I Byarkivets fotosamling finnes det fotografier som egner seg godt til å illustrere Rudolf Nilsens dikt.

STORBY-NATT
Jeg går og drømmer i den lange gate
på bunden av den milevide by.
så langt jeg øyner løper denne flate,
som skinner med en glans lik valset bly
i skjæret fra de høye buelamper.
For det er natt. Og det er lyst og godt
her nede på de asfalterte dybder.
For lengst er dagen og dens mørke gått.
(…..)
Og varm av lykke går jeg her og kjenner
i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot.
For her er allting lagd av mennskehender -
fra lyset ned til stenen ved min fot.
Her blinker ingen stjerner gjennem natten
som stumme trusler om en eviget,
her hvisker ikke mulmet mot mitt øre
sin uforståelige hemlighet.

Elektrisk belysning i Calmeyers gate (Ukjent fotograf, 1923, original i
Byarkivet A-20138 006 015)

Rudolf Nilsen forteller i diktet Storby-natt hvorfor det er her i byen han hører hjemme. Han beskrev storbyen, slo an stemningen fra byens østkant og uttrykte hva folk i leiekasernene følte og drømte om. Kjærlighet til byen og arbeidsfolk, og det moderne er framtredende i Rudolf Nilsens diktning. Han idylliserer ikke byen og industrien, som bryter ned arbeiderne, men sier veien til ei bedre framtid må gå gjennom den:

Men, du vil også skjønne kamerat,
at gjennom denne skapende fabrikk
går veien til vår drømte nye stat -
vårt arbeids republikk.
(fra "Den nye kamerat")

Han ville være arbeiderdikter og responsen i arbeiderklassen betydde mest for ham. I "Bekjennelse" skriver han:

Jeg kjenner en mening med livet.
Det er i de navnløses hær
å kjempe for arbeiderklassen
med tanke og sang og gevær.

Arbeidere og funksjonærer samlet foran en av bygningene på Nydalens
Compagnies fabrikkområde (Ukjent fotograf, omkring 1900, original i
Byarkivet A-10093 U001 109)

ARBEIDSLØS JUL
Vi som er dømt til livet
i gråbeingårdenes by
feirer idag en solfest
for ham som er født på ny.

Vi har fått tyve kroner
å feire hans komme med!
For dem har vi kjøpt en julegran
og en hel sekk ved.

For dem har vi kjøpt en bayer
og et stykke hestekjøtt.
Det siste skal minne om stallen,
hvor frelseren ble født.

De fattiges herre og mester!
Det var ikke godt for ham.
Han hengte tilslutt på korset
midt mellem synd og skam.

Godt det er bare en skrøne
at Kristus er kommer på ny.
Så blir det en fattig mindre
å nagle på kors i vår by.

Vi i de mørke gater
feirer idag en fest.
Til jul får vi tyve kroner,
til påske: Korsfest! Korsfest!

Provianteringsrådet. Foran utsalget på Grønland (Foto: Skarpmoen,
ca. 1919, original i Byarkivet A-20156 U001 082)

Her framstår Rudolf Nilsen som polemiker og ateist. Ella Hval forteller at diktet var inspirert av jernarbeiderstreiken i 1923-24 som varte i sju måneder. Nøden var stor og formannskapet bestemte å gi et julebidrag til de arbeidsløse etter forslag av fru Karlsen: "enslige kr 10,-, inntil 2 å forsørge kr 20,-, flere enn 2 å forsørge kr 25,-" Det anslåtte totalbeløpet var kr 46 000 (17.12.1924 F sak 3381). Året etter skrev han "Arbeidsløs jul igjen" etter at kommunestyret ikke ville bevilge noen penger: "Iår har vi bare det glade budskap å trøste oss med."

Hans mest sentrale tema er likevel arbeiderklassens levekår og liv i byen som i "Ættens sang":

ÆTTENS SANG (utdrag)
Man sier det er fattigdommens ætt.
Så sant et ord.
De eier ikke engang denne plett
som de bebor,
først når de dør, så får de eierett
til seks fot jord.

Alt tok man fra dem og fordrev dem hit
til byens øst,
idet man sa at de var født til slit -
en mager trøst!
Slik preket den for sort og gul og hvit,
den falske røst.

Gråbeingårdene, barn leker i bakgården (Foto: A. B. Wilse, ca. 1915,
original i Byarkivet A-10001 U004 037)

Nilsen kommenterte også dagsaktuelle kamper med sine dikt. "Svar" ble trykt i "Norges Kommunistblad" under kampen mot arbeidstvist/tukthusloven i 1927/-28, og gjorde Nilsen populær i arbeiderklassen. De tre siste linjer er blitt brukt som parole i flere streiker:

SVAR
Tvers igjennom lov til seier!
Ikke går der andre veier
til vårt drømte, frie land.
Før vi tramper ned og skaffer
vei i lovens paragrafer
er vi treller alle mann.

La dem rase. La dem true.
Ikke vil vi la oss kue,
svarer vi dem koldt og kort.
Om I bjeffer, om I snerrer,
ennu er dog, høie herrer,
våre henders arbeid vårt.

Ennu er en streikebryter
fredløs niding tross han nyter
vern fra selve kongens råd.
En forræder kaller vi ham,
tross medaljen I kan gi ham,
med samt ros for tapper dåd.

Før vi tramper ned og skaffer
vei i lovens paragrafer,
er vi treller alle mann.
Reis all kraft som klassen eier!
Tvers igjennom lov til seier!
Støtt oss den som kan!

Nydalens Compagnie. Kvinnelige arbeidere ved sine vevstoler i veveriet (Ukjent fotograf, ukjent år, original i Byarkivet A-10093 U0001 105)	Oslo yrkesskole, Metallarbeiderskolen (Foto: Louis Eriksen, 1920, original i Byarkivet A-20141 U007 016)

Litteratur:
"Reis all kraft som klassen eier!" – Om Rudolf Nilsens politiske diktning, Øistein Hølleland, i Forfatternes litteraturhistorie bd. 3, Oslo 1981.
Lars Egeland, "Rudolf Nilsen – sentral norsk arbeiderlyriker", Høgskolen i Vestfold 2000
Harald Berntsen, "Rudolf Nilsen 100 år" i www.transportarbeider.no