Luftkvalitetsstatistikk

Luftkvaliteten i Oslo har blitt betydelig bedre de siste 50 årene. Selv om iverksatte tiltak har ført til bedring av luftkvaliteten, er det likevel fortsatt fare for overskridelser av kravene i forurensningsforskriften, både for svevestøv og nitrogendioksid. Veitrafikk og vedfyring er hovedkildene til luftforurensningen.

Både korttids- og langtidseksponering for nitrogendioksid og svevestøv kan føre til en rekke helseeffekter. Eksponering for luftforurensning er assosiert med sykelighet og dødelighet av hjertekar- og luftveislidelser. Risikoen er høyere ved langvarig eksponering sammenliknet med kortvarig eksponering. Detaljert informasjon om helseeffekter av lokal luftforurensning finnes hos Folkehelseinstituttet

Grenseverdiene i forurensningsforskriften er et minimumsnivå for luftkvalitet og er juridisk bindende. I tillegg har helsemyndighetene satt strengere krav, såkalte luftkvalitetskriterier. Disse er knyttet til mulige helseeffekter og skal sikre god luft for alle.

Oslo kommune og Statens vegvesen måler luftkvaliteten på disse 12 målestasjonene. Oslo kommune og Statens vegvesen måler luftkvaliteten på disse 12 målestasjonene.

Svevestøv 

Svevestøv er partikler som deles inn etter størrelse, hvorav de viktigste er partikler mindre enn 10 mikrometer (µm), kalt PM10, og partikler mindre enn 2,5 µm, kalt PM2,5. PM2,5 stammer i hovedsak fra forbrenningspartikler (fyring og eksos), mens PM10 i tillegg inneholder partikler som stammer fra veistøv, dvs. støv fra slitasje av både veidekke, bildekk og bremser. Lokalt kan også andre kilder bidra vesentlig til konsentrasjonene av svevestøv, f.eks. svevestøv fra bygg- og anleggsarbeid.

Grenseverdier for svevestøv trådte i kraft 1. januar 2005 og ble skjerpet fra 1.januar 2016. Det har blitt jobbet målrettet for å tilfredsstille grenseverdiene i Oslo ved iverksetting av tiltak for å hindre danning og oppvirvling av veistøv. Tidligere var overholdelse av døgngrenseverdien for PM10 et stort problem, men de siste årene har grenseverdien i hovedsak blitt overholdt. Det er likevel fare for overskridelser langs de mest trafikkerte veiene i år med spesielt tørt vær i piggdekksesongen. Overskridelser av døgngrenseverdien inntreffer som oftest i tørre perioder i piggdekksesongen og/eller i kalde perioder som følge av vedfyring.

Nedgangen i svevestøvnivået siden tidlig på 2000-tallet skyldes tiltak for å redusere veistøv, som piggdekkgebyr, miljøfartsgrense og støvdemping av veibanen. De siste årene har nivåene av svevestøv vært ganske stabile.

Grenseverdiene stiller kun et minstekrav til luftkvalitet og det vil kunne oppstå helseeffekter ved konsentrasjoner under grenseverdien. Dette gjelder spesielt for svevestøv. Derfor er byrådets mål å holde svevestøvkonsentrasjonene under helsemyndighetenes anbefalinger. Dette krever ytterligere tiltak.

Se statistikk om PM10 – årsgrenseverdi
Se statistikk om PM10 – døgngrenseverdi
Se statistikk om PM2,5 – årsgrenseverdi

 

Nitrogendioksid 

Nitrogendioksid (NO2) er en gass. Hovedkilden til nitrogendioksid i Oslo er eksos, spesielt fra dieselkjøretøy.

Årsgrenseverdi

Målinger viser at årsmiddelnivåene av nitrogendioksid (NO2) har gått ned de siste årene, særlig etter 2013. Dette gjelder både langs sterkt trafikkerte veier og ved målestasjoner som er representative for luftkvaliteten i Oslo generelt. Denne utviklingen ser ut til å ha fortsatt, og forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel av NO2 ble overholdt ved alle målestasjoner i Oslo i 2018 og 2019. Det er imidlertid fortsatt fare for overskridelse av denne grenseverdien.

Den registrerte nedgangen skyldes etter all sannsynlighet en kombinasjon av utslippsreduksjoner som følge av en stadig renere kjøretøypark (stadig flere elbiler og kjøretøy med ny og effektiv renseteknikk for NO2), og relativt gunstige meteorologiske forhold. I tillegg har det vært noe nedgang i antall passeringer i bomringen siden høsten 2017 (innføring av tids- og miljødifferensierte takster).

Se statistikk om nitrogendioksid – årsgrenseverdi

Timegrenseverdi

Antall overskridelser av forurensningsforskriftens timegrenseverdi for NO2 er svært væravhengig og kan variere mye fra år til år og mellom målestasjonene.

Det er tillatt med inntil 18 timer med høyere konsentrasjon enn 200 µg/m3 i løpet av et kalenderår. Overskridelser av timegrenseverdien oppstår som oftest i vinterhalvåret ved kaldt og stabilt vær med lite vind. Under slike forhold kan det dannes temperaturinversjoner der kald luft stenges inne ved bakken og luftforurensningen hoper seg opp.

Se statistikk om nitrogendioksid – timegrenseverdi

Det vil fortsatt være fare for overskridelse av grenseverdien hvis ikke ytterligere tiltak for å begrense utslipp iverksettes.

Ozon 

Ozonnivåene i Oslo er generelt lave.                              

Med ozon (O3) menes her bakkenær ozon. Hovedkilden er langtransportert forurensning fra kontinentet. Det er ikke tillatt å ha mer enn 25 dager i året hvor gjennomsnittlige ozonnivåer er høyere enn 120 µg/m3 i løpet av en 8-timersperiode på dagen, i gjennomsnitt over tre år.

Forurensningsforskriftens krav til 8-timersmiddelverdi for ozon overskrides ikke i Oslo.

Se statistikk om 8-timersmiddelverdi for ozon

Lenker

Luftkvaliteten akkurat nå, daglig varsel, dieselforbud og datokjøring

Les om hvordan vi gjør luftkvaliteten i Oslo bedre.