Kunstgress i Oslo

Alle banene driftes av Bymiljøetaten, eller klubben med driftsansvar, fra 1.april til 1.november. I tillegg er det vinterdrift av 35–40 baner, flere i samarbeid med klbbene.Vinterdrift innebærer ukentlig vedlikehold som harving, børsting og rens på banene.

Spørsmål vedrørende bygging av nye, eller ved rehabilitering av eksisterende baner: Ved overordnede spørsmål knyttet til kunstgress generelt, valg av innfyll i banene, eller oppbygging av banelegmet kan disse rettes til post@bymiljøetaten.no.

Spørsmål til anleggsvirksomheten, som eksempelvis støy og ulemper, kan disse rettes entreprenør.

Hvordan jobber vi med kunstgress i Oslo?Kopier lenke til denne overskriften

Bymiljøetaten har ansvaret for cirka 100 kunstgressbaner i hele Oslo. Vi har målsetting om å rehabilitere banene hver tiende år, som innebærer oppgradering av minst 10 i året. Rehabilitering av kunstgressbaner innebærer bytte av dekke, men ved behov må det også utføres grunnarbeider for å forbedre drenering, avretting og stabilitet. Noen ganger får banene også snødeponi og nye eller oppgraderte lysanlegg. I tillegg kommer det gjerne opp nye gjerder, porter, ballfangernett og granulattiltak. Granulattiltak bygges uavhengig av innfyllsmaterialet for å unngå at innfyllet kommer på avveie.

Slik er en kunstgressbane bygget opp:

• Et drenslag og frostisolering i bunn for å hindre telehiv.
• Et bærelag som fordrøyer vann og som fordeler belastninger som oppstår på baneoverflaten slik at undergrunn og frostisolasjon ikke deformeres.
• Avrettingslag med finere masser i toppen for å oppnå krav til jevnhet i overflaten..
• Rundt banen i ytterkant er det normalt en dreneringsdgrøft som samler opp alt vannet som er drenert vertikalt gjennom baneoppbyggingen og videre langs traubunn til grøften. Vannet ledes deretter videre fra grøften til offentlig ledningsnett eller nærliggende fordrøyning.

Fra plast til bærekraftKopier lenke til denne overskriften

Gummigranulat regnes for å være en av de største kildene til mikroplast i Norge, og Miljødirektoratet anslår at ca. 6000 tonn plast fra kunstgressbaner havner på avveie i naturen hvert år. EU-kommisjonen vedtok også i 2023 et forbud mot salg og omsetning av gummigranulat med en overgangsperiode på åtte år.

Oslo kommune jobber nå tett med leverandørene for å finne den beste og mest bærekraftige erstatningen til gummigranulat. Blant annet har vi en forsknings- og utviklingsavtale med det norske firmaet GOE Production, som produserer granulat av bjørk, og Norges Fotballforbund. Granulatet av bjørk, kalt «Norfill», ble lagt på Jordal kunstgressbane i 2023 og på Muselunden 11er i 2024. Prosjektet jobber nå med å samle inn erfaringer fra banene.

Product Environmental Footprint (PEF), et system for livsløpsanalyser for kunstgressystemer, har også blitt utviklet. Dette vil gjøre det lettere for Bymiljøetaten som tiltakshaver å gjøre miljøvennlige anskaffelser i fremtiden.

Hittil er følgende fyll testet ut på kunstgressbaner i Oslo:

• Olivensteinkjerner
• Kork
• Kokos og kork
• Bjørk
• Furu
• Bioflex Eco

Ulike innfyll har ulike egenskaper knyttet til vekt, klebrighet, mykhet og absorbsjon av vann. Dette er egenskaper som er viktig for spillkvalitet og hvordan banen fungerer ved kuldegrader og i regnvær.

Hva er Non-fill?

Non-Fill kunstgress skiller seg fra et typisk kunstgressystem ved at det som navnet beskriver ikke er fylt med sand/egenskapsinnfyll. Innfyllet vi har i et «normalt» kunstgress er i non-fill gresset erstattet med ekstra kunstgressfibre i bunn i form av krøllgress/teksturert fiber. Dette ekstra kunstgresset i bunn skal erstatte innfyllets egenskaper å sørge for mykhet, og å gi støtte til den oppreiste fiberen. I 2025 tester BYM for første gang nonfill på Korsvoll og Heming 2.

FIFA og standarder for kunstgressKopier lenke til denne overskriften

Hensikten med kunstgress er at det skal best mulig simulere en naturgressbane i god stand, samtidig som det tåler langt større antall brukstimer og langt bedre motstandsdyktighet mot ulikt vær. FIFA har utviklet et kvalitetsprogram for sertifisering av kunstgress. Det er en håndbok for testmetoder og en for krav.

Testene og kravene har spesielt fokus på:

• Interaksjon mellom spiller og underlag
• Interaksjon mellom ball og underlag
• Produktsammensetning
• Værbestandighet

Det er to ulike standarder:

• FIFA Quality (breddefotball)
• FIFA Quality PRO (toppfotball)

Alle organiske innfyll på markedet i dag møter krav i henhold til både FIFA Q og FIFA QP, men baner med kun sand gjør ikke det. Bymiljøetaten holder seg oppdatert på utviklinger i markedet ved å delta på relevante konferanser, seminarer og messer. I tillegg har vi god kommunikasjon med andre større kommuner i inn- og utland, og Norges Fotballforbund, samt jevnlig kontakt med leverandører og produsenter.