Vil du legge grønt tak eller fasade på bygget ditt?
Vekstlag og vekstvilkår
Skal taket brukes til opphold, eller er hensikten å håndtere overvann, fremme biomangfold eller å ha en stor andel solcellepaneler? Uansett er det viktig at det grønne preget og vegetasjonen blir en del av det samlede arkitektoniske uttrykket til bygningen. Takløsningen må tilpasses omgivelsene enten det er på et eksisterende bygg eller nybygg.
Etter norsk standard for grønne tak (NS 3840:2015) er det i hovedsak to typer grønne tak: ekstensive og intensive. Disse tjener ulike bruksområder. I overgangen mellom disse har vi semi-intensive tak.
Vekstvilkår for vegetasjon på tak
- Tynne, lette vekstlag (ekstensive tak) krever begrenset vedlikehold. Tykkelsen på vekstlaget er 2–10 cm, og det er egnet på tak med helning på 1–30 grader. Typisk vegetasjon er sedum (bergknapp), moser, urter og gress. Mange av disse vekstene tåler ikke tråkk og opphold.
- Halvtykke vekstlag (semi-intensive tak) krever mer vedlikehold enn tak med tynne vekstlag. Vekstlaget er 10–40 cm tykt og kan være egnet på tak med helning på 1–30 grader. Vegetasjonen kan bestå av mose, gress, blomster og små busker.
- Tunge, tykke vekstlag (intensive tak) gir mulighet for bedre vekstbetingelser for større planter som busker, men også trær. Tykkelsen på vekstlaget varierer mellom 20 og 100 cm og kan vanligvis bare brukes på tak med helning under fem grader. Slike tak vil være egnet for takhager og urbant landbruk. Tak med tykke vekstlag vil generelt og normalt, men ikke nødvendigvis, kreve mer vedlikehold og pleie.
Ekstensive, intensive og semi-intensive tak infiltrerer, fordrøyer og forsinker overvann. Hovedregelen er at tykkere vekstlag gir bedre overvannshåndtering.
Må du søke?
Om du vil etablere en grønn fasade eller et grønt tak på et eksisterende bygg, må du kanskje søke Plan- og bygningsetaten om tillatelse. Plan- og bygningsetaten vil i hver enkelt sak vurdere om endringen er søknadspliktig eller ikke. Du kan sende inn en forespørsel om søknadsplikt i en digital veileder.
Digital veileder: Må jeg søke om fasadeendring?
Plan- og bygningsetaten tar ikke gebyr for å behandle forespørselen hvis tiltaket bare handler om grønt tak eller fasade.
Når må du søke?
Hvis tiltaket medfører at byggets karakter endres, er tiltaket søknadspliktig. Om bygget endrer karakter, avhenger særlig av to forhold: tiltakets omfang og synlighet i omgivelsene.
Det å tilføre vegetasjon på en mindre del av tak eller fasade er ofte helt kurant, hvis det ikke er et bygg med bevaringsverdi eller andre spesielle arkitektoniske verdier. Bygg med bevaringsverdi går frem av gul liste, som er en oversikt over prioriterte kulturminneinteresser i Oslo. Du får vite om bygget ditt står på gul liste når du legger inn adressen i den digitale veilederen.
Hvis større deler av tak eller fasade skal tilføres vegetasjon, vil grad av synlighet bety mer. Er taket eller fasaden lite eksponert mot omgivelsene, som for eksempel en fasade i en bakgård, kan tiltaket være unntatt søknadsplikt.
Hvis tiltaket viser seg å være søknadspliktig, er behandlingen av søknaden for tiden gebyrfri, men vi tar gebyr for andre tiltak som eventuelt inngår i samme søknad.
Søknadspliktig fasadeendring krever at man får hjelp av fagfolk til å søke.
Behandlingstid
Saksbehandlingstiden er mellom tre og tolv uker. Generelt vil denne type søknader behandles i løpet av tre uker om tiltaket er i tråd med regelverket. Behandlingstiden er inntil tolv uker hvis tiltaket er omfattende og i tillegg må ha dispensasjon fra regulering eller hvis det er nødvendig å innhente vurderinger fra andre instanser eller følge opp nabomerknader.
Nabosamtykke og bruksrett fra kommunen
Om du vil etablere en grønn vegg mot offentlig gate eller byrom, kan du trenge både nabosamtykke og bruksrett fra kommunen.
Dette gjelder for eksempel hvis den grønne veggen monteres med plantekasser eller lignende som krager ut over fortau.
Eiendoms- og byfornyelsesetaten anbefaler at du tar kontakt med dem om muligheten til å få nabosamtykke og bruksrett, før du sender inn en søknad til Plan- og bygningsetaten.
Kommunen kan ta et vederlag for å gi nabosamtykke eller bruksrett.