Restaurering av myr i Oslo

Historikk

Historisk har myrene våre blitt brukt til mange ulike formål. Torv som brensel har vært brukt i Norge i over 1000 år, og var vanlig helt til 1950-årene da elektrisiteten kom for fullt. Torv fra myr ble også brukt som strøtorv i fjøs, til hustak, og torv har blitt benyttet for å lage plantejord til blomster og grønnsaker. Det var også vanlig å grøfte myrene i Norge, slik at man kunne plante skog eller dyrke mark der. I tillegg var det ganske vanlig å slå gress og starr på myrene for å sanke fôr til husdyra.

Oslo kommune drev med torvuttak tidlig på 1900-tallet, blant annet på Stupinnmåsan og Ødegårdsmåsan i Østmarka. I likhet med andre grunneiere rundt omkring i landet, drenerte vi myrer for å øke tømmerproduksjonen, særlig etter andre verdenskrig. I Oslo kommunes skoger er derfor omtrent 85 prosent av myrene på en eller annen måte drenert.

Om myr

Man regner med at de eldste myrene i Norge er 8000 år gamle og ble dannet etter siste istid. I dag utgjør myr 9 prosent av Norges landareal. Miljødirektoratet anslår at en tredjedel av de norske myrene under skoggrensa har forsvunnet de siste 100 årene.

Selv om myr utgjør en mindre del av Norges areal, har den stor betydning. Det er ingen andre naturtyper som er bedre til å lagre karbon enn myr. I ei myr går nedbrytingen svært sakte på grunn av mye vann og lite oksygen, slik at planterester hoper seg opp og pakkes sammen til karbonrik torv. Myra vokser derfor i snitt kun 1 mm i året. Myr demper også flom og har vært naturens svamp helt siden istiden.

Naturrestaurering av myr i Oslo

Naturrestaurering av myr er del av Oslo kommunes handlingsplan for biologisk mangfold. Naturrestaurering innebærer å gjenopprette økosystemer som er blitt forringet eller ødelagt.

Siden 2015 har Bymiljøetaten restaurert en rekke myrer i Oslo kommunes skoger, slik som Olavsmyr og Ødegårdsmåsan i Østmarka, Skjervenmyra og Høgåsen i Nordmarka og Setertjern og Grisputten i Lillomarka.

Restaurering av myr går ut på felle trærne som vokser på myra slik at de slutter å suge opp vann. Deretter tettes grøfter igjen med stedegne torvmasser slik at vannstanden stiger og torv dannes. Hogsten på myra foregår som regel i vinterhalvåret, mens tettingen av grøfter foregår i barmarkssesongen.

Hva skjer etter restaurering?

Det vokser både multebær, tranebær og blåbær i Oslomarkas myrer, men myra er også levested for mange andre arter, blant annet orkideene skog- og flekkmarihand. Myr er dessuten spillplass for orrfugl, og matfat for trekkfugler. Intakte myrer er positivt for en rekke insektarter, som igjen gir bedre mattilgang for blant annet svaler og tårnseilere.

Bare få år etter at Ødegårdsmåsan og Olavsmyr er restaurert, ser vi at naturen vender tilbake. Vi ser at en rekke typiske arter som vokser i eller ved myra, som torvmyrull, multebær, småtranebær og torvmoser, har kommet tilbake. Det samme gjelder fugler. Fuglearter som enkeltbekkasin, skogsnipe og trepiplerke har etablert seg raskt etter restaureringen, og restaurerte myrer er igjen blitt attraktive områder for næringssøk for svaler og tårnseilere.