Sykkelprioritert gate

Hva er en sykkelprioritert gate?

Konseptet kan variere fra gate til gate, ofte er imidlertid dette fellesnevnere:

1. Begrenset biltrafikk og lav fart: Lite biltrafikk, og fartsgrensen er satt til 30 km/t – ofte med supplerende elementer som bidrar til å holde farten lav.
2. Utforming på de syklende sine premisser: Gaten er utformet for å sikre trafikksikkerhet, høy opplevd trygghet og god fremkommelighet for syklende.
3. Visuell utforming: Ofte har disse gatene et rødt dekke i kjørebanen for å tydeliggjøre at syklende har prioritet.
4. Ingen kollektivtrafikk: Sykkelprioriterte gater har vanligvis ikke kollektivtrafikk.
5. Lar seg kombinere med andre byfunksjoner: Sammenlignet med å bygge sykkelfelt eller sykkelvei, lar konseptet «sykkelprioritert gate» seg lettere kombinere med ivaretakelse av andre behov i gata, som gateparkering for bil, varelevering, kjøring til eiendom og grøntareal.

Hvorfor sykkelprioritert gate?

Sykkelveinettet i Oslo har de siste årene blitt bygget ut betydelig. Bakgrunnen for dette er Sykkelstrategi for Oslo 2015–2025, som ble vedtatt av Oslo bystyre i 2015, der hovedtiltaket er å bygge et sammenhengende sykkelveinett. I forlengelsen av dette ble Plan for sykkelveinettet i Oslo vedtatt av Oslo bystyre i 2018, som beskriver hvor det planlegges sykkeltilrettelegging i Oslo.

Når man skal planlegge konkrete sykkelprosjekter i detalj, gjøres dette med utgangspunkt i Gatenormal for Oslo. De to hovedkategoriene for sykkelutforming er eget sykkelanlegg og sykling i blandet trafikk (blandet med motorkjøretøy).

På strekninger der tradisjonelle tiltak for sykling i blandet trafikk ikke oppleves som godt nok, samtidig som etablering av separat sykkelanlegg vurderes som uhensiktsmessig, kan sykkelprioritert gate være en aktuell løsning.

For trygghetssøkende grupper, eksempelvis barn, vil det være nødvendig med mer tilrettelegging enn det dagens løsninger for sykling i blandet trafikk kan tilby.

Sammenlignet med å bygge sykkelfelt eller sykkelvei, lar konseptet «sykkelprioritert gate» seg også lettere kombinere med ivaretakelse av andre behov i gata.

Les mer om bakgrunnen for Oslo kommunes satsing på sykkel

Hensikt og mål

Formålet med pilotprosjektet er å teste ut konseptet sykkelprioritert gate, evaluere erfaringene og vurdere om dette er en type løsning som bør benyttes i den videre utbyggingen av sykkelveinettet i Oslo. Det vil også gjøres vurderinger av hvilke designelementer som er viktigst, og om det er behov for justeringer. Kunnskapsgrunnlaget skal benyttes i arbeidet med å revidere Oslo kommunes gatenormal, som inneholder krav og anbefalinger til utforming av kommunale veier og gater.

Pilotstrekninger

Sykkelprioritert gate blir testet og evaluert på tre ulike strekninger:

• I Løvenskiolds ble sykkelprioritert gate mellom Frognerveien og Gyldenløves gate bygd i 2024. Vi planlegger å bygge strekningen Gyldenløves gate til Briskebyveien i 2026. Les mer om prosjektet i Løvenskiolds gate.
• I Vetlandsveien startet vi høsten 2025 å bygge sykkelprioritert gate mellom Solbergliveien og Vetlandsfaret. Strekningen blir ferdigstilt våren 2026. Les mer om hva som gjøres i Vetlandsveien.
• I Colbjørnsens gate skal sykkelprioritert gate bygges i to etapper. Bygging av første etappe startet høsten 2025. Les mer om hva som gjøres i Colbjørnsens gate.

Hvordan evalueres pilotprosjektet?

Evalueringen består av tre deler, og omfatter flere indikatorer som til sammen danner grunnlaget for å vurdere konseptet som helhet. Indikatorene sammenlignes i før- og ettersituasjon, altså før gatene ble bygget om, og etter at de er ferdigbygget.

Følgende temaer vektlegges høyt i samtlige deler av evalueringen:

1. trafikksikkerhet
2. opplevd trygghet og attraktivitet
3. fremkommelighet, både langs pilotstrekningene og i nærområdet
4. lesbarhet og forståelse av løsningen, altså hvordan konseptet oppfattes av brukerne

Første del av evalueringen handler om å se på trafikksammensetning og trafikantatferd. Observasjoner gjøres ved bruk av et kamerasystem som sporer trafikantene på en anonymisert måte gjennom pilotstrekningene. Metoden gjør at vi kan analysere hvordan trafikantene samhandler med hverandre, blant annet gjennom å se på overholdelse av vikeplikt og vurdere nivået av konflikter/nesten-ulykker. I tillegg samles det inn data om antall trafikanter.

Andre del av evalueringen handler om hvordan pilotstrekningene oppleves fra et brukerperspektiv. Dette gjøres gjennom spørreundersøkelser rettet mot gående, syklende og kjørende, og i tillegg vil det holdes en befaring med representanter fra forskjellige brukerorganisasjoner for å se hvilken effekt tiltaket har for personer med funksjonsnedsettelser.

Tredje del av evalueringen handler om å se på hvilken effekt konseptet har på trafikken i nærområdet, og hvorvidt trafikkmønsteret endrer seg. Dette gjøres ved å samle inn data fra gater rundt pilotstrekningene om antall motorkjøretøy og hastighet på disse.

I forkant av pilotprosjektet er det også gjort en litteraturgjennomgang av hvordan tilsvarende konsepter har fungert andre steder i Norge og i andre land. Funnene fra litteraturstudien og fra undersøkelsene som gjøres på begge pilotstrekningene vil bli brukt for å vurdere konseptet som helhet. Mer informasjon om litteraturstudien (Transportøkonomisk institutt)

Evalueringsresultatene fra prosjektene vil legges ut på denne nettsiden etter hvert som de blir ferdige. Som følge av fremdriftsplanen for byggearbeidene vil evalueringsresultatene fra Løvenskiolds gate bli publisert først.

Hva skjer når?

Pilotprosjektet hadde oppstart i 2023 og er forventet ferdig i 2026.

Hvem er ansvarlig?

Bymiljøetaten i Oslo kommune er ansvarlig for pilotprosjektet.

Evalueringen gjennomføres av Asplan Viak og Transportøkonomisk institutt (TØI).