tekstiler i Statistikkbanken.
Bygg og anlegg
Nedenfor finner du statistikk om ombruk og materialgjenvinning i kommunens prosjekter. Det er det kommunale foretaket Oslobygg som har ansvar for å forvalte, drifte, vedlikeholde og bygge Oslo kommunes barnehager, skoler, idrettsanlegg, kulturbygg, brannstasjoner, sykehjem og helsehus.
I 2022 fikk Oslobygg tilgang til 800 pallplasser hos Ombygg på Økern Torg for lagring av byggematerialer og –deler for ombruk. I 2024 benyttet Oslobygg rundt 690 av disse.
Oslobygg utførte kartlegging av potensialet for ombruk av byggematerialer og bygningsdeler i 100 prosent av kommunale byggeprosjekter i 2024.
Oslobygg benyttet ombruksmaterialer og -bygningsdeler i 100 prosent av kommunale byggeprosjekter i 2024. Alle byggeprosjekter skall benytte minst to ombrukskomponenter.
Av de kommunale byggeprosjektene som var ferdigstilt i 2024 var rundt 14 prosent rehabiliterte arealer blandt totalareal til byggeprosjekter.
I 2024 hadde 100 prosent av nye byggeprosjekter blitt prosjektert med minimumkrav om 10-20 prosent ombruk og demonterbarhet av ombruks- og bygningsmaterialer.
Relevante lenker
Les mer om Oslo kommunens innsats innen bærekraftig og redusert forbruk
Les mer om Miljøfyrtårnsertifisering i kommunale virksomheter og tjenestesteder
Les mer om Oslo kommunes tjenester innen avfall og gjenvinning