Grønne tak og fasader
På tak kan vegetasjonen integreres i takkonstruksjonen eller bestå av frittstående plantebed og plantekasser. Vegetasjon på fasader kan vokse fra jord eller vekstmedium på bakken eller i moduler som er integrert i eller montert utenpå vegger.
Hvorfor trenger vi grønne tak og fasader?
Når det regner, renner vannet av byens harde flater og ofte ned i sluk. Ved kraftige regnskyll blir rør under bakken overbelastet. Flere grønne tak og fasader vil bidra til å holde igjen og fordrøye mer av regnvannet, noe som bidrar til å redusere omfanget av oversvømmelse og flom.
Grønne tak og fasader kan inngå i byens grønne korridorer, som er viktige for insekter, fugler og dyr. Bruk av naturlig lokale planter (stedegen vegetasjon) bidrar også til bedre biologisk mangfold.
Flere grønne tak og fasader tett på en gate eller et byrom kan dempe varmeeffekten ved hetebølger om sommeren.
Bruk av vekstlag og vegetasjon kan redusere bygningens energibehov gjennom året, spesielt på eldre bygningsmasse.
Stadig flere tak bygges med flerfunksjonelle løsninger. Utformingen av taket, både arkitektonisk, teknisk og funksjonelt, har mye å si for de som skal bruke det. Når vi legger til rette for jordlaster og vegetasjon allerede i starten av planleggingen, er det flere muligheter for utforming og materialvalg. Hvis det går an å kombinere sambruk, kan taket utnyttes for mer variert bruk og flere formål.
Eksempler på flerfunksjonelle tak
Alle slags bygninger kan få grønne tak og fasader. Grønne tak og fasader kan etableres på alle bygninger som boliger, skoler, barnehager, kontorer, kjøpesentere, idrettsbygg, lager og industri. Selv på mindre bygg, som garasjer og boder, kan slike løsninger bidra til å øke byens grønne preg. Konsepter må tilpasses tekniske forhold ved bygget, byggenes funksjon og eiernes/brukernes ønsker.
Prosjektene som er vist under er gode eksempler på variert utnyttelse og bruk av grønne tak.
På det store taket til Økern Portal (PDF) er det blant annet en 700 kvadratmeter stor åker, samt matskog, eng og oppholds- og treningsmuligheter.
Munch Brygge(PDF) i Bjørvika er et prosjekt med stor jorddybde (40–90 cm) som gir god plass til busker og andre større planter.
På Vollebekk i Groruddalen ligger et av Norges grønneste logistikkbygg (PDF) med 200 000 bier på taket som kan produsere nesten 200 kg honning i året.
På nybygde Refstad skole (PDF) supplerer takenes grønne oppholdsareal skolegården nede på bakken.
Tigergården (PDF) på Ensjø er et boligprosjekt med fem takhager fordelt på ulike nivåer. Her har man også fått på plass et større antall trær på takterrassene.
Vega Scene(PDF) har et såkalt biotoptak. På dette taket er det gjort en særlig innsats for det biologiske mangfoldet. Slike tak har vegetasjon som helt eller delvis er skjermet fra menneskelig aktivitet.
Løren skole (PDF) har grønt tak med solcelleanlegg. Panelene til solcelleanlegget er vertikale og gir plass til at sol, skygge og regn kommer ned til vegetasjonen under panelene.
Varmen brannstasjon (PDF) på Lervig brygge i Stavanger har en helt unik tilpassing til omgivelsene. Taket er et allment tilgjengelig grøntanlegg.
Boligen Langmyrgrenda 34b på Nordberg i Oslo har tre mindre takflater, et garasjetak, en overbygning og en takterrasse, som er omgjort til grønne takløsninger. Selv så små beskjedne takflater har ofte flere funksjoner. De håndterer overvann og de bidrar til ny natur i byggesonen.
Eksempler på grønne fasader
I Stavanger ble det i 2013 oppført et bygg med en grønn fasade som har utviklet seg til en frodig vegg: Mellombygget (PDF) i Oransjeriet.
Oslo City (PDF) har etablert et lignende modulsystem og klemt til med Nord-Europas til nå største grønne plantevegg.