Til innhold
Reglement

Vedtatt av bystyret i møte 04. september 2019, sak 237/19. Trer i kraft 23. oktober 2019.

1. Grunnlag, sammensetning og konstituering

Bystyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen når ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak.

Bystyret har kompetanse som øverste fylkeskommunale organ når annet ikke følger av lov eller delegasjonsvedtak.

Bystyret skal ha 59 medlemmer.

I det konstituerende møte velges ordfører, varaordfører, kontrollutvalg, forretningsutvalg, byutviklingsutvalg, finansutvalg, helse- og sosialutvalg, kultur- og utdanningsutvalg, samferdsels- og miljøutvalg, valgstyre, samevalgstyre, Oslo kommunes klagenemnd og Klagenemnd for transportsaker for forflytningshemmede.

De enkelte partigrupper plasseres sektorvis i bystyresalen, slik at lederne og nestlederne i

bystyreutvalgene sitter først. Øvrige medlemmer i gruppene sitter etter stemmetall ved siste bystyrevalg.

2. Bystyrets oppgaver

2.1 Bystyrets overordnede oppgaver

Bystyret fatter beslutninger om omfanget og organiseringen av kommunens virksomhet. Bystyret utøver myndighet som øverste fylkeskommunale organ.

Bystyret har det øverste tilsynet med den kommunale forvaltningen. Bystyret har det øverste tilsynet med virksomheten som utøves som fylkeskommune.

2.2 Bystyrets tilsynsoppgaver

Bystyret har plikt til å legge opp sitt arbeid slik at det løpende tilsynet kan utføres forsvarlig. Bystyrets tilsynsplikt omfatter alle sider ved kommunens virksomhet, også virksomheten utøvet som fylkeskommune. Tilsynsplikten kan ikke begrenses. Bystyret skal se til at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk, pålegg, vedtak og inngåtte avtaler.

Bystyret har det overordnede tilsynet med at vedtakene bystyret treffer blir iverksatt i samsvar med vedtakene og formelle bestemmelser. Bystyret kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse.

Kontrollutvalget og revisjonen har det løpende utøvende tilsynet med kommunens virksomhet. Kontrollutvalget og revisjonen skal undersøke påstander om feil og misligheter. Når de underordnede organenes tilsynsplikt ikke skjøttes tilfredsstillende, har bystyret, eller bystyrets organer på bystyrets vegne, rett og plikt til å treffe de tiltak som anses nødvendig.

Dersom det påvises uheldige forhold, har bystyret plikt til å pålegge byrådet eller andre ansvarlige politiske organer å rette opp forholdene.

3. Saksbehandlingen i bystyret

Saksbehandlingsreglene i kommuneloven kapittel 11 gjelder for bystyret.

3.1 Møtetidspunkt

Bystyrets møtedag er normalt onsdag kl. 15:00 – 22:00. Andre møtetidspunkter kan fastsettes i særlige tilfeller.

3.2 Møteledelse

Bystyrets møte ledes av ordføreren eller varaordføreren. Det velges settevaraordfører når varaordføreren leder møtene. Har begge forfall velges en særskilt møteleder ved flertallsvedtak og det velges settemøteleder.

3.3 Innstilling

I alle saker til bystyret skal det foreligge en innstilling fra et bystyreutvalg, forretningsutvalget eller kontrollutvalget. Innstillingen skal inneholde partienes merknader, dissenser og forslag til vedtak.

Innstillingen skal normalt gjøres tilgjengelige samtidig med innkallingen til møtet.

Ordføreren kontrollerer at sakene er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med lov, forskrift, reglementer og andre bindende bestemmelser. Hvis det ikke er tilfellet skal ordføreren sørge for ny forberedelse av saken.

Bystyrets medlemmer og varamedlemmer har krav på å få vurdert saken på samme faktagrunnlag som byrådet.

3.4 Om hvem som kan være til stede i lukket møte

Medlemmer, møtende varamedlemmer og byrådet kan være til stede i lukket møte.

Varamedlem som ikke deltar i møtet kan være til stede hvis det er trolig at vedkommende må tre inn under behandlingen av saken, eller at vedkommende må tre inn under behandlingen av samme sak i et senere møte.

Møtesekretæren og eventuelt andre fra sekretariatet som har oppgaver knyttet til behandlingen av saken kan være tilstede. Det samme gjelder for byrådssekretærer og ansatte i byrådsavdelingene og etatene som har oppgaver knyttet til framleggelsen eller iverksettelsen av saken.

3.5 Avstemninger

Saken tas opp til avstemning når debatten er avsluttet. Bystyret avgjør avstemningsordningen etter forslag fra ordføreren. Er en sak oppdelt eller det foreligger flere forslag til avstemning, setter ordføreren frem forslag om rekkefølgen for avstemningen eller om alternativ avstemning. Det skal være anledning til å gi uttrykk for så vel prinsipale som subsidiære standpunkter under avstemningen.

Ordføreren kan foreslå prøveavstemning, som ikke er bindende, før endelig avstemning i en sak.

Blir avstemningen oppdelt, bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hvert enkelt punkt. Deretter stemmes det – i tilfelle også her etter prøveavstemning – over hele innstillingen til slutt.

Avstemninger kan gjennomføres på følgende måter:

a) Ved stilltiende godkjenning.

Ingen uttaler seg mot forslag fremsatt av ordføreren med spørsmål om noen stemmer mot.

b) Ved å gi stemmetegn.

Ordføreren oppfordrer de medlemmene som er mot et forslag om å gi stemmetegn. Når ordføreren bestemmer det, eller et medlem krever det, kan det holdes kontravotering.

3.6 Inhabilitet

Partiene skal følge reglene om inhabilitet i kommuneloven og forvaltningsloven når de behandler saker som skal behandles i utvalgene og bystyret. 

3.7 Krav om utvidet innsyn 

Krav om utvidet innsyn fra bystyret og bystyrets organer skal fremsettes skriftlig til byrådet.

Krav om utvidet innsyn skal behandles uten ugrunnet opphold. Innsynskrav skal som hovedregel behandles innen tre dager.

4. Forfall

Forfall til bystyrets møter skal meldes skriftlig til ordføreren, med angivelse av forfallsgrunn. Som gyldig forfall regnes: sykdom, velferd, omsorg og uoppsettelig arbeid.

Partigruppene har ansvaret for å varsle de varamedlemmene som skal møte. Varamedlemmene skal så langt som mulig innkalles i den nummerorden de er valgt.

5. Gjennomføringen av bystyremøter

5.1 Navneopprop

Ordføreren foretar navneopprop og refererer innkomne meldinger om forfall. Det suppleres med varamedlemmer om dette er nødvendig. Ordføreren erklærer at møtet er satt.

Ordføreren tar opp forretningsutvalgets forslag til kjøreplan for møtet.

5.2 Ordførerens redegjørelse for saken

Ordføreren leser opp innstillingens tittel, og redegjør for saken så langt det anses nødvendig. Hvis det har vært dissens om saken i det organet som har avgitt innstillingen, gjør ordføreren oppmerksom på dette. Ordføreren spør deretter om noen vil ha ordet i saken.

5.3 Rekkefølgen av talere

Ved behandlingen av innstillinger fra bystyrets utvalg skal leder og nestleder normalt få ordet før øvrige talere. I saker hvor utvalget har gjort bruk av arbeidsgruppe, skal normalt arbeidsgruppens leder få ordet først. Deretter ordnes debatten slik at representanter for alle partigrupper, uavhengige representanter og byrådet får ordet. Øvrige medlemmer får så ordet. Komiteens leder, nestleder og eventuelt arbeidsgruppens leder kan få ordet til avsluttende innlegg.

Ved behandlingen av saker fra kontrollutvalget kan kontrollutvalgets leder få ordet før øvrige talere.

Ved behandlingen av private forslag kan forslagstiller få ordet før øvrige talere.

5.4 Taletid

Bystyret fastsetter taletid i de saker som er til behandling. Taletiden fordeles mellom partigruppene. I vanlige saker har partigruppene inntil tre minutters taletid hver. I større saker kan det vedtas utvidet taletid.

Uavhengige representanter har normalt ett minutts taletid. I større saker kan taletiden utvides.

I tillegg til partigruppenes taletid, kan representantene få ordet til ett minutts innlegg. Ingen kan normalt ha ordet mer enn to ganger i debatten til en sak.

Ordføreren kan bestemme at det skal være tillatt med replikker i spesielle saker. En taler kan under et slikt replikkordskifte ikke få ordet mer enn to ganger med taletid høyst ett minutt hver gang. Svaret må ikke overskride to minutter.

5.5 Ordførerens stilling under debatten

Ordføreren må ikke avbryte noen som har ordet med mindre det skjer for å håndheve reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side.

Vil ordføreren delta i debatten, overtar varaordfører, eventuelt setteordfører ledelsen av forhandlingene.

5.6 Representantenes plikter under debatten

Taleren skal henvende seg til ordføreren, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den saken eller den del av saken debatten gjelder.

Overtrer noen bestemmelsene i første avsnitt, eller reglementets ordensbestemmelser, skal ordføreren be taleren overholde reglementet, om nødvendig to ganger. Retter taleren seg fortsatt ikke etter reglementet, kan ordføreren be taleren forlate talerstolen, eller ved avstemning la bystyret avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra møtet.

5.7 Forslag til saker på sakskartet

Bystyrets medlemmer og varamedlemmer som deltar i møtet kan sette frem forslag til saker på sakskartet.

Forslag skal være skriftlige og påført forslagstillers navn og parti. Forslag skal utformes slik de skal lyde i vedtaks form. Forslag og vedtak i folkevalgte organer skal så langt som mulig være selvforklarende.

Forslaget skal leveres til ordføreren før debatten er avsluttet. Kravet om at forslaget skal leveres skriftlig gjelder ikke

  • når forslaget går ut på at en sak som behandles skal utsettes
  • når saken sendes et bystyreutvalg eller annet kommunalt organ
  • når innstillingen ikke skal vedtas.

Bystyret skal orienteres om resultatet av den videre behandling av forslag som blir sendt til et bystyreutvalg, byrådet eller annet kommunalt organ.

5.8 Merknader til saker på sakskartet

Merknader til en sak som behandles i bystyret må foreligge skriftlig før saken tas opp til votering. Merknader fremsatt i bystyret vedlegges protokollen.

5.9 Adgang til å ta opp sak ved møtets slutt

Før møtet heves har et bystyremedlem rett til å ta opp en hvilken som helst aktuell sak som krever bystyrets oppmerksomhet og hvor tiden ikke har tillatt at saken fremmes på ordinær måte. Bystyremedlemmer som ønsker å gjøre dette skal varsle ordføreren før møtet starter slik at bystyret kan underrettes ved møtets begynnelse.

Ordføreren kan tillate ett innlegg fra hvert parti og fra byrådet ved behandlingen av saken. Vedtak i slike saker kan bare gjøres hvis ikke møtelederen eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette.

6. Spørretimen

I ordinære bystyremøter settes det av en time til muntlige spørsmål. Til spørretimen kan bystyrets medlemmer eller varamedlemmer som tar sete i møtet rette muntlige spørsmål til ordføreren eller byrådet. Den som ønsker å stille spørsmål bør før møtet gi ordføreren beskjed om dette.

Et medlem av bystyret kan ikke stille mer enn ett hovedspørsmål i en muntlig spørretime. Ordføreren avgjør hvem som kan stille spørsmål, og i hvilken rekkefølge. Ordføreren og byrådet kan nekte å svare på spørsmål.

Spørsmålene skal være korte, begrenset til ett minutt. Taletiden for ordførers eller byrådets svar er to minutter, for øvrig er taletiden ett minutt. Etter svaret har spørsmålsstilleren rett til å stille et tilleggsspørsmål. Ordføreren kan gi andre medlemmer eller møtende varamedlemmer ordet til oppfølgingsspørsmål en gang om den sak spørsmålet gjelder. Ordføreren eller byrådet har rett til å få ordet etter hvert tilleggsspørsmål fra et bystyremedlem.

7. Interpellasjoner

Bystyrets medlemmer eller varamedlemmer som regner med å ta sete i møtet, kan utover de saker som er ført opp på saklisten til møtet rette interpellasjoner til ordføreren eller byrådet.

Interpellasjonen kan:

  • bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde.
  • ikke inneholde begrunnelse og kommentarer ut over det som er nødvendig for å klargjøre innholdet.
  • normalt ikke overstige en side i tillegg til eventuelle forslag.
  • Ikke handle om saker som ligger til behandling i bystyrets organer
  • Ikke ha samme innhold som en interpellasjon som ennå ikke er besvart.

Interpellasjonen leveres skriftlig til ordføreren. Forretningsutvalget tar stilling til om vilkårene for å fremsette interpellasjonen er oppfylt, og tar samtidig stilling til når den i så fall skal føres opp på sakskartet til bystyret. Med mindre ordføreren selv velger å svare, skal interpellasjonen oversendes byrådet med melding om når den vil bli satt opp på bystyrets sakskart.

Ved behandlingen av interpellasjoner kan interpellanten og den som svarer få ordet to ganger. For øvrig skal ingen ha ordet mer enn en gang.

Taletiden ved behandlingen av interpellasjoner er begrenset til fem minutter for første innlegg av interpellanten og den som svarer på interpellasjonen. Ellers er taletiden tre minutter. Behandlingen av en interpellasjon må ikke vare mer enn en time, med adgang til å forlenge ordskiftet ytterligere inntil en time etter forslag fra ordføreren og vedtak i bystyret med alminnelig flertall.

Forslag i sammenheng med interpellasjoner kan ikke avgjøres i møtet hvis ordføreren eller 1/3 av de møtende motsetter seg det. Bystyret kan med alminnelig flertall vedta at interpellasjonen og forslag som fremsettes i forbindelse med denne skal oversendes til byrådet, et av bystyrets utvalg, kontrollutvalget eller forretningsutvalget til behandling.

8. Private forslag

Medlem av bystyret kan fremme private forslag til bystyret. Varamedlem kan fremme privat forslag sammen med et medlem. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen. Dersom det foreligger nye opplysninger eller forhold i en sak som tidligere er fremmet eller behandlet, kan forretningsutvalget tillate at det fremmes nytt privat forslag.

Forretningsutvalget avgjør hvordan saken skal behandles. Forretningsutvalget kan bestemme at det private forslaget skal:

  • sendes til et av bystyrets utvalg, kontrollutvalget eller forretningsutvalget til behandling
  • sendes byrådet til behandling.

Bystyret skal ta stilling til forslaget senest seks måneder etter at det er fremmet.

9. Adgang til bystyresalen. Plassering i bystyresalen

Under bystyrets møte har følgende adgang til bystyresalen:

  • bystyrets medlemmer og varamedlemmer
  • byrådets medlemmer
  • kontrollutvalgets leder og nestleder
  • kommunerevisor
  • funksjonærer fra Bystyrets sekretariat
  • tilhørere, som ikke kan benytte de ordinære tilhørerplassene.

Byrådets administrasjon disponerer losjen til høyre for ordførerpodiet. Pressen og bystyrets partigrupper disponerer losjen til venstre for ordførerpodiet.

10. Ordensbestemmelser

Ordføreren skal sørge for å opprettholde god orden i bystyrets møtesal, losjer og publikumsgalleri. Ordføreren skal se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret. Mishagsytringer eller forstyrrende bifallsytringer er ikke tillatt.

Dersom tilhørere forstyrrer forhandlingene eller opptrer slik at det strider mot god orden, kan ordføreren vise tilhørerne bort. Kan den nødvendige orden ikke opprettholdes, bør ordføreren avbryte forhandlingene og utsette møtet.

Tegninger, tabeller, illustrasjoner og lignende, må ikke plasseres i bystyresalen under møtene uten ordførerens eller bystyrets samtykke.

11. Bystyrets sekretær

Direktøren for Bystyrets sekretariat er bystyrets sekretær.

12. Styreverv

Bystyrets medlemmer og varamedlemmer kan ikke velges til:

  • driftsstyre, jfr. kommuneloven paragraf 5-10 og 10-8
  • foretaksstyre, jfr. kommuneloven paragraf 9-5
  • styrende organer for interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap, jfr. kommuneloven paragraf 18-3 og 19-3.

Bystyrets medlemmer og varamedlemmer kan heller ikke velges til styre for selskap og sammenslutning utenfor kommunens rettssubjekt der kommunen er deltaker.

Oslo kommune skal ikke oppnevne representanter til styringsorganer i private virksomheter kommunen samhandler med.

13. Ikrafttredelse

Reglementet trer i kraft 23.10.2019.

Fra samme tidspunkt oppheves Reglement for bystyret vedtatt 19.02.2003 med senere endringer.