Middelalderbyen

Oslo kommune utvikler Middelalderbyen. Oppdraget er å skape et sammenhengende kulturarvsted, som binder sammen historien, kulturminnene og området.

Dette er Middelalderbyen

Det vi i dag kaller «Middelalderbyen Oslo» er det historisk og geografisk avgrensete området, som utgjorde den første byen Oslo frem til 1624.

Middelalderbyen Oslo ble utsatt for en stor brann i 1624. Kong Christian IV bestemte da at byen skulle gjenbygges på den andre siden av Bjørvika, ved Akershus festning. Byen fikk navnet Christiania.

Middelalderbyen er full av kulturminner over og under bakken. Bygrunnen fra middelalderen er automatisk fredet gjennom kulturminneloven. Kulturmiljømyndighetene er derfor involvert i alle planer i området. Middelalderbyen inneholder det største rekreasjonsområdet i Bydel Gamle Oslo, og når Middelalderparken utvides, blir det enda større.

Middelalderbyen ligger i dag i Bydel Gamle Oslo og avgrenses grovt sett av Hovinbekken i nord, Alnaelvas opprinnelige løp i sør og øst, og vannspeilet tilknyttet Middelalderparken i vest. Rundt år 1300 var det 3000 mennesker som bodde der, med de to sentrene til Kongens folk i sør og Kirkens folk i nord.

Viktige ruiner i Middelalderbyen er St. Hallvardskatedralen, Bispeborgen, Olavsklosteret, Korskirken, Clemenskirken, Kongsgården og Mariakirken.

Andre viktige ruiner fra middelalderen, men som befinner seg utenfor den geografiske kjernen av Middelalderbyen, er Akershus festning, Gamle Aker kirke og Cistersianerklosteret med Edmundskirken på Hovedøya.

Arkeologiske utgravinger

Alle gravearbeider i middelalderbyen, krever arkeologisk overvåkning, og noen ganger også utgraving. I arbeidet med Bispegata og Follobanen og etableringen av Middelalderparken har arkeologene avdekket mange viktige funn, som blant annet viser at det var yrende liv og handelsvirksomhet i middelalderens Oslo. Nye funn har gjort at planene for området har blitt endret og at historiebøkene må skrives om. For eksempel gikk Vestre strete adskillig lenge vest enn tidligere antatt.

Les mer om Middelalderparken på prosjektsiden til NIKU – niku.no

Kultureiendommer

Kommunen eier tre bygninger i Middelalderparken: Lokomotivverkstedet, Oslo ladegård og Saxegården. Disse bygningene skal utvikles og fylles med innhold, som skal dekke en bredde av behovene i området.

Lokomotivverkstedet

Lokomotivverkstedet fra 1893 er i akutt behov for total rehabilitering. Kommunen har satt i gang en konseptvalgutredning for lokomotiverkstedet.

Oslo ladegård

Oslo ladegård ble oppført som lystgård i 1725 og er bygget på ruinene fra middelalderens bispeborg. I sidefløyen til Oslo ladegård er det et besøkssenter for Middealderbyen Oslo.

Saxegården

Saxegården er en bygård fra cirka år 1800, som er bygget på rester av murer fra senmiddelalderen. I forbindelse med byggingen av kulverten til Follobanen fikk bygningen så store setningsskader at den måtte totalrehabiliteres. Bygget ble tidligere brukt av bydel Gamle Oslo, frivillige organisasjoner og foreninger. "Kulen", det lille nabobygget, eies av Bane NOR. I starten av 2026 vil Kulturetaten igjen fylle Saxegården med aktivitet.

Slik utvikler vi Middelalderbyen

Kulturetaten har fått i oppdrag å skape et sammenhengende kulturarvsted, der restene av Oslos middelalderby ligger. Når den nye Middelalderparken står ferdig, vil potensialet for aktivitet i Middelalderbyen være langt større enn tidligere, både når det gjelder formidling av stedets historie, mens også etablering av kulturarenaer og møteplasser for befolkningen.

Reguleringsplaner

Reguleringsplan for Bjørvika–Bispevika–Lohavn legger føringene for utbyggingen av Middelalderparken og området rundt parken.

Reguleringsplan for Follobanen påla Jernbaneverket å utarbeide en landskapsplan, med krav til gjenskaping av det historiske landskapet med streter og allmenninger.

Landskapsplanen

En tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av representanter fra Bane NOR, Jernbaneverket, Riksantikvaren og Oslo kommune har utarbeidet en landskapsplan.

Landskapsplanen for Middelalderparken ble godkjent av Plan- og bygningsetaten 29.09.2016. Planen omfatter hele området som blir en del av den fremtidige Middelalderparken. Området strekker seg fra ruinene av bispeborgen ved Oslo gate i nordøst, til møtet mellom Kong Håkon 5s gate og jernbaneområdet på Loenga i sør, vannspeilet i vest og bebyggelsen og jernbanesporområdet i øst.

Landskapsplanen er resultat av et parallelloppdrag hvor tre ulike innfallsvinkler for parken ble fulgt: Historieparken, Eventparken og Bydelsparken. Elementer fra alle de tre retningene inngår nå i den overordnede landskapsplanen.

Tre utdrag fra godkjenning av landskapsplanen:

«Parkens to hovedformål er å være formidlingssted for Oslos tidligste historie, og å være nærpark for beboere og kontorer i Gamlebyen og Bjørvika. Aktivitet tilknyttet parkens historiske dimensjon har hatt høyeste prioritet ved valg av løsninger og funksjoner som skal ha plass i parken. Parkens hovedgrep er gjenskapingen av det historiske terrenget som en stor åpen gresskledt flate, som markerer annderledeshet og kontrast til den omkringliggende tette byen».

«Det er lagt opp til en diskret men tydelig synliggjøring av historiske veifar ruiner og konstruksjoner i parken. Parken skal være en bydelspark, men inneholder ikke tradisjonelle tilrettelagte arealer for idrett og lek, med baner og lekeapparater. Dette er funksjoner som gjennom reguleringsplan for Bjørvika skal lokaliseres i Kongsbakkallmenningen. Middelalderparken skal være en park for uformelt opphold og lek, noe det er rikelig med arealer og muligheter for slik den er utformet».

«Lokomotivverkstedet blir parkens hjerte, med kulturaktiviteter, arrangementer. utstillinger og servering. Parken er utformet med tanke på disse funksjonene og er tilrettelagt for tilknyttede arrangementer utendørs.»

Utbyggingsavtalen med Bane NOR

På bakgrunn av landskapsplanen ble det fremforhandlet en utbyggingsavtale mellom Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Bane NOR. Utbyggingsavtalen ble godkjent i Bystyret 27.04.2022.

Utbyggingsavtalen definerer hvilke tiltak i landskapsplanen Bane NOR har ansvaret for finansering og gjennomføring av, og hvilke tiltak Oslo kommune er ansvarlig for å gjennomføre. Avtalen åpner også for at Bane NOR gjennomfører tiltak på Oslo kommunes bekostning.

Bane NOR skal:

  • Reetablere terrenget slik man antar at det var i middelalderen.
  • Ivareta forurenset grunn og arkeologisk utgraving innenfor regulert område.
  • Gjennomføre infrastrukturtiltak for Oslo kommune og legge til rette for fremtidig bruk, blant annet et amfi med sitteplasser, en aktivitetsplass og brede stier som følger de historiske stretene, som Vestre strete og Clemensallmenningen.
  • Gjennomføre enkelte tiltak Oslo kommune har ansvar for.

Bane NOR er godt i gang med arbeidet, og ligger an til å bli ferdige innen utgangen av 2025.

Oslo kommune har ansvar for:

  • Infrastrukturtiltak ifølge landskapsplanen og tilrettelegging for fremtidig bruk.
  • Adkomstplass fra Bispegata og Oslo torg.
  • Beplantning og møblering ifølge landskapsplanen.
  • Formidlingstiltak, blant annet gjennom historiske gjenskapninger, som en egen brygge med kopi av sjøboder fra middelalderen.

Kulturetaten har videreutviklet landskapsplanen med de tiltakene Oslo kommune skal utføre. Rammetillatelse med dispensasjoner ble gitt i mai 2024.

Dokumenter og planer

Reguleringsplaner:

Reguleringsplan for Bjørvika - Bispevika og LohavnReguleringsplan for Nytt dobbelspor Oslo - Ski, Detaljregulering med konsekvensutredning

Kulturetatens byggesak - saksinnsyn:

Bispegata 16 - Etablering av middelalderpark og bydelspark

Utbyggingsavtaler:

Middelalderparken - utbyggingsavtale mellom Bane NOR og Oslo kommune

Konseptvalgutredninger:

Lokomotivverkstedet i Middelalderparken - konseptvalgutredning (KVU)

Landskapsplaner:

Middelalderparken Oslo - Planbeskrivelse (29.05.2015)

Godkjennelse av landskapsplan. Brev til Jernbaneverket fra Plan- og bygningsetaten. (29.09.2016)

Landskapsplan (2016) (PDF).

Landskapsplan 2024 (PDF).

Parkområdet

Det er flere parkområder i Middelalderbyen. Den største er Middelalderparken. Den eldste er Minneparken. I Ladegårdshagen finnes ruiner fra middelalderen etter den gamle Oslo bispeborg, men også en gjenskapt barokkhage. Hele området har stor tidsdybde.

Når alt arbeidet er ferdig vil Middelalderbyen kunne formidles helhetlig gjennom ruiner etter blant annet bispeborgen, Hallvardskatedralen, Clemenskirken, kongsgården og Mariakirken; historiske gjenskapninger som Vannspeilet, sjøbodene og ridderturneringsbanen; helt nye markeringer av middelalderens streter, allmenninger og bebyggelse, og fra arkeologiske funn. Totalen av dette skal gi en inngang til å oppleve og forstå historien, i tillegg til at området skal benyttes til ulike aktiviteter for befolkningen.

Middelalderparken

Middelalderparken ble etablert i forbindelse med tusenårsjubileet for Oslo i 2000, med åpning av Vannspeilet og ruinene etter Clemenskirken. Hensikten var å gi en god ramme for de historiske sporene og kulturminnene etter middelalderens Oslo, samt å gi befolkningen bedre tilgang til området.

Det er sådd gress på store deler av området. Vekstsesongen avgjør når gressplenene kan åpnes for publikum. Ferdigstillelsen av Middelalderparken vil skje i etappevis.

Sensommeren 2024 vil områdene med amfi, festplass og ridderturneringsbane kunne tas i bruk. De store gressflatene, en aktivitetssone, utegym og flere formidlingstiltak vil åpnes i 2025.

Minneparken

Minneparken ble etablert i 1932. På 1960-tallet ble det lagt kjørevei over deler av ruinen etter St. Hallvardskatedralen. Veilokket, som ligger over søndre del av ruinen, fjernes i juni 2024. Minneparken vil dermed utvides og tilrettelegges for formidling og universell utforming.

Ladegårdshagen med Barokkhagen

Ladegårdshagen utvides som følge av follobaneutbyggingen. Bane NOR bygger nytt vernetak i glass over ruinen etter deler av bispeborgen. Kulturetaten etablerer en formidlingsplass sør for ruinen, hvorfra man kan se alle tidslagene. Barokkhagen forlenges over kulvertlokket.

Medvirkning og innbyggerinvolvering

Utviklingen av Middelalderbyen og Middelalderparken har skjedd i flere faser og har involvert ulike grupper av interessenter. I arbeidet med parallelloppdraget og landskapsplanen, som ble godkjent i 2016, ble flere grupper involvert i medvirkningsrunder for å sikre at innbyggere og interessenter fikk meldt inn behov, ideer og interesser.

Høsten 2022 ble det gjennomført en bred innbyggerinvolvering knyttet til bydelselementene i Middelalderparken. Behovet for møteplasser ble løftet frem som spesielt viktig.

Formålet med medvirkning i Middelalderparken og Middelalderbyen er å sikre at folk som bor og jobber her, eller på andre måter bruker området, deltar i beslutninger om hvordan bo- og nærmiljøet skal utvikle seg. God medvirkning gir ny kunnskap. To tiltak i parken, som er helt tydelige resultater fra medvirkning, er at det i 2025 etableres en utegym og en stor sone for aktivitet og sosialisering oppå kulverten til Follobanen.

Rapport:

"Medvirkningsprosess: Hvordan kan Middelalderparken bli en god bydelspark?" av Byantropologene - oktober 2022

Arrangementer og festivaler

Kulturetaten jobber med en utredning av arrangementsmulighetene og kapasiteten i Middelalderparken. Vi lager et kart over områder som krever særskilt skånsom behandling, for eksempel alle områder som ikke har vært gravd ut av arkeologer.

Roller og ansvar

Program Middelalderbyen

For å sikre en helhetlig utvikling av alle planer, prosjekter og aktiviteter i området etablerte Kulturetaten «Program Middelalderbyen» i 2021. Programmet jobber tverrfaglig, involverer hele etaten og kommunen, koordinerer ulike fagfelt, ivaretar kommunikasjon og informasjonsdeling innad og utad, samarbeid, interessenter, medvirkning og innbyggerinvolvering.

Programleder Middelalderbyen: Stine W Torbergsen, stine.torbergsen@kul.oslo.kommune.no.

Forvaltning og drift:

Kulturetaten har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av kulturminner, middelalderruiner og bygninger lokalisert innenfor grensene av den opprinnelige Middelalderbyen i Oslo.

E-post: kulturdrift@kul.oslo.kommune.no

Byggherrer:

Bane NOR og Kulturetaten

Entreprenør for Bane NOR:

NCC

Prosjekterende rådgivere for Oslo kommune:

Arkitektskap AS, Asplan Viak og WSP Norge

Pressekontakt og media:

Kommunikasjonssjef i Kulturetaten, Stein Bjørnbekk, stein.bjornbekk@kul.oslo.kommune.no, tlf. nr. 46 81 86 99.

Fremdrift

17. august 2024 er det nøyaktig 400 år siden den siste store brannen i Middelalderbyen Oslo. Den dagen blir det et jubileumsarrangement hvor Kulturetaten setter opp en laftet sjøbod på en midlertidig plassering foran Lokomotivverkstedet. Dette er det første av fem sjøhus som skal settes opp ved Vannspeilet de neste årene, og kommunen har invitert de 600 barna som har vært med på å bygge sjøboden til kransefest denne dagen.

Sommeren 2025 vil de store gressflatene være tilgjengelige for publikum. Det gjelder også tiltak som aktivitetssonen oppå kulverten, utegymmen og formidlingstiltakene i parken.

Nye tiltak vil ferdigstilles i faser de neste årene. Etablering av en adkomstplass ved inngangen til Middelalderparken, ved hjørnet av Haakon 5s gate og Bispegata skal etableres i 2026/2027. Videre skal det rekonstrueres et bryggeanlegg med sjøboder ved Clemensallmenningen.

Kontakt oss

Kulturetaten, Seksjon for arenautvikling

Programleder
Stine Williamson Torbergsen
Mobil

Kulturetaten, Seksjon for kommunikasjon

Kommunikasjonssjef
Stein Helmer Bjørnbekk
Mobil