Rudolf Nilsens første diktsamling var "På stengrunn" som kom ut på partiforlaget Ny Dag i 1925. Året etter kom "På gjensyn". Etterlatte dikt ble utgitt på Gyldendal i 1929 med tittel "Hverdagen".

Rudolf Nilsens dikt er populære dikt som står seg selv i dag. Da litteraturprofessor Willy Dahl ble spurt av Aftenposten 29.01.01 hva som gjør at Rudolf Nilsen forsvarer sin plass selv i vår tid, svarte han:

-Det som særpreger hans lyrikk er den formen for modernitet som ligger i ordvalget: biler, film, betong, elektrisk lys, og dermed storbybildet. Han bruker hverdagsord og har en naturlig ordstilling. Det er derfor han fremdeles virker så frisk og naturlig.

Jon Michelet har i forordet til boka "Rulle forteller" (Forlaget Oktober 1974) denne forklaringen på Rudolf Nilsens popularitet:

"At diktninga hans har vunnet så mange i Norge i dag, tror vi har sammenheng med oppsvinget i den revolusjonære og progressive bevegelsen. Denne bevegelsen har gjort Rudolf Nilsen til sin dikter. Stemmen hans er ikke en dunkel røst fra et støvete litteraturloft, – den er blant oss, varm, klar og munter".

Rudolf Nilsen var arbeiderdikter, men han var også by- og kjærlighetsdikter. Diktene var et speil av hans tid, som også treffer oss i dag. Diktene har brent seg inn i oslosjelen. De fanger opp både mørke og lyse sider ved byen og folkene, de er på mange måter Oslo. I dem hviler mye av vår identitet. I dem ligger vår nære historie som vi bærer med oss som oslofolk.

Vi har valgt ut noen fotografier fra Byarkivets samling som illustrasjoner til diktene. Dikt og foto

Under presenterer vi noen smakebiter fra Rudolf Nilsens diktning: