Sykkelprioritert gate

Hva er en sykkelprioritert gate?

Konseptet kan variere fra gate til gate, ofte er imidlertid dette fellesnevnere:

1. Begrenset biltrafikk og lav fart: Lite biltrafikk, og fartsgrensen er satt til 30 km/t – ofte med supplerende elementer som bidrar til å holde farten lav.
2. Utforming på de syklende sine premisser: Gaten er utformet for å sikre trafikksikkerhet, høy opplevd trygghet og god fremkommelighet for syklende.
3. Visuell utforming: Ofte har disse gatene et rødt dekke i kjørebanen for å tydeliggjøre at syklende har prioritet.
4. Ingen kollektivtrafikk: Sykkelprioriterte gater har vanligvis ikke kollektivtrafikk.
5. Lar seg kombinere med andre byfunksjoner: Sammenlignet med å bygge sykkelfelt eller sykkelvei, lar konseptet «sykkelprioritert gate» seg lettere kombinere med ivaretakelse av andre behov i gata, som gateparkering for bil, varelevering, kjøring til eiendom og grøntareal.

Hvorfor sykkelprioritert gate?

Sykkelveinettet i Oslo har de siste årene blitt bygget ut betydelig. Bakgrunnen for dette er Sykkelstrategi for Oslo 2015–2025, som ble vedtatt av Oslo bystyre i 2015, der hovedtiltaket er å bygge et sammenhengende sykkelveinett. I forlengelsen av dette ble Plan for sykkelveinettet i Oslo vedtatt av Oslo bystyre i 2018, som beskriver hvor det planlegges sykkeltilrettelegging i Oslo.

Når man skal planlegge konkrete sykkelprosjekter i detalj, gjøres dette med utgangspunkt i Gatenormal for Oslo. De to hovedkategoriene for sykkelutforming er eget sykkelanlegg og sykling i blandet trafikk (blandet med motorkjøretøy).

På strekninger der tradisjonelle tiltak for sykling i blandet trafikk ikke oppleves som godt nok, samtidig som etablering av separat sykkelanlegg vurderes som uhensiktsmessig, kan sykkelprioritert gate være en aktuell løsning.

For trygghetssøkende grupper, eksempelvis barn, vil det være nødvendig med mer tilrettelegging enn det dagens løsninger for sykling i blandet trafikk kan tilby.

Sammenlignet med å bygge sykkelfelt eller sykkelvei, lar konseptet «sykkelprioritert gate» seg også lettere kombinere med ivaretakelse av andre behov i gata.

Les mer om bakgrunnen for Oslo kommunes satsing på sykkel

Hensikt og mål

Formålet med pilotprosjektet er å teste ut konseptet sykkelprioritert gate, evaluere erfaringene og vurdere om dette er en type løsning som bør benyttes i den videre utbyggingen av sykkelveinettet i Oslo. Det vil også gjøres vurderinger av hvilke designelementer som er viktigst, og om det er behov for justeringer. Kunnskapsgrunnlaget skal benyttes i arbeidet med å revidere Oslo kommunes gatenormal, som inneholder krav og anbefalinger til utforming av kommunale veier og gater.

Pilotstrekninger

Sykkelprioritert gate blir testet og evaluert på tre ulike strekninger:

• I Løvenskiolds ble sykkelprioritert gate mellom Frognerveien og Gyldenløves gate bygd i 2024. Prosjektet planlegges utvidet i 2027 ved å bygge sykkelprioritert gate på strekningen Gyldenløves gate til Briskebyveien. Les mer om prosjektet i Løvenskiolds gate.
• Høsten 2025 startet byggingen av sykkelprioritert gate i Vetlandsveien mellom Solbergliveien og Kranveien. Strekningen blir forlenget til Godlia skole i løpet av 2026. Les mer om hva som gjøres i Vetlandsveien.
• I Colbjørnsens gate skal sykkelprioritert gate bygges i to etapper. Bygging av første etappe startet høsten 2025. Neste etappe er planlagt i 2027. Les mer om hva som gjøres i Colbjørnsens gate.

Oppsummering og funn fra evalueringen

Evalueringen av sykkelprioritert gate har i hovedsak basert seg på første delstrekning av Løvenskiolds gate. Evalueringen av gjennomgående fortau er gjort for Løvenskiolds gate og Vetlandsveien.

Oppsummering av funn fra evalueringen av sykkelprioritert gate

Funnene i evalueringen tyder på at sykkelprioriterte gater kan være en god løsning for å tilrettelegge for sykling, samtidig som andre funksjoner i gata kan opprettholdes.

Den sykkelprioriterte gata i Løvenskiolds gate som ble evaluert består av fem hovedelementer:

• Trafikkreduksjon, ved at gata er stengt for gjennomgående biltrafikk med pullerter
• Rød asfalt midt i kjørebanen
• 75 cm bredt brosteinsbelegg i ytterkant av kjørebanen mot parkeringsfeltene
• Oppmerking i asfalten med delesymbol (“sharrows»). Et sykkelsymbol som angir at kjørebanen skal deles av syklende og kjørende
• Gjennomgående fortau i kryss, som bidrar til prioritet til gående og syklende.

Av disse tyder undersøkelsen på at trafikkreduksjon og rød asfalt er de viktigste tiltakene for å etablere sykkelprioriterte gater.

Løvenskiolds gate fungerte i utgangspunktet bra for syklende, likevel opplevdes den sykkelprioritert gaten i Løvenskiolds gate som en forbedring. Syklister rapporterer bedre tilrettelegging og tydeligere lesbarhet, og fotgjengere opplever økt trygghet.

Andelen syklister på fortau var lav både før og etter tiltaket, men med en moderat nedgang etter ombygging. Dette tyder på at utformingen av sykkelprioritert gate i noe større grad innbyr til sykling i kjørebanen.

I ettersituasjonen var gjennomsnittshastigheten på sykkel og person bil tilnærmet lik, 19,8 km/t for sykkel og 20,1km/t for bil. Det ble også observert færre forbikjøringer av syklister. Dette tyder på at samhandling skjer i større grad på sykkelens premisser.

Oppsummering av funn fra evalueringen av gjennomgående fortau

Gjennomgående fortau gir ulike utslag. Løsningen i Løvenskiolds gate vurderes som noe tryggere enn tidligere, mens fotgjengere i Vetlandsveien er mindre trygge etter ombygging, trolig på grunn av usikkerhet om vikeplikt. Vikepliktsreglene for gjennomgående fortau forstås ofte feil. En betydelig andel trafikanter kjenner ikke til at kjørende har vikeplikt for gående og syklende.

Observasjonene tyder på at adferden i vikepliktsituasjoner jevnt over er god, det er lave hastigheter og tilpasning til fotgjengere snarere enn formell stans, noe som samlet sett indikerer uendret eller forbedret trafikksikkerhet.

For synshemmede er taktil veivisning i kontrasterende farge viktig for at løsningen skal oppleves som trygg. Rullestorbrukere var positive til løsningen. Fraværet av fortauskanter, jevne dekker og bruk av asfaltflater bidro til enklere forflytning, høyere komfort og en opplevelse av trygghet

Hvordan evalueres pilotprosjektet?

Evalueringen består av tre deler, og omfatter flere indikatorer som til sammen danner grunnlaget for å vurdere konseptet som helhet. Indikatorene sammenlignes i før- og ettersituasjon, altså før gatene ble bygget om, og etter at de er ferdigbygget.

Følgende temaer vektlegges høyt i samtlige deler av evalueringen:

1. Trafikksikkerhet
2. Opplevd trygghet og attraktivitet
3. Fremkommelighet, både langs pilotstrekningene og i nærområdet
4. Lesbarhet og forståelse av løsningen, altså hvordan konseptet oppfattes av brukerne

Første del av evalueringen handler om å se på trafikksammensetning og trafikantatferd. Observasjoner gjøres ved bruk av et kamerasystem som sporer trafikantene på en anonymisert måte gjennom pilotstrekningene. Metoden gjør at vi kan analysere hvordan trafikantene samhandler med hverandre, blant annet gjennom å se på overholdelse av vikeplikt og vurdere nivået av konflikter/nesten-ulykker. I tillegg samles det inn data om antall trafikanter.

Andre del av evalueringen handler om hvordan pilotstrekningene oppleves fra et brukerperspektiv. Dette gjøres gjennom spørreundersøkelser rettet mot gående, syklende og kjørende, og i tillegg vil det holdes en befaring med representanter fra forskjellige brukerorganisasjoner for å se hvilken effekt tiltaket har for personer med funksjonsnedsettelser.

Tredje del av evalueringen handler om å se på hvilken effekt konseptet har på trafikken i nærområdet, og hvorvidt trafikkmønsteret endrer seg. Dette gjøres ved å samle inn data fra gater rundt pilotstrekningene om antall motorkjøretøy og hastighet på disse.

I forkant av pilotprosjektet er det også gjort en litteraturgjennomgang av hvordan tilsvarende konsepter har fungert andre steder i Norge og i andre land.

• Les evalueringen fra TØI: Sykkelprioriterte gater og gjennomgående fortau

Hva skjer når?

Utbyggingen av pilotstrekningene startet i 2023 og ble ferdigstilt i 2026.

Evalueringen av den sykkelprioriterte gaten i Løvenskiolds gate er ferdigstilt og inngår i evalueringsrapporten fra TØI og Asplan Viak.

På grunn av forsinkelser i utbyggingen av den sykkelprioriterte gaten i Vetlandsveien vil Bymiljøetaten samle inn ytterligere data våren 2027 før evalueringen ferdigstilles. Datainnsamlingen vil vektlegge trafikksikkerhet, trygghet og fremkommelighet

I 2027 vil kunnskap fra evalueringen og pilotstrekningene benyttes til å utarbeide veiledningsmateriell til utforming og bruk av sykkelprioriterte gater.

Hvem er ansvarlig?

Bymiljøetaten i Oslo kommune er ansvarlig for pilotprosjektet.

Evalueringsrapporten ble utarbeidet av Asplan Viak og Transportøkonomisk institutt (TØI).