Byutviklingsområdet rundt Oslo Sentralstasjon

Hvor skjer det?

Området er stort og strekker seg over Vaterland, Grønland, ned mot Bjørvika og mot Gamle Oslo. Innenfor byutviklingsområdet ligger sentrale bygg, byrom og funksjoner som blant annet Oslo sentralstasjon, Oslo bussterminal, Jernbanetorget og Grønland T-bane, Nylandsveien, Schweigaards gate og Biskop Gunnerus gate. Området ligger i Bydel Gamle Oslo og bydel Grünerløkka.

Byutviklingsområdet rundt Oslo Sentralstasjon sammenfaller i stor grad med den avgrensning som ble trukket opp i Tiltakslisten for offentlige rom fra 2021.

Hvorfor gjør vi det?

I 2023 ble Bymiljøetaten tildelt både gjennomføringsansvaret for Oslo S-området, og for å lage en reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, for gater og byrom. Bestillingen fra Byrådsavdelingen for miljø- og samferdsel til Bymiljøetaten sier blant annet at det er viktig at kommunen har kontroll på utviklingen i området.

Kommuneplanens arealdel angir området rundt Oslo sentralstasjon som utviklingsområde U1 sentrumsområde, og U2 – sentrumsranden og knutepunkter. Området er avsatt til fremtidig utvikling. Utviklingsområder og transformasjonsområder i indre by skal vurderes med høy tetthet og sikre høy bymessig/ arkitektonisk kvalitet, grønnstruktur og gode gate- og byrom. Området skal videreføre omkringliggende nettverk av offentlige rom og forbindelser.

For byutviklingsområdet foreligger det både områdeprogram og tiltaksliste, mål og visjoner. Dette skal ivaretas både gjennom offentlig og privat planlegging i området.

Bymiljøetatens gjennomføringsansvar

Gjennomføringsansvar i byutviklingsområdet innebærer blant annet å:

• koordinere aktører og planer
• følge opp tiltakslisten for offentlige rom
• gi innspill i reguleringssaker
• bidra i arbeidet med utbyggingsavtaler som utarbeides av Eiendoms- og byfornyelsesetaten.
• følge opp realytelser for offentlige byrom som planlegges og bygges av andre aktører på vegne av kommunen
• ansvarlig for kommunens egne planer og kontantbidragstiltak

Bymiljøetaten utarbeider også premissdokumenter og veiledning, samt skisseprosjekter for offentlige byrom ved behov. Bymiljøetaten har utarbeidet mulighetsstudie for Vaterlandsparken og Veiledende plan for kabler og ledninger, med tilhørende overvannsnotat.

• Mulighetsstudien Vaterlandsparken (PDF, 28.02MiB)
• Veiledende plan for kabler og ledninger, 2021 (unntatt offentligheten)

Planlegging av gater og byrom

I 2023 fikk Bymiljøetaten i oppdrag å starte planarbeid Biskop Gunnerus gate og Schweigaards gate, samt for gjenåpning av Akerselva og ombygging av Nylandsveien. Bestillingen omfatter planlegging av både kommunal og statlig veggrunn hvor Statens vegvesen vil være forslagsstiller. Statens vegvesen og Bymiljøetaten samarbeider om prosjektet.

Arbeidet skal blant annet utrede hvordan området kan utvikles med:

• bedre trafikksikkerhet
• attraktivitet for gående og syklende
• trygge og attraktive byrom
• håndtering av flom og overvann
• god fremkommelighet for lokal og regional kollektivtrafikk, næringstransport og varelevering og nødetater
• fremkommelighet for øvrig transport gjennom området og omkringliggende boligområder

Kunnskapsgrunnlag gater og byrom

Bymiljøetaten og Staten vegvesen inngikk i 2025 et samarbeid for å utforske mulighetsrommet for gater, veier og byrom. Arbeidet skulle basere seg på tidligere utredninger og danne grunnlag for en senere regulering. Kunnskapsgrunnlaget inneholder en behovskartlegging, systemskisser og innledende trafikale analyser:

• Behovskartlegging (PDF, 6.36MiB)
• Systemskisser (PDF, 49.86MiB)
• Trafikale analyser (kommer i løpet av første tertial 2026)

Planprogram og reguleringsplan for gater og byrom Oslo S

Planarbeid er ikke påbegynt (her kommer det mer informasjon i løpet av 2026).

Hva skjer når?

Plansaker og byggesaker i området: Oslo S-området og Planinnsyn

Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) koordinerer samarbeidet mellom offentlige og private parter i plan- og gjennomføringsarbeidet. De større offentlige tiltakene på Oslo S blir regulert av stat og kommune, mens mindre offentlige tiltak blir regulert gjennom innsendte reguleringsplaner. Dette skjer fordi de ulike utbyggingsområdene ofte også omfatter tilliggende offentlige rom.

Rekkefølgebestemmelser i de private reguleringsplanene sikrer at de offentlige rommene bygges i takt med de private utbyggingsprosjektene. Rekkefølgebestemmelsene følges igjen opp av utbyggingsavtaler, som er avtaler mellom Oslo kommune og de private utbyggerne som sikrer denne gjennomføringen.

Kortsiktige og midlertidige tiltak i området

Kortsiktige tiltak og avbøtende tiltak gjennomføres uavhengig av Bymiljøetatens gjennomføringsansvar i området.

• Olafiagangen
• Vaterlandsparken

Underlagsdokumenter

• Strategier og føringer i Oslo S-området
• Plansaker i Oslo S-området
• Oslo kommunes planinnsyn