Informasjon ved dødsfall

På denne siden finner du veiledning om noen nær deg dør.

Vanlige spørsmål om gravferd og praktiske forhold rundt et dødsfall (helsenorge.no)

Begjæring om gravlegging eller kremasjon

Begjæring om gravlegging eller kremasjon

Hvem har ansvaret for gravferden?

  • Først må det avklares om den avdøde skriftlig har erklært hvem som skal sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert, og den avdøde må ha fylt 18 år.
  • Dersom det ikke foreligger erklæring fra avdøde, har avdødes etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle/ ekteskapsliknende samboerskap, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.
  • Den som sørger for gravferden avgjør spørsmål vedrørende gravferden, og om det skal være kremasjon og/ eller gravlegging. Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i de to punktene over. Avgjørelsen kan ikke påklages.
  • Kremasjon eller gravlegging av kiste, må finne sted senest 10 virkedager etter dødsfallet.
  • Ved kremasjon skal gravlegging av urnen finne sted innen 6 måneder etter dødsfallet.
  • Gravplassmyndigheten i kommunen fastsetter tidspunkt for kremasjon eller gravlegging etter ønske fra den som er ansvarlig for gravferden.
  • Den som sørger for gravferden sender begjæring om gravlegging/kremasjon til gravplassetaten. Gravferdsbyrået kan bistå med dette.

Hvem har ansvar for hva?

Gravferdsloven sier at det kun er én person som kan være ansvarlig for gravferden. Denne personen tar en rekke avgjørelser i forbindelse med gravferden:

  • Hvilken seremoni og seremonisted som skal benyttes ved gravferden.
  • Om avdøde skal kremeres eller om det skal være kistegravlegging.
  • Hvor avdøde skal gravlegges.

Den som er ansvarlig for gravferden vil ofte legge vekt på avdødes ønsker, men det er ingen lovmessig plikt til dette.

Ansvarlig for gravferden vil normalt være ansvarlig for graven etter gravlegging, ved en ny grav. Dette ansvaret kan ivaretas av andre dersom det er ønskelig. Den som er ansvarlig for graven bestemmer hvem som kan gravlegges i graven, velger gravminne, beplanting og bestiller eventuelt stell av graven. Den ansvarlige har også økonomisk ansvar og tilsynsplikt for gravminne og plantebedet. Det vil si at gravminnet på en grav er festers eiendom og ansvar. Det betyr at fester er ansvarlig for at det ikke er i forfall, til sjenanse eller til fare for dem som ferdes på gravplassen.

Gravplassetaten har ansvar for å tildele grav, godkjenne gravminne og sørge for at gravlegging skjer i henhold til gjeldende lover og regelverk. Gravplassbetjeningen skal være tilstede ved gravleggingen.

Søknadsskjemaer fra Gravplassetaten

Skjemaer du skal bruke for gravferd og leie (feste) av grav

Regler og lovverk

Relevante lovbestemmelser

Regler for gravferdstjenester

Kostnadene ved en gravferd kan variere. Dersom du ønsker å benytte et begravelsesbyrå, skal byrået tilby sine priser uoppfordret ved første gangs henvendelse eller konsultasjon. Virkes standard for god gravferdsskikk beskriver hva bransjen selv mener er god drift og hvordan gravferdstjenester bør tilbys til de etterlatte.

Urnenedsettelser

For å avtale tid, ta kontakt med Servicekontoret på 22 13 31 80 eller servicekontoret@gfe.oslo.kommune.no.

Ord og uttrykk om gravferd

Ved dødsfall og gravferd kan du støte på mange ord som du kanskje ikke kjenner betydningen til fra før. Her har vi samlet noen av de viktigste.

  • Anonym minnelund:
    Særskilt avsatt område inne på gravplass for anonym gravlegging av urner.
  • Bisettelse:
    En sermoni som avsluttes med at kisten kjøres til krematoriet. Urnet settes ned i gravstedet innen et halvt år.
  • Feste:
    Avtale om feste av grav mot betaling av festeavgift.
  • Festetid:
    Avtaleperioden for feste av grav mot betaling av festeavgift.
  • Fester:
    Ansvarlig for fri grav, eller kontraktspart som fester/leietaker i en festeavtale.
  • Fredningstid:
    Tidsrom fra siste gravlegging til graven eller plass i graven tidligst mulig kan gjenbrukes til ny gravlegging.
  • Fri grav:
    Grav til kommunens innbyggere som kan rådes over uten avgift, i 20 år fra gravlegging eller så lenge den er fredet.
  • Frittliggende grav:
    Graver spredt i terrenget uten at de er ordnet i rekker.
  • Gravplass:
    Samlebegrep for kirkegårder, gravlund (gravplass som ikke ligger i direkte tilknytning til kirke) og urnelund.
  • Gravsted:
    To kistegraver ved siden av hverandre/kistegrav med reservert sidegrav, tilhørende samme fester.
  • Kistegrav:
    Grav hvor det gravlegges kister og urner.
  • Navnet minnelund:
    Særskilt avsatt område inne på gravplass for gravlegging av urner, hvor navn på de gravlagte påføres et felles gravminne.
  • Rammegraver:
    Eldre graver med innramming av stein eller gjerde.
  • Uendelig fredning:
    Grav som belegges med uendelig fredning kan ikke gjenbrukes.
  • Urnegrav:
    Grav hvor det kun gravlegges urner.

Lenker

Valg av gravplass

Stell av grav

Oversiktsside Begravelser, gravplasser og kremasjoner