Naturkart for Oslo

Her finner du kart over Oslos mange ulike naturverdier. Kartene viser naturinformasjon registrert av Oslo kommune og informasjon hentet fra andre offentlige instanser.

Gå rett til Naturkart for Oslo eller les om hver av kartlagene under og gå inn på det kartlaget du ønsker.

Verdifulle naturtyper

I kartlaget verdifulle naturtyper finner du områder som er registrert og verdsatt etter kartleggingsmetodikken som følger DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold og DN-håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold. Håndbøkene beskriver verdifulle naturtyper på land, i ferskvann og i havet. Disse er vurdert å være spesielt viktige i biologisk mangfold-sammenheng. Datasettet viser forekomster av naturtyper som er vurdert som Svært viktige (A), Viktige (B) og Lokalt viktige (C) for biologisk mangfold. Disse lokalitetene befinner seg både innenfor og utenfor områder som er vernet etter naturmangfoldloven. Utenom verneområdene må disse verdiene ivaretas primært gjennom grunneiers og kommunenes arealforvaltning.

Se områdene som er registrert som verdifulle naturtyper i kart

Restaurerte naturmiljøer

Oslo kommune arbeider systematisk med å restaurere viktige naturmiljøer. Blant annet restaurerer vi myrer og dammer, gjenåpner bekker og elver, samt etablerer og skjøtter blomsterenger og slåttemarker.

Se kart over naturmiljøer som er restaurert eller nyetablert i Oslo

Elve- og bekkeåpningsprosjekter

Oslo kommune jobber systematisk med å åpne tidligere lukkede elve- og bekkestrekninger. Målet for gjenåpningen er økt biologisk mangfold, forbedret vannmiljø, forebygging av flom og oversvømmelser i byen, økt mulighet for friluftsliv og bedre folkehelse. I kartlaget for restaurerte naturmiljøer er de åpnede elvestrekningene mer nøyaktig digitalisert.

Se kart over hvilke elve- og bekkestrekninger som er åpnet (gjennomført), hvilke strekninger som åpnes nå (pågår) og hvilke som vurderes åpnet (utredet og lang sikt).

Sårbarhetssoner for pollinerende insekter

På grunn av faren for at honningbier konkurrerer med villbier, som både er en viktig del av det biologiske mangfoldet (en rekke truete arter) og viktig for matproduksjon, anbefaler vi at det ikke settes ut bikuber i områder der villbiebestandene er mest sårbare.

Se sårbarhetssonene for pollinerende insekter i kart

Fremmede arter

Fremmede arter er arter som ikke hører naturlig hjemme i Oslos natur og som er bragt hit av mennesker. Noen av disse fortrenger lokal vegetasjon og øvrig biologisk mangfold som vi ønsker å bevare. Oslo kommune registrerer og bekjemper systematisk et utvalg av fremmede plantearter som har høy økologisk risiko.

Se kartlagte lokaliteter for utvalgte fremmede plantearter

Marka og Oslo kommunes skogeiendommer

Kartet viser Markagrensen, eiendomsgrensen til Oslo kommunes skogeiendommer og områder som kommunen selv har avsatt til vern på egen eiendom. De administrativt vernede skogområdene er valgt ut fordi de inneholder viktige naturverdier. I disse områdene gjennomføres ikke hogst eller andre inngrep og skogen får utvikle seg fritt.

Se Markagrensen, skog eid av Oslo kommune og administrativt vernet kommuneskog

Hummerfredningsområder

I 2022 ble det etablert et fredningsområde for hummer i Oslos del av Oslofjorden. Området dekker hele det indre havneområdet, inkludert sjøen rundt Lindøya, Hovedøya, Gressholmen og Bleikøya. I tillegg er det et fredningsområde nærmere Nesodden. I hummerfredningsområdene er det forbud mot bruk av all redskap som kan fange hummer (teiner, ruser, garn m.m.) hele året. Dataene i kartlaget er hentet fra Fiskeridirektoratet. Her kan du finner mer informasjon om hummerfredning.

Se avgrensningen av hummerfredningsområdene i kart

Gyteområde for torsk og fiskeforbud

I Oslo kommune er det forbudt å fiske etter torsk heile året. I viktige gyteområder for torsk er det også stengt for alt fiske i gyteperioden fra 1. januar til 30. april, med unntak av laks og sjøørret. Dataene i kartlaget er hentet fra Fiskeridirektoratet. Her kan du finner mer informasjon om vern av kysttorsk.

Se kartlaget for fiskeforbudssoner

Rødlistede arter

Dette kartlaget viser funn av rødlistede arter som er blitt rapportert fra år 1700 til i dag. Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge og er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter. Planter, dyr, sopp og andre arter kategoriseres etter hvor høy risiko de har for å dø ut. Rødlista kategoriserer arter som Kritisk truet CR, Sterkt truet EN, Sårbar VU, Nær truet NT eller Datamangel DD. Dataene i kartlaget er hentet fra Artsdatabankens tjeneste Artskart.

Se hvor det er registrert rødlistede arter i Oslo.

Miljøregistreringer i skog

Miljøregistrering i skog (MiS) er en nasjonal registrering av miljøverdier i skog utviklet av Landbruks- og matdepartementet. Datasettet forvaltes av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Se kartlaget for miljøregistreringer i skog.

Den eldste skogen

Skogbestand som er eldre enn 100 år vises i ulike aldersklasser. Ved å klikke på den enkelte figur kan du få informasjon om treslag, bonitet og alder. Dataene er basert på bestandsalder fra skogbruksplaner og kan avvike fra de faktiske forholdene. Også alder (hogstklasse 1–5) for den øvrige skogen kan vises. Dataene forvaltes av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Se kartlaget over den eldste skogen

Verdifulle kulturlandskap

Temaet omfatter forvaltningsmessig høyt prioriterte kulturlandskapsområder med både biologiske og kulturhistoriske verdier. Dette inkluderer blant annet de høyest prioriterte områdene i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, og utgjør totalt ca. 300 områder i landet. Datasettet forvaltes av Miljødirektoratet.

Se kartlaget over verdifulle kulturlandskap

Utvalgte kulturlandskap

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) er en tverrfaglig, felles satsing mellom Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Satsingen skal sikre verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer gjennom langsiktig skjøtsel og drift. Områdene er valgt ut fordi de er særegne jordbrukslandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdier.

Se kartlaget over utvalgte kulturlandskap

Naturvernområder

Kartlaget viser områder som er vernet etter naturmangfoldloven. Oslo har både landskapsvernområder, nasjonalpark, naturreservater, dyrefredningsområder og noen andre fredningsområder. Alle dyrefredningsområdene i Oslo er sjøfuglreservater. Om du klikker på verneområdene i kartet kan du lese faktaark og verneforskrift for hvert av områdene. Datasettet forvaltes av Miljødirektoratet.

Se områder som er vernet etter naturmangfoldloven i kart

Friluftslivsvern

Kartlaget viser områder som er vernet som friluftslivsområder etter markaloven. Om du klikker på områdene i kartet kan du lese faktaark om hvert av områdene. Datasettet forvaltes av Miljødirektoratet.

Se områder vernet som friluftslivsvernområder etter markaloven i kart

Regulert til grønnstruktur – natur

Gjennom reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven vedtar kommunen hvilket arealformål ulike områder skal ha. Arealformålene som er inkludert her sikrer i ulik grad vegetasjon/naturverdier (Park, Turdrag mfl. er ikke inkludert). Hvilke bestemmelser som gjelder framgår av den enkelte reguleringsplan, som finnes i Plan- og bygningsetatens Planinnsyn.
Inkluderte formål (med SOSI-kode):
3020 Naturområde
5120 Naturformål
5300 Naturvern
6600 Naturområde
6610 Naturområde i sjø og vassdrag
6620 Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone
611 Naturvernområde (etter forrige plan- og bygningslov)

Se kartlaget for arealer regulert til grønnstruktur - natur

Økologiske grunnkart

I Artsdatabankens tjeneste “Økologiske grunnkart” kan du få spennende informasjon om Oslonaturen. Vi anbefaler særlig kartlagene prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Prioriterte arter og utvalgte naturtyper er fastsatt av Kongen i statsråd, og er spesielt beskyttet etter naturmangfoldloven. De får egne forskrifter og handlingsplaner utarbeidet for seg. Utvalgte naturtyper inngår også i kommunens kartlag Verdifulle naturtyper over, men fremstillingen er litt ulik og avgrensingene kan avvike noe.