Slik bygger vi ny vannforsyning
Prosjekt Ny vannforsyning Oslo skal sikre byens innbyggere en fullgod reservevannforsyning innen 2028.
Derfor bygger vi ny vannforsyning
I dag forsyner Maridalsvannet 90 prosent av Oslos befolkning med drikkevann. En svikt i vitale deler av systemet som forsyner byen med vann, kan få alvorlige konsekvenser.
Det finnes i dag ingen reservevannkilde som kan sørge for drikkevann til alle innbyggerne i Oslo, hvis noe galt skjer med dagens vannforsyning. Oslo er også Europas raskest voksende by og prognosene tilsier fortsatt kraftig befolkningsvekst. Derfor har vi nå satt i gang arbeidet med å få på plass en fullgod reservevannforsyning.
Slik gjør vi det
Vi bygger et vanninntak fra Holsfjorden ved Vefsrud i Lier kommune. Fra Vefsrud skal det bygges en 19 kilometer lang råvannstunnel gjennom Lier, Hole og Bærum kommune, til Huseby vest i Oslo.
Deler av tunnelen som leder råvann fra Holsfjorden til Oslo vil gå under bakken fra kommunegrensen i Bærum under Røa til Huseby. Under Husebyskogen skal det bygges et topp moderne vannbehandlingsanlegg som skal kunne forsyne hele Oslos befolkning med rent drikkevann.
I tilknytning til det underjordiske vannbehandlingsanlegget på Huseby, bygges en adkomsttunnel for daglig transport i driftsfasen, samt et driftsbygg for blant annet overvåking av vannbehandlingsanlegget. Dette skal ligge på Husebyjordet over veien for Huseby skole. I forbindelse med byggingen av tunnel og vannbehandlingsanlegg er Husebyjordet et riggområde, og det foregår massetransport og transport av utstyr og materiell.
I tillegg til adkomsttunnelen ved Husebyjordet, etableres det en adkomsttunnel ved Husebybakken Skipark bak Smestad gjenbruksstasjon. Her er det riggområde og transport av masser og annet utstyr og materiell i byggeperioden. Når prosjektet er ferdig vil den eneste synlige installasjonen være en portal, og en adkomstvei inn til portalen.
Tilknyttet ny vannforsyning i Oslo må det også bygges nye vannforsyningstunneler (stamnett). Fra Stubberud i Bydel Alna bygges det en 11 kilometer lang rentvannstunnel til det planlagte vannbehandlingsanlegget på Huseby. Alle masser for denne tunnelen skal tas ut på Stubberud. Det skal også etableres beredskapsbassenger (50 000 m3) i berg øst for Trosterud knyttet til de nye tunnelene, samt en rømningsutgang på Haugerud, ved parkeringshuset i Haugerudveien
Mellom Oset ved Maridalsvannet og Disenjordet (Gransjordet) i Bydel Nordre Aker skal det bygges en 3 kilometer lang tunnel som utføres med konvensjonell boring og sprengning. Hovedriggområde og masseuttak blir på Oset, mens det blir begrenset riggområdet på Disenjordet (Gransjordet) Det blir i tillegg påkoblingspunkt på ekisterende vannforsyningsnett i Bjølsendumpa i Bydel Sagene.
Se vår interaktive brosjyre for mer informasjon, illustrasjoner og filmer HER.
Hva skjer når?
2020/2021
Oppstart på anleggsplassene ved Husebyjordet, Husebybakken skipark og Sollerudstranda er i gang fra høsten 2020.
2021-2023
Etablering av adkomsttunneler og fjellhaller på Huseby.
2021-2026
Råvannstunnel mellom Huseby og Holsfjorden. Tunnelboremaskin starter fra Vefsrud januar 2023, mens den fra Huseby starter i mars 2023.
2022
Oppstart av rigg- og anleggsarbeider på Stubberud og på Oset ved Maridalsvannet.
2022-2027
Tunnel for å føre drikkevann inn til Oslo fra vannbehandlingsanlegget under Husebyskogen.
2023
Oppstart av rigg- og anleggsarbeider på Disenjordet (Gransjordet).
2023-2027
Betongarbeider og tekniske installasjoner i vannbehandlingsanlegget.
2024
Oppstart av rigg- og anleggsarbeider i Bjølsendumpa.
2027
Testkjøring av vannbehandlingsanlegg og tunneler.
2028
Alle arbeider ferdige.
Klima- og miljøtiltak
Oslo kommune har store klima- og miljøambisjoner, og som byggherre har kommunen et viktig bransjeansvar. Kommunen har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent i 2030, sammenliknet med 2009-nivå. Veitrafikk, bygg- og anleggsbransjen og avfallsforbrenning står i dag for 90 prosent av klimagassutslippene i Oslo. Derfor er økt bruk av utslippsfrie og klimavennlige løsninger i store kommunale prosjekter som dette et viktig fokusområde.
Dette er noen av de viktige klima- og miljøtiltakene i prosjektet, som vil gi mindre støy og lokal forurensing fra anleggsplassene, i tillegg til lavere utslipp av CO2:
- Anleggsplassene skal være fossilfrie. Det stilles strenge krav til maskiner og kjøretøy, som i alle tilfeller er elektriske eller går på biodrivstoff uten palmeolje. Alle sprengte masser inne i tunnelene på Huseby lastes med elektriske lastere, og alle borerigger for sprengning av tunneler borer elektrisk.
- Prosjektet har mål om størst mulig grad av gjenbruk av masser, og kortest mulig transportvei for massene. Miljødirektoratet har gitt prosjektet Klimasatsmidler for å ta i bruk verktøyet «SteinLCA». Med dette verktøyet kan direkte utslipp knyttet til massehåndtering synliggjøres og beregnes, og man kan samtidig tallfeste effekten av andre tiltak, som bruk av fossilfrie maskiner og kjøretøy.
- 19 km tunnel fra Holsfjorden til Huseby drives 100 prosent elektrisk. Tunnelboremaskinene er elektriske, og masser fra tunnelboremaskinene skal fraktes ut på elektriske transportbånd. All annen transport i tunnel gjøres med elektriske lokomotiver. Det er første gang dette gjøres i Norge.
- Prosjektet har ambisjoner om å bruke lavkarbonbetong i klasse A, og har i tillegg fått tilskudd fra Miljødirektoratets tilskuddsordning Klimasats til kartlegging av lavkarbonbetong klasse Pluss og Ekstrem, samt vurdering av potensialet for bruk av dette i anleggsfasen.