17. april 2020: Pressetreff om koronasituasjonen

Byrådsleder Raymond Johansen orienterer om Oslo kommunes håndtering av koronapandemien.

OSLO RÅDHUS, 17. april 2020:

Velkommen til pressetreff her i Oslo rådhus.

11. mars satte vi det høyeste beredskapsnivået for Oslo kommune. Vi satt sentral kriseledelse. Vi begynte nedstengingen av Oslo. Samme dag var over 50 000 tilskuere på mesterligakampen mellom Liverpool og Atlético Madrid på Anfield stadion i Liverpool.

En enorm kontrast.

I takt med at koronaviruset har rammet hardere og hardere, har responsen på tvers av landegrenser blitt likere og likere. Alvoret har gått opp for alle. For selv om det er langt til Kina – 7800 kilometer fra fiske- og viltmarkedet i Wuhan til her jeg står nå i Oslo rådhus – er avstanden likevel liten i en globalisert verden.

Vi har vært og er inne i en helt spesiell tid – for Oslo, Norge og verden.

Vi har hatt ett felles mål: Å stoppe spredning av viruset og trygge våre innbyggere.

Vi har satt inn de mest inngripende tiltakene i fredstid i Oslo.

De siste ukene har mange kanskje ikke merket så mye til selve viruset, men først og fremst blitt rammet av tiltakene for å stoppe det. For andre har viruset rammet med dødelig kraft. Vi har hatt flere dødsfall, blant annet på våre sykehjem. Det gjør vondt. For pårørende og ansatte. For oss alle.

På våre sykehjem er det foreldre, besteforeldre og oldeforeldre som ikke kan møte sine nærmeste. Barn, barnebarn og oldebarn som ikke får gitt den nærheten og omsorgen de ønsker. På sykehusene har folk med alvorlig sykdom måttet vente på behandling de er helt avhengig av.

Noen har måttet betale en høy pris.

Likevel har tiltakene vi har satt inn virket. Antallet smittede, syke og døde e lavere her enn mange andre steder i verden.

Oslo har oppfattet alvoret og tatt konsekvensene: Folk har hatt hjemmekontor, hjemmeundervisning og hjemmebarnehage. Vi har holdt avstand, vasket hender og fulgt smittevernråd – i solidaritet med dem som viruset er særlig farlig for. For å skåne våre eldre. Skåne dem som er utsatt på grunn av sykdom.

Sammen har vi klart å få kontroll over smittespredningen. Det bekrefter også Helsedirektoratet i dag. Det er det all grunn til å glede seg over. Antallet nysmittede går ned, antall innleggelser på sykehus går ned og antall pasienter i respirator går ned. Slik er det her og nå – og det kan endre seg raskt. Viruset bruker tid på å slå til. Vi vet ennå ikke hvordan påsken gikk, med tanke på smittespredning. Det vet vi først om en uke eller to.

Likevel er utviklingen positiv nok til at vi nå kan gå over i en ny fase: en gradvis og kontrollert gjenåpning. Denne fasen er egentlig vanskeligere enn den vi har vært gjennom. Å stenge ned mest mulig er svært inngripende, men er på mange måter enklere å forholde seg til. Å begynne å åpne igjen er nødvendig, men veldig krevende.

Fra mandag 20. april åpner barnehagene. Våre ansatte jobber nå på spreng for å sikre at flest mulig barnehager kan åpne så fort som mulig. Mandag 27. april åpner skoler og aktivitetsskoler for 1.–4. trinn. Samme dag åpner yrkesfag på Vg2 og Vg3 i videregående skole. Vi venter på statens retningslinjer for åpning av skoler, men gjør allerede det vi kan for å forberede våre skoler.

Dette vil oppvekst- og kunnskapsbyråd Inga Marte Thorkildsen redegjøre nærmere for. Vi starter også en gradvis og forsiktig gjenåpning av andre deler av kommunen. I denne vanskelige fasen – hvor vi åpner forsiktig opp og skal følge strenge smitteverntiltak – er det viktig med god nok kapasitet i våre tjenester.

Derfor utvider vi til normale åpningstider på våre store gjenbruksstasjoner fra mandag 20. april.

Derfor vil vårt kollektivselskap Ruter gå fra sommertidtabell til normal tidtabell for busser, båter, t-baner og trikker. Det er ikke fordi folk bør dra mest mulig til gjenbruksstasjoner eller ta kollektivtransport som normalt. Tvert i mot.

Det er for å sikre at folk som har behov for kollektivtransport, eller å kvitte seg med avfall, kan gjøre det på sikker avstand fra andre.

12.mars innførte Helsedirektoratet en rekke tiltak. Blant annet ble alle serveringssteder som ikke serverer mat pålagt å stenge. Alle barer og puber i Oslo måtte lukke dørene. De alle fleste restauranter stengte også, siden kravene om 1 meters avstand var veldig vanskelig å etterleve. Kun rundt 50 serveringssteder, av over 1200 steder med skjenkebevilgning i Oslo, fortsatte å holde åpent.

Våre kontroller viste dessverre at disse stedene ikke klarte å overholde avstandskravene. Derfor stoppet vi all skjenking i Oslo fra og med 22. mars. Oslos kafeer, barer, puber og restauranter er en veldig viktig del av byen vår. At så mange må holde stengt går ut over arbeidsplassene til veldig mange. Det går ut over livskvaliteten til folk i hele byen. Vi forstår godt at bransjen ønsker å gjenoppta noe drift, selv om de statlige retningslinjene fremdeles gjør at de aller fleste må holde stengt. Vi har god dialog med serveringsbransjen – og setter i dag ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe med mål om trygg og gradvis åpning for skjenking. For å hjelpe en bransje som sliter, søker vi i dag om at steder som har skjenkebevilgning og tilbyr take-away mat, også kan tilby kundene sine take-away øl til maten. Vi håper på positivt svar fra staten. Dette vil gi restaurantene en mulighet til å selge øl, cider og annet før det går ut på dato.

Samtidig som vi åpner forsiktig opp, må vi ha enda sterkere innsats for å hindre spredning av smitte. Enda strengere, mer målrettede tiltak overfor de som er i faresonen eller er smittet. Det betyr: Utbredt testing, smittesporing og isolering. Dette vil helsebyråd Robert Steen fortelle mer om.

Det at vi gradvis åpner opp, samtidig som vi må følge strenge regler, er en krevende balansegang. Det er ingenting som tyder på at denne krisa er over. Jeg deltok denne uka på et nytt møte med 45 av mine kolleger fra storbyer i hele verden. Fra byer som Santiago, Durban, Los Angeles og Seoul. Det var mange hjerteskjærende og tøffe historier. Viruset preger hele verden, og alle verdens storbyer. Vi er langt fra ferdig. Alle storbyene har lignende utfordringer som Oslo, bare enda verre. Utsatte grupper, trangboddhet og vanskeligheter med å nå alle innbyggere med viktig informasjon.

Oslo er i en særstilling i Norge. Vi har helt andre utfordringer enn store deler av landet. Samtidig vil det som skjer i Oslo ha konsekvenser for hele Norge. Hvis vi mister kontrollen vil det ramme alle. Det er et ansvar vi tar på det aller største alvor.

Det helt avgjørende at folk fortsetter å følge smittevernreglene:

  • Vær mest mulig hjemme
  • Vask hendene ofte
  • Fortsett å ha hjemmekontor
  • Unngå kollektivtransport hvis du kan
  • Hold minst to meters avstand til andre
  • Ikke hver flere enn fem mennesker sammen

I den nye fasen vi nå går inn i trenger vi disiplin – vi må fortsette å følge smittevernreglene, selv om vi blir lei. Vi trenger fortsatt solidaritet – vi må alle gjøre vårt for å unngå spredning, og skåne de som blir hardest rammet. Vi trenger raushet – selv om vi skal følge strenge regler må vi passe oss for å bli for strenge med hverandre. Vi trenger omsorg – mange har det vanskelig nå. Mange er ensomme. Mange er bekymret for arbeidsplassen sin og for økonomien. Vi trenger utholdenhet – dette kommer dessverre til å vare. Vi må holde ut, fortsette å bidra, fortsette å ta vare på hverandre.

For hvis vi mislykkes, må vi stramme inn igjen. I dag leser vi om Hokkaido i Japan, som måtte gjøre akkurat det. 26 dager etter at de åpnet øya igjen måtte de innføre unntakstilstand og stenge samfunnet på nytt. Smitten blusset opp igjen. Det kan også skje her. I denne byen lever og bor 700 000 innbyggere tett, i tillegg har vi normalt 160 000 som reiser inn til byen hver dag fra andre kommuner. For at vi ikke skal havne der, at vi igjen må stenge samfunnet vårt, må alle fortsette å bidra. Fortsette å ta ansvar. Fortsette å holde ut.

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen vil nå gå gjennom detaljene i den gradvise åpningen av barnehager og skoler.

Deretter vil Helsebyråd Robert Steen vil gi en kort gjennomgang av smittespredning og håndteringen av sykdommen i Oslo.

(Det kan være forskjeller mellom teksten og det som ble framført på pressetreffet.)