5. Forslag til endring i oppgavefordeling og tiltak

5.1 Hovedinnretning for foreslåtte endringer i oppgavefordeling og tiltak

Oppgavefordelingen er vurdert ut fra en tydelig ambisjon om å nå de tre målene for fremtidig organisering, med særlig vekt på å styrke lokaldemokratiet. Det legges til grunn for tiltakene om at antallet bydeler reduseres til mellom 6 og 8. I tillegg har intensjonen om å flytte flere oppgaver og mer ansvar ut til bydelene og nærmere innbyggerne blitt vektlagt.

En oppgavefordeling som i større grad legger til rette for mer helhetlige innbyggerreiser og tverrfaglig koordinering med tidlig innsats overfor innbyggergrupper med særlig sammensatte behov er også prioritert. Det er forutsatt at bydelene vil ha en mer samordnet og standardisert tjenesteportefølje og en mer enhetlig intern organisering som følge av en bydelsreform. Det legges videre til grunn at etatene i større grad får en understøttende rolle overfor bydelene.

Med dette utgangspunktet legges det til rette for en hovedretning innen oppgavefordeling og tiltak som er bygget på følgende premisser:

• For bydelssektoren samlet sett etterstrebes mer helhetlige innbyggerreiser, tjenesteleveranser og arbeidsprosesser ved å legge vesentlig flere oppgaver til bydel.
• At det etableres mekanismer i tjenester til barn og unge samt innen helse-, omsorgs- og velferdsområdet som sikrer bedre styring av hele tjenestekjedene, med mer likeartet behovsvurdering og tildeling på tvers av bydeler.
• At det gjøres organisatoriske grep som legger til rette for en mer enhetlig struktur og organisering av bydelenes tjenester, og at det etableres praksiser som styrker konsistensen i faglig skjønnsutøvelse mellom bydelene.
• Utvikling og drift av korttidsplasser i bydel for å oppnå mer effektive overganger mellom tjenester, bedre forutsetninger for å kunne bo hjemme og mer løpende tilpasning av tjenester etter behov.
• Tjenester som ikke utgjør en vesentlig del av en innbyggerreise, som har store effektiviseringsgevinster ved sentralisering og/eller som har lovkrav som tilsier det, kan legges sentralt. Langtidsplasser på sykehjem er eksempel på en tjeneste som ikke er en vesentlig del av en innbyggerreise da de fleste innbyggere som har fått plass på langtidshjem ikke flytter tilbake i egen bolig, samtidig som driften kan holdes mer effektiv dersom tjenestene er samlet i en sentral enhet. Grunnskolen er en viktig del av innbyggerreisen for sårbare barn og unge, men effektiviseringsgevinstene ved sentralisering i kombinasjon med vesentlige lovkrav tilsier fortsatt sentral organisering. Trafikkstyring og skiltmyndighet er eksempler på oppgaver med strenge lovkrav.
• Høyspesialiserte oppgaver der bydelene fortsatt kan ansees å ha for sårbare fagmiljøer for å oppnå effektiv drift bør sentraliseres. Behandling av klagesaker i fosterhjemstjenesten og heldøgntjenester for målgrupper med særlig utagerende adferd kan være et eksempel på dette.

Enkelte oppgaver som bydelene i utgangspunktet kan ha ansvar for i lys av prinsippene over, men hvor det likevel ikke er hensiktsmessig at oppgaven utføres i hver bydel, kan løses ved at én bydel får ansvar på vegne av alle. Dette kan være oppgaver som har et for lavt volum eller der bydelsvis fordeling ikke er effektivt. Eksempler på slike oppgaver er Hjelpemiddelformidlingen, Helsestasjon for kjønn og seksualitet eller det nåværende vaksinesenteret i Nydalen.

Det er gjort et omfattende arbeid med å gjennomgå styrker og svakheter ved dagens organisering og identifisere hvilke oppgaver som kan løses bedre på bydelsnivå enn i kommunen sentralt. Innenfor rammene av utredningsarbeidet har det imidlertid ikke vært mulig å utrede hvilke økonomiske og administrative konsekvenser en større endring i ansvar og oppgaver kan få.

Nedenfor presenteres oppgaver som byrådet mener kan være egnet for flytting fra kommunen sentralt til bydelene og vice versa.

5.2 Byrådet foreslår at følgende oppgaver utredes for å overføres fra kommunen sentralt til bydelene

Innenfor sosial, velferd og barnevern

• Kortvarige døgnplasser for innbyggere med utfordringer innen psykisk helse og rus - styrking og stabilisering for å kunne fortsatt bo hjemme. Opprettes slike plasser i fremtiden, skal bydelene ha ansvaret for dem
• Drift av bo- og avlastningstiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, som i dag driftes av BFE
• Drift av bo- og aktivitetstiltak for voksne med nedsatt funksjonsevne som i dag driftes av VEL
• Drift av botilbud og samlokaliserte boliger for innbyggere med utfordringer innen psykisk helse og rus, som i dag driftes av VEL
• Drift arbeids- og aktivitetstiltak for innbyggere med nedsatt funksjonsevne
• Forvaltning av Ungbo og tilhørende boliger

Innenfor helse og omsorg

• Dagsentertilbudet som i dag ligger i SYE
• Korttidsopphold som øker muligheten for å kunne bo hjemme lengre (helsehus, avlastningsplasser og kortere heldøgnsopphold som KAD og FRA sine tilbud for eldre med skrøpelighet )
• Samle helsetilbudet for innbyggere med utfordringer innen psykisk helse og rus i bydel. Utrede om det er hensiktsmessig å samle VEL sine byomfattende tilbud hos én bydel som drifter på vegne av flere/alle.
• Forvaltning av avtalefysioterapeuthjemler/-avtaler til bydel
• Tannhelsetjenesten
• Ruter aldersvennlig transport (foreslått flyttet i Sak 1 2026 med virkning fra 01.04.2026)

Innenfor boligområdet

• Rollen som operativ bestiller på boligområdet, både for SET- og HLS-sektor

Innenfor nærmiljøutviklingsområdet

• Forvaltning drift, vedlikehold og oppgradering av flere parker, plasser og grøntområder med lavere kompleksitet
• Saksbehandling av utleie av egen grunn til arrangementer og servering
• Trafikksikkerhetstiltak, slik som plassering av fartshumper og sikring av skoleveier, herunder;
• Alternativ organisering av dagens trafikksikkerhetsarbeid, med mer involvering og innstillingsmyndighet/ vedtak for BU’ene, etter fagvurdering av Bymiljøetaten
• Ansvar for drift av mindre idrettsanlegg og nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet som i hovedsak retter seg mot idrettslag og aktive i sitt nærområde

Videre utredning av flytting av oppgaver fra kommunen sentralt til bydelene vil foregå høsten 2025, slik at konkrete forslag om endringer i oppgavefordelingen kan legges frem for bystyret vinteren 2026.

På nærmiljøutviklingsområdet legges det til grunn at fordeling av oppgaver som foreslås under punkt om trafikksikkerhet ikke strider imot vilkårene for vei- og skiltmyndighet som er særskilt delegert fra Statens Vegvesen til Bymiljøetaten.

Når det gjelder den videre utredningen av nærmiljøområdet ønsker byrådet å legge inn en spesifikk føring om at arbeidet skal ta utgangspunkt i målene for fremtidig organisering (Byrådssak 12/25), og at det skal skisseres flere løsningsforslag som inkluderer:

• at bydelene får finansieringsansvar, beslutningsmyndighet og driftsoppgaver og
• løsninger som innebærer en bestiller-utfører-modell hvor bydelene er bestillere

På nærmiljøområdet kan videre utredning også bringe frem andre oppgaver innen nærmiljø det kan være aktuelt å flytte fra kommunen sentralt til bydelene, eller spesifikke deloppgaver det kan være særlig aktuelt å legge til bydel.

5.3 Byrådet foreslår at følgende oppgaver overføres fra kommunen sentralt til bydelene uten ytterligere utredning

Innenfor sosial, velferd og barnevern

• VEL sine oppgaver i rusFACT
• Hasjavvenningsprogrammet

Innenfor helse og omsorg

• Drift av rådgivningskontor for syn og hørsel

Innenfor boligområdet

• Arbeidstiltak for personer med funksjonsnedsettelser som i dag ikke ligger i bydel

5.4 Byrådet foreslår at følgende oppgaver overføres fra bydelene til kommunen sentralt

Videre utredning av disse oppgavene vil i hovedsak dreie seg om forhold knyttet til gjennomføring av endringen og vil kunne gjøres i bydelsreformens neste faser.

Innenfor sosial, velferd og barnevern

• Tilsynspersonordningen på fosterhjemsområdet.

Innenfor boligområdet

• Forvaltning, drift og vedlikehold av boliger og gårder/landbrukseiendommer som bydelene disponerer for utleie i dag.

Innenfor administrative støttefunksjoner

• Vurdere innretning kapasitet og organisering av støtte og oppfølging i krevende personalsaker.
• Innkreving av vederlag og refusjon som ikke er avhengig av kjennskap til bruker eller tjenesteleverandør

5.5 Forbedringstiltak og tiltak som underbygger målsetningene for fremtidig organisering

I rapporten drøftes i tillegg en rekke forbedringstiltak innen seks utvalgte tjenesteområder, så vel som tiltak innen ledelse og organisasjonskultur samt teknologi og digitalisering som vil kunne bidra til at målene for kommunens fremtidige organisering kan oppnås.

Tiltakene krever ikke bystyrets beslutning våren 2026. Det er likevel tiltak som bør virke sammen med endringen i oppgavefordeling som er foreslått i rapporten, og som er derfor like viktige i det videre arbeidet med en bydelsreform.

Byrådets vurdering er at det må jobbes videre med disse tiltakene i neste faser, dersom bystyret vedtar å gå videre med en bydelsreform. Også for disse tiltakene er det en forutsetning at de gjennomføres innen gjeldende økonomiske rammer. Der gjennomføring vil kreve budsjettmessig dekning utover gjeldende rammer, skal dette behandles og besluttes innenfor de ordinære årlige budsjettprosessene.

5.6 Samarbeid mellom bydeler og etater/foretak i fremtidig organisering

I vurderingene av om og hvordan ny bydelsorganisering kan bidra til bedre måloppnåelse og oppgavefordelingen mellom bydelene og kommunen sentralt, er det gjort vurderinger av hvordan samarbeidet mellom bydelene og etater/foretak kan styrkes. Det er særlig avdekket et behov for en vurdering av etatenes grensesnitt, rolle og funksjon overfor bydelene innen tre områder:

a. Etatenes rådgivende og koordinerende funksjon overfor bydelene:

Det er synliggjort et behov for å videreføre etatenes rolle i å understøtte styringen, tjenesteutviklingen og tjenesteproduksjonen i bydelene. En slik rolle innebærer blant annet å legge til rette for at bydelene har tilgang til oppdatert fagkunnskap, styringsdata og analyser, samt å bidra til større grad av samordning og standardisering på tvers av bydeler. Det foreslås at en slik understøttende rolle for etatene legges til grunn i det videre arbeidet med bydelsreformen.

b. Der etatene tilbyr tjenester som utgjør en del av innbyggerreisene på helse- og velferdsområdet:

Noen etater har i dag ansvar for deler av innbyggerreisene på helse- og velferdsområder. Ved større og mer robuste bydeler bør bydelene ivareta eget ansvar innen både myndighetsoppgaver og tjenesteproduksjon i større grad enn i dag. Det foreslås en gjennomgang av grensesnitt og overlapp mellom bydelene og etatene for å fjerne eventuelt dobbeltarbeid og gi nye og større bydeler et mer helhetlig ansvar for innbyggerreisene.

c. Der etatene har ansvarsområder som virker inn på bydelenes samfunnsutviklerrolle:

Med færre og større bydeler, i kombinasjon med den foreslåtte styrkingen av nærmiljøområdet i bydelene, legges det bedre til rette for å styrke samarbeid mellom Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten og bydelene om samfunnsutvikling. Det foreslås derfor at det tas initiativ til å etablere en arena for fast, forutsigbart og formelt samarbeid mellom Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og bydelene.

Det er ikke innenfor bydelsreformens mandat å foreslå endringer i boligforetakenes organisering eller oppgaver. Utredningsarbeidet som er gjennomført på boligområdet tilsier imidlertid at en justering av boligforetakenes samfunnsoppdrag er nødvendig for å løse samfunnsfloken som gjør seg gjeldende her. Det foreslås derfor i tillegg at boligforetakenes rolle i realiseringen av målsetningene for fremtidig organisering gjennomgås og at foretakenes samfunnsoppdrag justeres med sikte på å kunne bidra sterkere i løsningen av utfordringene på boligområdet.

Et fremtidig samarbeid mellom bydelene og etater/foretak vil kunne omfatte flere forhold som ikke har vært dekket i utredningsarbeidet så langt.

• Det foreslås derfor at et videre utredningsarbeid som inngår i en eventuell gjennomføringsfase også omhandler hvordan bydelene og sentrale enheter best skal samarbeide om måloppnåelse.

Kapitteloversikt

• Kapittel 1, 2 og 3 - Om utredningen og bakgrunn
• Kapittel 4 (4.1-4.8) byrådets forslag til ny bydelsorganisering
• Kapittel 4 (4.9-4.13) byrådets forslag til ny bydelsorganisering
• Kapittel 5 - byrådets forslag til endring i oppgavefordeling og tiltak
• Kapittel 6 - Vurdering av konsekvenser av gjennomføring av de foreslåtte endringene
• Kapittel 7 - Eksempler på problemstillinger i det videre utredningsarbeidet