4. Byrådets forslag til ny bydelsorganisering

Se Byrådets forslag til ny bydelsorganisering kapittel 4.9 til 4.13

Basert på fremstillingen i rapportens kapittel 1–5 er det byrådets vurdering at en ny organisering av bydelene kan bidra til bedre oppnåelse av målene for fremtidig organisering. Byrådet støtter vurderingen av at endringer av oppgavefordeling og gjennomføring av tiltak innen utfordringsområdene, sammen med større grad av samordning ikke er nok. Det er også behov for å se på antall bydeler og deres grenser.

4.1 Innledende vurderinger

I det innledende arbeidet med å vurdere bydelsstrukturen ble tre ulike scenarier for fremtidig bydelsstruktur vurdert: En videreføring av 15 bydeler, en reduksjon til 9–11 bydeler, og nedskalering til 4–6 bydeler.

Vurderingen var at en videreføring av 15 bydeler i begrenset grad vil gi tilstrekkelig kraft til å møte kommunens utfordringer, og at nødvendige gevinster ikke vil kunne hentes ut gjennom økt samordning eller flytting av oppgaver innenfor dagens struktur. Med fortsatt 15 bydeler kan det bli nødvendig å flytte en rekke oppgaver fra bydel til kommunen sentralt, blant annet som følge av at noen av spisskompetansemiljøene i bydelene er sårbare og/eller at oppgaver krever spesialisert kompetanse. En videreføring av 15 bydeler vil dermed i liten grad kunne legge til rette for mer helhetlige innbyggerreiser og mindre fragmenterte tjenestetilbud. Selv med tydeligere rolleavklaringer og tiltak for bedre samordning, fremstår en fremtidig organisering med 15 bydeler som for kompleks og fragmentert til å realisere vesentlige forbedringer og trekke kommunen nærmere målene for fremtidig organisering.

En reduksjon til 9–11 bydeler vil delvis kunne åpne for at flere oppgaver kan forbli i bydel, sammenliknet med en videreføring av 15 bydeler. Samtidig fremstår det som lite aktuelt å legge flere oppgaver til bydelene sammenliknet med i dag. Med 9–11 bydeler fremstår også organisasjonen fortsatt for kompleks. Byrådet vurderer derfor at en reduksjon til 9–11 bydeler ikke er tilstrekkelig til å legge til rette for måloppnåelse.

En reduksjon til 4–6 bydeler kan gi bedre måloppnåelse enn en videreføring av 15 eller reduksjon til 9–11. Med 4–6 bydeler kan flere oppgaver legges til bydel, for med dette å blant annet legge til rette for mer helhetlige innbyggerreiser. Samtidig kan en reduksjon ned mot 4–5 bydeler gi bydeler der størrelsen medfører økt risiko for manglende intern koordinering og stordriftsulemper.

4.2 Vurdering av løsninger med 9 bydeler

Byrådet har også vurdert ulike løsninger som inkluderer 9 bydeler. Vurderingene knyttet til dette er at en fremtidig organisering med 9 bydeler i mindre grad enn andre alternativ legger til rette for at målene for en fremtidig organisering av kommunen oppnås. Det er særlig prinsippene om redusert kompleksitet, mer koordinerte og sammenhengende innbyggerreiser, mer robuste fagmiljøer og mer enhetlig organisasjonsstruktur som slår dårligere ut for et alternativ med 9 bydeler. Et alternativ med 9 bydeler legger også i mindre grad enn øvrige alternativ til rette for at oppgaver kan overføres til bydelene.

Med grunnlag i disse vurderingene mener byrådet at en fremtidig organisering med mellom 6 og 8 bydeler fremstår som den foretrukne løsningen. Med mellom 6 og 8 bydeler legges det best til rette for en balanse mellom en reduksjon i antall bydeler som åpner for å legge flere oppgaver til bydelene og med det legge til rette for mer helhetlige innbyggerreiser samtidig som fagmiljøene styrkes styrke fagmiljøene der. Med mellom 6 og 8 bydeler beholdes mange nok bydeler til å ivareta nærhet til innbyggerne, unngå intern kompleksitet og unngå stordriftsulemper.

4.3 Kriterier for inndeling av nye bydeler

De presenterte alternativene for inndeling i nye bydeler vurderes både opp mot målene for en fremtidig organisering og mot kriteriene for inndeling av nye bydeler som er nærmere omtalt i rapportens kapittel 3.3.

Kriteriene tar utgangspunkt i kriteriene som ble benyttet i bydelsreformen i 2004, men er videreutviklet med sikte på å ta hensyn til forhold som er mer fremtredende i dagens Oslo. Kriteriene er ikke rangert, men representerer ulike hensyn som må veies opp mot hverandre ved fastsettelsen av nye bydelsgrenser. Første kriterium handler om at hele bydeler fortrinnsvis bør samles og at delbydeler ikke bør deles med mindre summen av øvrige kriterier tilsier at dette er nødvendig. Begrunnelsen for at et slikt hensyn er vektlagt er at kostnadene og kompleksiteten ved en reform forventes å øke ved oppsplitting av bydeler. Kriteriet om å samle bydeler i sin helhet er likevel ikke vektlagt i den grad at det er til hinder for løsninger som oppfyller øvrige kriterier. Kriteriet om funksjonell inndeling innebærer at ny bydelsinndeling skal legge til rette for effektiv og hensiktsmessig tjenesteyting. Demografiske forhold handler om å se innbyggertall i sammenheng med variasjoner i tjenestebehov, der blant annet befolkningsframskrivinger frem mot 2035, befolkningssammensetning og budsjettstørrelse er benyttet som indikatorer. Inndeling hos statlige samarbeidspartnere innebærer at de nye bydelsgrensene bør tilrettelegge for enkelt samarbeid og god koordinering med viktige statlige samarbeidsaktører som sykehusene, Nav og politiet. Dette er også nærmere beskrevet senere i høringsnotatet. Det er videre lagt vekt på at foreslåtte løsninger skal fungere over tid, ta hensyn til historisk tilhørighet og legge til rette for en sammenhengende utvikling av byen som bosted og arbeidsplass.

Nedenfor beskrives byrådets forslag til en ny organisering av bydelene med utgangspunkt i 6, 7 eller 8 bydeler. Først presenteres mulige bydelskart for alternativer med 6, 7 og 8 bydeler, og en samlet begrunnelse for hvorfor byrådet har valgt å gå videre med disse alternativene.

4.4 Forslag til løsning med 6 bydeler

For alternativet med 6 bydeler presenteres følgende kart

Se kartet med 6 bydeler i full størrelse

Foreslåtte bydeler

• Bydel 1: Nordre Aker, Vestre Aker og Ullern (uten Skøyen)
• Bydel 2: Delbydel Skøyen (Ullern), Frogner og St. Hanshaugen
• Bydel 3: Sagene, Grünerløkka (uten Løren og Hasle) og Gamle Oslo (uten Ensjø og Etterstad)
• Bydel 4: Bjerke og delbydelene Teisen (Alna), Ensjø, Etterstad (Gamle Oslo), Hasle og Løren (Grünerløkka)
• Bydel 5: Grorud, Stovner og Alna (uten Teisen)
• Bydel 6: Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø

Nøkkeltall for kartalternativ med 6 bydeler

	2025	2025	2025	2025	2025	2025	2035	2035	2035
	Befolkning totalt	Befolkning 67 år+ Antall	Befolkning 67 år + Andel	Lav utdanning 30-59 år Antall	Lav utdanning 30-59 år Andel	Budsjett- størrelse mrd. kr	Befolkning totalt	Befolkning 67 år+ Antall	Befolkning 67 år+ Andel
Bydel 1	134 460	20 892	16 %	4 011	7 %	5,1	148 116	25 687	17 %
Bydel 2	108 935	13 259	12 %	5 194	11 %	3,6	109 421	16 403	15 %
Bydel 3	141 152	9 310	7 %	10 478	15 %	5,0	143 197	12 590	9 %
Bydel 4	80 691	6 941	9 %	5 823	15 %	3,3	100 101	9 951	10 %
Bydel 5	107 445	13 999	13 %	13 954	30 %	5,6	114 538	16 577	15 %
Bydel 6	146 389	20 129	14 %	10 316	16 %	6,4	156 564	25 676	16 %
Gjennomsnitt	119 845	14 088	12 %	8 296	16 %	4,8	128 656	17 814	14 %

4.5 Forslag til løsning med 7 bydeler

For alternativet med 7 bydeler presenteres følgende kart

Se kartet med 7 bydeler i full størrelse

Foreslåtte bydeler

• Bydel 1: Nordre Aker, Vestre Aker og Ullern (uten Skøyen)
• Bydel 2: Delbydel Skøyen (Ullern), Frogner og St. Hanshaugen
• Bydel 3: Sagene, Grünerløkka (uten Løren og Hasle) og Gamle Oslo (uten Ensjø og Etterstad)
• Bydel 4: Bjerke og delbydelene Teisen (Alna), Ensjø, Etterstad (Gamle Oslo), Hasle og Løren (Grünerløkka)
• Bydel 5: Grorud, Stovner og Alna (uten Teisen)
• Bydel 6: Østensjø og delbydelene Bjørndal, Bjørnerud og Mortensrud (Søndre Nordstrand)
• Bydel 7: Nordstrand og delbydelene Holmlia Nord, Holmlia Syd og Prinsdal (Søndre Nordstrand)

Nøkkeltall for kartalternativ med 7 bydeler

	2025	2025	2025	2025	2025	2025	2035	2035	2035
	Befolkning totalt	Befolkning 67 år+ Antall	Befolkning 67 år+ Andel	Lav utdanning 30-59 år Antall	Lav utdanning 30-59 år Andel	Budsjett- størrelse mrd. kr	Befolkning totalt	Befolkning 67 år+ Antall	Befolkning 67 år+ Andel
Bydel 1	134 460	20 892	16 %	4 011	7 %	5,1	148 116	25 687	17 %
Bydel 2	108 935	13 259	12 %	5 194	11 %	3,6	109 421	16 403	15 %
Bydel 3	141 152	9 310	7 %	10 478	15 %	5,0	143 197	12 590	9 %
Bydel 4	80 691	6 941	9 %	5 823	15 %	3,2	100 101	9 951	10 %
Bydel 5	107 445	13 999	13 %	13 954	30 %	5,6	114 538	16 577	14 %
Bydel 6	73 741	9 208	12 %	6 060	19 %	3,4	80 208	12 039	15 %
Bydel 7	72 648	10 921	15 %	4 256	14 %	3,0	76 356	13 637	18 %
Gjennomsnitt	102 725	12 076	12 %	46 032	16 %	4,1	110 277	15 269	14 %

4.6 Forslag til løsning med 8 bydeler

For alternativet med 8 bydeler presenteres følgende kart

Se kartet med 8 bydeler i full størrelse

Foreslåtte bydeler

• Bydel 1: Vestre Aker og Ullern (uten Skøyen)
• Bydel 2: Delbydel Skøyen (Ullern), Frogner og St. Hanshaugen
• Bydel 3: Sagene, Grünerløkka (uten Løren og Hasle) og Gamle Oslo (uten Ensjø og Etterstad)
• Bydel 4: Nordre Aker og delbydelene Refstad og Årvoll (Bjerke)
• Bydel 5: Grorud, Stovner (uten Høybråten), delbydeler Veitvet, Linderud, Ulven (Bjerke) Hasle og Løren (Grünerløkka)
• Bydel 6: Alna og delbydeler Høybråten (Stovner) , Ensjø og Etterstad (Gamle Oslo)
• Bydel 7: Østensjø og delbydeler Bjørndal, Bjørnerud og Mortensrud (Søndre Nordstrand)
• Bydel 8: Nordstrand og delbydelene Holmlia Nord, Holmlia Syd og Prinsdal (Søndre Nordstrand)

Nøkkeltall for kartalternativ med 8 bydeler

	2025	2025	2025	2025	2025	2025	2035	2035	2035
	Befolkning totalt	Befolkning 67 år+ Antall	Befolkning 67 år+ Andel	Lav utdanning 30-59 år Antall	Lav utdanning 30-59 år Andel	Budsjett- størrelse mrd. kr	Befolkning totalt	Befolkning 67 år+ Antall	Befolkning 67 år+ Andel
Bydel 1	79 360	13 754	17 %	2 344	7 %	3,1	86 978	16 484	19 %
Bydel 2	108 935	13 259	12 %	5 194	11 %	3,6	109 421	16 403	15 %
Bydel 3	141 152	9 310	7 %	10 478	15 %	5,0	143 197	12 590	9 %
Bydel 4	71 243	8 924	13 %	2 748	9 %	2,7	79 912	11 449	14 %
Bydel 5	94 801	10 100	11%	10 751	25 %	4,4	110 624	13 118	12 %
Bydel 6	77 192	9 054	12 %	7 945	23 %	3,7	85 241	11 164	13 %
Bydel 7	73 741	9 208	12 %	6 060	19 %	3,4	80 208	12 039	15 %
Bydel 8	72 648	10 921	15 %	4 256	14 %	3,0	76 356	13 637	18 %
Gjennomsnitt	89 884	10 566	12 %	6 222	15 %	3,6	96 492	13 361	14 %

4.7 Overordnede vurderinger av kartalternativene

Byrådet legger frem tre alternative forslag til inndeling av byen: 6, 7 eller 8 bydeler. Alternativene bygger på de faglige vurderingene av mulige inndelinger av bydelene i vest, sentrum, øst og sør, slik disse er presentert i rapportens kapittel 3.4, samt kriteriene for inndeling av nye bydeler.

Geografi

Byrådet ønsker å unngå for mange kompliserte bydelsoppsplittinger, altså der to eller flere delbydeler skilles ut av en eksisterende bydel, og slås sammen med en annen bydel. Dette for å kunne bevare gode arbeidsmiljøer og kompetanse i bydelene, og unngå for store kostnader knyttet til omstillingen i perioden fra en ny bydelsstruktur er vedtatt av bystyret, til endringene trer i kraft 01.01.2028. Hensynet til kompliserte oppsplittinger er vurdert opp mot blant annet transportårer, geografi, historisk tilhørighet og innbyggertall. Forslaget om 6 bydeler innebærer to kompliserte oppsplittinger av bydeler, forslaget om 7 bydeler innebærer tre slike oppsplittinger, mens forslaget om 8 bydeler innebærer fire.

Innbyggertall og budsjett

To nøkkeltall byrådet har sett spesielt hen til i forslagene til nye bydelskart er framskriving av totalbefolkningen i 2035, og estimerte budsjettstørrelser basert på bydelenes budsjett for 2025. Bydelenes budsjettramme fordeles etter et kriteriebasert system, som hensyntar demografiske og sosioøkonomiske forhold. Bydeler med høy kompleksitet i tjenesteproduksjonen, for eksempel på grunn av en kombinasjon av høy andel eldre og store sosioøkonomiske utfordringer, vil ha et betydelig høyere budsjett enn en bydel med lav kompleksitet og få sosioøkonomiske utfordringer. Estimerte budsjettstørrelser for de nye bydelene kan dermed gi en god indikasjon på omfanget av utfordringer.

Tjenestebehov

I bydeler med høy kompleksitet i tjenesteproduksjonen, for eksempel med store sosioøkonomiske utfordringer, bør det tas ekstra hensyn til befolkningsantallet. En bydelssammensetning der enkelte grupper med særskilte behov er overrepresentert i noen bydeler, kan gi både muligheter og utfordringer. På den ene siden kan en slik konsentrasjon legge til rette for økt spesialisering og kompetansebygging. For eksempel kan en bydel med en høy andel pleietrengende eldre utvikle robuste fagmiljøer innen tematikken, noe som kan bidra til bedre kvalitet og mer effektive tjenester. På den andre siden bør man unngå en for sterk konsentrasjon av komplekse behov. Samlet sett anbefaler derfor ikke byrådet en samling av de fire bydelene Sagene, St. Hanshaugen, Grünerløkka og Gamle Oslo – som alle tilhører Lovisenberg sykehus sitt opptaksområde – til én ny, samlet sentrumsbydel. Det ville blitt en bydel med om lag 230 000 innbyggere i 2035, og med en budsjettstørrelse på 7,6 milliarder kroner.

Kollektivløsninger

Byrådet ønsker at kollektivløsningene innad i de nye bydelene blir mest mulig sammenhengende, slik at det blir så enkelt som mulig for innbyggerne og ansatte å forflytte seg internt i bydelene.

Byrådet har måttet gjøre avveininger mellom mange ulike hensyn, så det finnes likevel unntak fra dette. For de bydelene dette gjelder, vil det ikke nødvendigvis være en stor ulempe, da det hovedsakelig er administrasjon som har potensial for å sentraliseres ved bydelssamlinger, mens de innbyggerrettede tjenestene må være jevnt fordelt innad i de nye bydelene. Det vil bli spesielt viktig dersom det er geografiske og transportmessige barrierer internt i én og samme bydel.

Tre kartalternativer

De tre kartalternativene viser ulike varianter av bydelssamlinger i vest, nord, øst og sør. Forslaget til inndeling av sentrum ligger likevel fast i alle tre alternativene. Byrådet mener at en todeling av sentrum best ivaretar både historiske og geografiske forhold, og gjør at man unngår en for stor bydel i befolkningsantall og budsjettstørrelse.

Løsningene på tvers av de tre ulike kartalternativene kan kombineres. Da de tre kartforslagene henger tett sammen, vil det bli gitt en samlet beskrivelse av alternativene:

4.8 Forklaring av kart for 6,7 og 8 bydeler

Alternativene for 6 og 7 bydeler skiller seg på løsningen i sør. Alternativet for 8 bydeler viser frem alternative organiseringer av øst, nord og vest. Det vil i det følgende gås nærmere inn på de konkrete løsningene for hver foreslått bydel.

I alternativet med 6 og 7 bydeler foreslår byrådet en ny bydel 1 i vest bestående av Vestre Aker, Nordre Aker og Ullern, uten delbydel Skøyen. Dette er bydeler som er tett knyttet sammen geografisk og historisk. Frogner innlemmes ikke i bydel 1, ettersom delbydelen inngår i den todelte sentrumsløsningen, og har en klar sentrumsidentitet. Bydel 1 vil ha et estimert budsjett på 5,1 milliarder kroner basert på 2025-tall. Bydel 1 vil videre ha et fremskrevet befolkningsantall på om lag 148 000 i 2035. Bydelens hovedutfordring vil i fremtiden være en kraftig økning i antallet pleietrengende eldre. Kollektivløsningene blir ikke nødvendigvis sammenhengende, og man må for eksempel ta t-bane via en annen bydel for å komme seg mellom den vestlige og østlige delen av bydelen. Det innebærer at det er viktig at innbyggerrettede tjenestene er godt fordelt i den nye bydelen i fremtiden. Bydelen vil tilhøre to ulike opptaksområder for lokalsykehus. I alternativet med 8 bydeler foreslås en bydel 1 som ikke inkluderer Nordre Aker.

Bydel 2 er en samling av St. Hanshaugen og Frogner, i tillegg til delbydel Skøyen fra dagens Ullern. Frogner og Skøyen kunne vært en del av løsningen i vest, men har over tid fått en tydelig sentrumsidentitet. Bydelen vil ha et estimert budsjett på 3,6 milliarder kroner basert på 2025-tall. Den vil videre ha et fremskrevet innbyggertall på om lag 109 000 i 2035. Med den planlagte utbyggingen i Skøyen-området, og sammen med ferdigstillelsen av Fornebubanen, vil Frogner og Skøyen i økende grad være en naturlig del av sentrum.

Bydel 3 foreslås som en samling av Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo. Fra Grünerløkka tas delbydelene Hasle og Løren ut og foreslås innlemmet i bydel 4, det samme gjelder Ensjø og Etterstad fra Gamle Oslo. Bydel 3 utgjør et område med tydelig sentrumsidentitet. Bydel 3 vil ha en estimert budsjettstørrelse på 5,0 milliarder kroner basert på 2025-tall. Den vil videre ha et fremskrevet innbyggertall på 143 000 innbyggere i 2035. Byrådet mener inndelingen av bydel 2 og 3 gir en god balanse mellom innbyggertall, historisk og geografisk tilhørighet.

Hovinbyen er Oslos største byutviklingsområde, og vil koble sammen indre by og Groruddalen. I 2018 vedtok bystyret Strategisk plan for Hovinbyen, som strekker seg mange tiår frem i tid. Hovinbyen består i hovedsak av utbyggingsområdene Løren, Hasle, Økern, Ulven, Ensjø, Etterstad og Bryn, og er i dag fordelt mellom bydelene Bjerke, Alna, Grünerløkka og Gamle Oslo. Dette er blant de områdene av byen som vil endre seg mest i tiden fremover, og det skal legges til rette for opp mot 40 000 nye boliger. Utviklingen vil være med på å gi området en ny identitet.

Byrådet ser at en egen bydel 4 konsentrert rundt Hovinbyen bedre vil kunne legge til rette for nyetablerte i et område i sterk vekst, bidra til utvikling av grøntområder og sikre gode tjenester for barn og unge. Bydelen vil bestå av hele bydel Bjerke, delbydelene Hasle og Løren fra bydel Grünerløkka, delbydelene Ensjø og Etterstad fra bydel Gamle Oslo samt delbydel Teisen fra dagens Alna. Bydel 4 vil ha en estimert budsjettstørrelse på 3,2 milliarder kroner basert på 2025-tall. Den vil videre ha et fremskrevet innbyggertall på 100 000 innbyggere i 2035. Som følge av den store utbyggingen som skjer i området, vil befolkningen etter all sannsynlighet øke ytterligere også etter 2035.

Bydel 5 i Groruddalen er en sammenslåing av Stovner, Grorud og Alna (uten delbydel Teisen). Området har en sterk historisk og geografisk tilknytning. Alternative løsninger som er skissert i rapportens kapittel 3, innebærer en oppsplitting av Groruddalen i tre ulike bydeler. Byrådet vurderer dette som lite hensiktsmessig, ettersom Groruddalen har en tydelig identitet og sammenfallende muligheter og utfordringer. Bydel 5 vil ha en estimert budsjettstørrelse på 5,6 milliarder kroner basert på 2025-tall. Den vil videre ha et fremskrevet innbyggertall på 114 529 i 2035. Dersom også Bydel Bjerke hadde inngått i bydel 5, er byrådets vurdering at bydelen blir for stor og kompleks med et innbyggertall på om lag 162 000 innbyggere i 2035, og en budsjettstørrelse på 7,2 milliarder kroner.

I alternativet med 8 bydeler slås delbydelene Refstad og Årvoll fra Bjerke bydel sammen med Nordre Aker i en ny bydel 4. Dette er et område som har en sammenhengende bebyggelse og identitet. Bydelen vil ha et estimert budsjett på 2,7 milliarder basert på 2025-tall. Den vil videre ha et fremskrevet innbyggertall på om lag 80 000 i 2035. Bydelen vil ha en eldre befolkning enn flere av de andre bydelene, og vil kunne spesialisere seg innen tjenesteinnovasjon i eldretjenester. Valget som er tatt med bydel 4 ved 8 bydeler, gjør at bydel 1 (Vestre Aker og Ullern, unntatt Skøyen) i alternativet med åtte bydeler får et relativt lavt budsjett og relativt få innbyggere sammenlignet med forslaget med 6 og 7 bydeler. Å samle Nordre Aker og Bjerke i sin helhet i en ny bydel 4, som har vært oppe til vurdering, ville vært til hinder for en sammenhengende bydel 5 fra indre by og til øvre del av Groruddalen som strekker seg langs t-banens linje 5. Det er den viktigste forklaringen for hvorfor bydel 4 blir relativt liten i både befolkningsantall og budsjett. Løsningen i bydel 4 bidrar også til at delbydelene Veitvet og Linderud, med sterk groruddalsidentitet, blir en del av en av de to nye groruddalsbydelene.

Alternativet med 8 bydeler innebærer at man ikke etablerer en egen bydel i Hovinbyen. Bydel 3 er allerede såpass stor i både befolknings- og budsjettstørrelse, at det ikke vurderes hensiktsmessig å legge til ytterligere områder. I stedet samles strekket mellom indre by og Groruddalen i to bydeler på tvers, i en inndeling etter t-banens linje 2 og 5. Bydel 5 langs t-banens linje 5 vil bestå av bydel Grorud og Stovner, uten delbydel Høybråten, i tillegg til delbydelene Veitvet, Linderud og Ulven fra bydel Bjerke, og delbydelene Hasle og Løren fra bydel Grünerløkka. Bydelen vil ha et estimert budsjett på 4,4 milliarder kroner basert på 2025-tall. Den vil videre ha et fremskrevet innbyggertall på om lag 110 000 innbyggere i 2035.

Bydel 6 langs t-banens linje 2 vil bestå av Alna, delbydel Høybråten fra Stovner, og Ensjø og Etterstad fra bydel Gamle Oslo. Den vil ha et estimert budsjett på om lag 3,7 milliarder kroner basert på 2025-tall. Den vil videre ha et fremskrevet innbyggertall på om lag 85 000 innbyggere i 2035.

I alternativet med 6 bydeler foreslås en samlet sørbydel (Bydel 6 i alternativet med 6 bydeler). Det vil bidra til at man unngår en komplisert oppsplitting av bydel Søndre Nordstrand. Ulempen med dette er at spennet i utfordringer blir høyt, med både en sterk økning i eldre, sosioøkonomiske utfordringer samt et høyt innbyggertall. Samlet estimert budsjett for bydel 6 i alternativet med 6 bydeler, er på 6,4 milliarder kroner basert på 2025-tall. Bydelen vil videre ha en fremskrevet befolkning i 2035 på om lag 157 000 innbyggere. Til sammenligning har bydel 1 (ved 6 og 7 bydeler) om lag samme befolkningsantall, men et budsjett som er på 5,1 milliarder kroner basert på 2025-tall. Det tilsier at bydel 6 i alternativet med 6 bydeler vil kunne få utfordringer med tanke på befolkningsstørrelse og spenn i utfordringer.

Av den grunn foreslår byrådet i alternativet med 7 og 8 bydeler, en oppsplitting av Oslo sør i to deler. Bydel 6 i alternativet med 7 bydeler og bydel 7 i alternativet med 8 bydeler vil bestå av Østensjø og delbydelene Bjørndal, Bjørnerud og Mortensrud fra dagens Søndre Nordstrand. Denne bydelen vil ha et estimert budsjett på om lag 3,4 milliarder kroner basert på 2025-tall. Den vil videre ha en fremskrevet befolkning i 2035 på om lag 80 000 innbyggere. Utviklingen av Gjersrud-Stensrud vil kunne føre til en stor befolkningsvekst for denne bydelen de neste tiårene.

Bydel 7 i kartalternativet med 7 bydeler og bydel 8 i kartalternativet med 8 bydeler vil bestå av Nordstrand og delbydelene Holmlia Nord, Holmlia Sør og Prinsdal fra dagens Søndre Nordstrand. Bydelen vil ha et estimert budsjett på om lag 3,0 milliarder kroner basert på 2025-tall. Den vil videre ha et fremskrevet innbyggertall på om lag 76 000 innbyggere i 2035.

Delingen av sør følger kollektivlinjer og større transportårer i området. Bydel 6 og 7 vil få mulighet til å spesialisere seg i de utfordringene som finnes i dagens Søndre Nordstrand, samtidig som de er balansert godt opp mot befolkningstallet og spennet i tjenester som bydelene må levere.

En oppsplitting av Oslo sør vil resultere i at delbydel Bjørnerud får en suboptimal plassering, uavhengig av om den skulle være i den vestligste eller østligste bydelen. Dette da delbydelen består av områder som er definert som Mortensrud (som i hovedsak ligger den østligste bydelen) og Prinsdal (som i hovedsak ligger i den vestligste). Byrådet har i utgangspunktet ikke lagt opp til en deling av delbydeler, men vil vurdere det i det videre arbeidet dersom en oppsplitting av sør blir aktuelt.

Interaktive kart

Her kan du legge inn adressen din og se hvilken bydel du vil tilhøre i de nye forslagene.

Gå til kartløsning (ArcGIS)

Kilder

• Tallgrunnlaget for tabell 1, 2 og 3 er hentet fra Statistikkbanken – Oslo kommune og Bydelsfakta – Visualisering av statistikk om befolkning, levekår og boforhold.
• Budsjettstørrelse vist i tabell 1, 2 og 3 er basert på bydelenes kriteriefordelte midler og kriteriefordelt lønns- og priskompensasjon fra vedtatt budsjett 2025. Budsjettstørrelsen er en teoretisk fremstilling der kriteriefordelt ramme per funksjonsområde for dagens bydeler er summert i alternative konstellasjoner. Ved splitting av bydeler, der delbydeler plasseres i forskjellige nye bydelskonstellasjoner, er rammen fra den opprinnelige bydelen fordelt etter delbydelenes befolkningsandel. Budsjettstørrelsen er basert på bydelenes oppgaveportefølje i 2025.

Kapitteloversikt

• Kapittel 1, 2 og 3 - Om utredningen og bakgrunn
• Kapittel 4 (4.1-4.8) byrådets forslag til ny bydelsorganisering
• Kapittel 4 (4.9-4.13) byrådets forslag til ny bydelsorganisering
• Kapittel 5 - byrådets forslag til endring i oppgavefordeling og tiltak
• Kapittel 6 - Vurdering av konsekvenser av gjennomføring av de foreslåtte endringene
• Kapittel 7 - Eksempler på problemstillinger i det videre utredningsarbeidet