Om utredningen og bakgrunn

1. Høringsnotatet oppsummert

Våren 2025 ba bystyret byrådet om å utrede fremtidig organisering av kommunen. Resultatet av utredningsarbeidet foreligger nå i vedlagte rapport. Rapporten kommer blant annet med forslag til:

• Organisering av nye bydeler – bydelenes antall og grenser
• Endringer i oppgavefordelingen mellom bydelene og kommunen sentralt
• Plassering av bydelene Marka og Sentrum i ny bydelsorganisering
• Kriterier for navnsetting av nye bydeler
• Forslag til sammensetning av bydelsutvalg og frikjøp av enkelte bydelsutvalgsrepresentanter

Byrådet legger opp til å fremme en sak for bystyret vinteren 2026 med sikte på å få tilslutning til forslag om ny organisering av kommunen.

Spørsmål til høringsinstanser

Som en del av forarbeidet til bystyresaken bes høringsinstansene spesielt om å svare på følgende:

1. Målene for fremtidig organisering av Oslo kommune er:

a) Mer helhetlig, tilgjengelig og likeverdig tjenestetilbud
b) Gode og mer effektive tjenester
c) Styrket lokaldemokrati og økt mulighet for samfunnsutvikling i bydelene

Vil den samlede fremtidige organiseringen som er foreslått føre kommunen nærmere disse målene? Hvorfor/hvorfor ikke?

2. Hva er fordeler ved den foreslåtte endringen i oppgavefordeling mellom bydelene og kommunen sentralt (etater og foretak) sett opp mot målene? Hva er ulempene?

3. Har du andre synspunkter på foreslåtte oppgavefordeling?

4. Hva er fordeler ved det foreslåtte antallet bydeler (6–8) sett opp mot målene? Hva er ulempene?

5. Hva er fordeler ved de foreslåtte kartalternativene til nye bydeler sett opp mot målene? Hva er ulempene?

6. Hvilket av kartalternativene 6, 7 eller 8 fremstår som best? Hvorfor?

7. Har du andre synspunkter på foreslåtte kartalternativ?

8. Er forslag til kriterier for navnsetting av nye bydeler hensiktsmessig? Hvorfor/hvorfor ikke?

9. Hvilke innspill har du til innretning for fremtidige bydelsutvalg (antall representanter og frikjøp av for eksempel leder og nestleder i bydelsutvalget)?

10. Er det noe annet knyttet til fremtidig organisering av Oslo kommune som du ønsker å kommentere?

Det understrekes at ingenting er bestemt ennå, og at denne høringen gjennomføres for å få synspunkter på byrådets forslag før noe besluttes. Alle svar som kommer inn, er offentlige.

2. Bakgrunn

Med bakgrunn i Hammersborgerklæringens omtale av bydelene og det lokale demokratiet har byrådet tatt initiativ til å vurdere oppgavefordelingen mellom bydelene og kommunen sentralt.

Innledende faser i arbeidet med bydelsreformen ble gjennomført 2024 og er oppsummert i rapporten: «Organisering av bydelssektoren – vurdering av oppgavefordelingen mellom bydelene og kommunen sentralt».

Rapporten indikerte et behov for videre utredning og ble benyttet som saksgrunnlag i bystyresak 62/2025 om behandling av byrådssak 12/2025.

I sitt vedtak i bystyresak 62/2025 den 26. mars 2025 ba bystyret byrådet om å utrede fremtidig organisering av kommunen med grunnlag i følgende mål:

• Mer helhetlig, tilgjengelig og likeverdig tjenestetilbud
• Gode og mer effektive tjenester
• Styrket lokaldemokrati og økt mulighet for samfunnsutvikling i bydelene

Følgende vedtak ble fattet:

1. Rapporten «Organisering av bydelssektoren – vurdering av oppgavefordelingen mellom bydelene og kommunen sentralt» tas til orientering.

2. Foreslåtte reviderte mål og prinsipper legges til grunn for fremtidig organisering av bydelene, oppgavefordelingen mellom bydelene og kommunen sentralt samt grep innen de seks utfordringsområdene.

3. Byrådet bes om å utrede fremtidig organisering av kommunen med grunnlag i målene (1. Mer helhetlig, tilgjengelig og likeverdig tjenestetilbud, 2. Gode og mer effektive tjenester og 3. Styrket lokaldemokrati og økt mulighet for samfunnsutvikling i bydelene) og prinsippene, herunder

a) om en ny bydelsorganisering kan bidra til bedre måloppnåelse, og i så fall hvordan en ny bydelsorganisering bør bli
b) oppgavefordelingen mellom bydeler og kommunen sentralt
c) forbedringer innen de seks utvalgte tjenesteområdene Byrådet kommer tilbake til bystyret med en redegjørelse om resultatet av utredningene og et forslag til eventuelle organisatoriske endringer vinteren 2026

5. Byrådet bes i det videre arbeidet omfatte utredning av sentrale enheter med fokus på hvordan samarbeidet mellom bydelene og etater kan styrkes.

6. Byrådet bes utrede hvordan finansieringen av eventuelle nye bydeler skal håndteres, herunder omstillingskostnader i en overgangsfase, og særlig peke på hvilke konsekvenser endringene kan få for blant annet kriteriesystemet for bydelene.

7. Bystyret understreker viktigheten av at alle de tre målsettingene må være sentrale for de beslutninger som tas og at målet om styrket lokaldemokrati og økt mulighet for samfunnsutvikling i bydelen må ligge til grunn for at det kan gjennomføres vesentlige endringer i oppgavefordeling og bydelsstruktur.

Begrepet bydelsreform er tatt i bruk som benevnelse på arbeidet som har fulgt i forlengelsen av bystyrets vedtak.

3. Om utredingen av bydelsreformen

3.1 Hvorfor skal det gjennomføres en høring?

Med utgangspunkt i bystyrets vedtak i sak 62/2025 er det gjennomført et større utredningsarbeid.

• Resultatet av dette arbeidet finnes i vedlagte rapport «Fremtidig organisering av Oslo kommune».

Denne rapporten danner grunnlaget for byrådets forslag til fremtidig organisering av bydelene, endringer i oppgavefordelingen mellom bydelene og kommunen sentralt og forbedringstiltak innenfor seks utvalgte tjenesteområder. Forslag knyttet til tiltak innen ledelse og organisasjonskultur samt digitalisering og teknologi som forutsetninger for å lykkes fremmes også. Byrådet ønsker nå å gjennomføre en bred høring om disse forslagene, før det legges frem en sak til bystyret om gjennomføring av en bydelsreform.

3.2 Hva er problemet som skal løses?

Det er over 20 år siden dagens bydelsstruktur og -organisering ble etablert. I løpet av disse årene har det skjedd store endringer i byens demografiske utvikling, oppgaver og rammebetingelser.

Siden 2004 har Oslo i likhet med andre kommuner i Norge, blitt tilført en rekke nye oppgaver. Blant annet har kommunene fått utvidet ansvar for viktige velferds- og samfunnsoppgaver gjennom Samhandlingsreformen, NAV-reformen og barnevernreformen. I Oslo er ansvaret for disse oppgavene fordelt mellom bydeler og etater.

Oslo har vokst med over 200 000 innbyggere siden 2004. Samtidig gir endringer i befolkningssammensetningen, med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder økt press på helse- og omsorgstjenestene. Innbyggernes forventninger til kommunen øker, ikke bare til kvaliteten på tjenestene, men også til at kommunen samordner seg og tar i bruk ny teknologi. Store økonomiske og sosiale forskjeller legger press på behovet for nytenkning i kommunens struktur og oppgavefordeling, for å kunne gi sårbare innbyggerne bedre og mer sammenhengende tjenester. Konkurransen om kvalifisert arbeidskraft i skole, barnehage, barnevern og andre kommunale tjenester har tiltatt. Dette stiller høye krav til organisering og tjenesteleveranse.

Utfordringsbildet samsvarer i stor grad med samfunnsflokene som er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel.

Ved innføringen av nye bydeler i 1988 ble det etablert en lik intern organisering på tvers av bydelene. I dag er variasjonene store, noe som påvirker både tjenesteyting og rollen som lokaldemokratisk arena. Samtidig er behovet for tverrfaglig innsats, rask og tidlig oppfølging og mer sammenhengende tjenester økende.

Dagens organisering gir flere gjennomgående utfordringer: En kompleks struktur med 15 bydeler, utydelig rolle- og ansvarsfordeling, ulik kvalitet og tilgjengelighet i tjenestene, fragmenterte innbyggerreiser, sårbare fagmiljøer, dobbeltarbeid og begrenset utnyttelse av stordriftsfordeler. Dette gir også utfordringer i samarbeidet med eksterne aktører og gjør digitalisering mer krevende.

For å møte disse utfordringene og sikre bærekraftig tjenesteutvikling fremover, er det behov for en forenklet organisering som ruster Oslo bedre for fremtidens oppgaver. En ny struktur må bidra til sterkere fagmiljøer, tydeligere styringslinjer og mer likeverdige tjenester på tvers av byen. Like viktig er det å styrke lokaldemokratiet: Flere oppgaver til lokalt folkevalgte, tydeligere innflytelse for bydelsutvalgene og mer systematisk innbyggerinvolvering kan øke nærheten mellom kommunen og befolkningen, og samtidig gi større legitimitet i beslutningene som tas.

Byrådet ønsker en kommune som leverer tjenester av høy kvalitet, godt tilpasset innbyggernes behov. En ny organisering er et virkemiddel for å møte både de demografiske og økonomiske endringene, og samtidig bidra til å innfri innbyggernes økende forventninger til både tjenestekvalitet og muligheten til å påvirke sin egen hverdag.

3.3 Hvilke løsninger har vært utredet?

Med grunnlag i bystyrets vedtak og de utfordringene Oslo kommune står overfor har utredningsarbeidet vært konsentrert om:

• Endringer i bydelsorganiseringen – bydelenes antall og grenser
• Endringer i oppgavefordeling mellom bydelene og kommunen sentralt
• Forbedringstiltak innen utvalgte tjenesteområder

Dette har bakgrunn i en vurdering av at det er en kombinasjon av organisatoriske grep, endringer i oppgavefordelingen og underbyggende forbedringstiltak som til sammen vil være tilstrekkelig kraftfullt til å løse noen av de mest sentrale utfordringene som kommunen står overfor.

Utredningen tar også for seg viktige forutsetninger for at Oslo kommune skal lykkes med gjennomføringen av en mulig bydelsreform. Dette inkluderer blant annet vurderinger knyttet til digitalisering og teknologi samt ledelse og organisasjonskultur, og eventuelle omstillingsutfordringer.

Utredningsarbeidet belyser styrker og svakheter ved alternative løsninger sett opp mot dagens organisering, og vurderer hvordan disse løsningene kan legge til rette for bedre måloppnåelse i en fremtidig organisering. Rapporten vurderer også konsekvensene av de foreslåtte løsningene, med særlig vekt på økonomiske konsekvenser og mulige virkninger for innbyggere, ledere, medarbeidere, lokaldemokratiet samt administrative konsekvenser.

Rapportens kapittel 6 bygger på funn og vurderinger som er gjort i utredningsarbeidet, og inneholder byrådets forslag til nye bydeler, forslag til oppgavefordeling og tiltak knyttet til utfordringsområdene. Kapittel 6 inneholder også byrådets forslag til plassering av Marka og Sentrum, kriterier for navnsetting av nye bydeler og sammensetning av nye bydelsutvalg.

3.4 Hva er målene som skal oppnås med fremtidig organisering av kommunen?

Løsningene som er vurdert har tatt utgangspunkt i målene for fremtidig organisering, med tilhørende prinsipper, i henhold til bystyrets vedtak:

Målene og prinsippene tar utgangspunkt i innbyggerne og beskriver tre hovedmål for fremtidig organisering av kommunen:

• Mer helhetlig, tilgjengelig og likeverdig tjenestetilbud

Innebærer å sikre at innbyggerne har lik tilgang til de tjenestene de trenger uavhengig av hvor de bor eller hvilken bakgrunn de har. Særlig sentralt her står behovet for å redusere kompleksiteten i organisasjonen, blant annet for å gjøre det enklere for den enkelte innbygger å navigere og for tjenesteutøvere til å samhandle. Mer koordinerte og sammenhengende innbyggerreiser innebærer å ha en helhetlig tilnærming til tjenestetilbudet, der ulike tjenester og tiltak blir koordinert og tilpasset hverandre for å gi et mer sammenhengende tilbud for innbyggerne. Mer robuste fagmiljøer betyr å sikre kapasitet og tverrfaglighet i tjenestene generelt sett, samt å samle nødvendig spisskompetanse på høyspesialiserte tjenester.

• Gode og mer effektive tjenester

Innebærer å sikre at kommunen produserer tjenester med god nok kvalitet til lavest mulig kostnad. Særlig sentralt her står reduksjon av dobbeltarbeid. Standardisere der mulig, skreddersøm der nødvendig, innebærer og at det etableres et tydelig skille mellom når det er nødvendig å tilby tilpassede tjenester til den enkelte, og når tjenestene kan utformes mer standardisert. Å ta i bruk alle gode krefter vil si å benytte mangfoldet blant kommunale, private ideelle og private kommersielle virksomheter, men også et tettere samarbeid med innbyggere i frivillig arbeid og med pårørende. Mer selvstendiggjørende tjenester vil si å rette tjenestene inn mot å hjelpe den enkelte til å mestre eget liv.

• Et styrket lokaldemokrati og økt mulighet for samfunnsutvikling i bydelene

Innebærer vekt på de folkevalgtes påvirkning, både i kommunen sentralt og på bydelsnivå. Å styrke lokaldemokratiet handler også om å legge til rette for at innbyggerne kan delta aktivt i utviklingen av sitt eget nærmiljø og tjenestetilbud. Dette kan bidra til å øke engasjement og tilhørighet til sitt eget lokalsamfunn, samtidig som det kan føre til mer tilpassede og relevante tjenester og tiltak.

Det finnes mulige iboende motsetninger mellom de tre målene. Det betyr at de er godt egnet til å belyse dilemma kommunens folkevalgte, ledere og medarbeidere står i. Underveis i utredningsarbeidet er målene og prinsippene benyttet for å foreta avveininger mellom ulike hensyn og som grunnlag for vurdering av alternative løsningsforslag.

Kapitteloversikt

• Kapittel 1, 2 og 3 - Om utredningen og bakgrunn
• Kapittel 4 (4.1-4.8) byrådets forslag til ny bydelsorganisering
• Kapittel 4 (4.9-4.13) byrådets forslag til ny bydelsorganisering
• Kapittel 5 - byrådets forslag til endring i oppgavefordeling og tiltak
• Kapittel 6 - Vurdering av konsekvenser av gjennomføring av de foreslåtte endringene
• Kapittel 7 - Eksempler på problemstillinger i det videre utredningsarbeidet