Luftkvalitet

Både korttids- og langtidseksponering for nitrogendioksid og svevestøv kan føre til en rekke helseeffekter. Eksponering for luftforurensning er assosiert med sykelighet og dødelighet av hjertekar- og luftveislidelser. Risikoen er høyere ved langvarig eksponering sammenliknet med kortvarig eksponering. Detaljert informasjon om helseeffekter av lokal luftforurensning finnes hos Folkehelseinstituttet

Grenseverdiene i forurensningsforskriften er et minimumskrav for luftkvalitet og er juridisk bindende. I tillegg har helsemyndighetene satt strengere krav, såkalte luftkvalitetskriterier. Disse er knyttet til mulige helseeffekter og skal sikre god luft for alle.

Svevestøv

Svevestøv er partikler som deles inn etter størrelse, hvorav de viktigste er partikler mindre enn 10 mikrometer (µm), kalt PM10, og partikler mindre enn 2,5 µm, kalt PM2,5. PM2,5 stammer i hovedsak fra forbrenningspartikler (fyring og eksos), mens PM10 i tillegg inneholder partikler som stammer fra veistøv, dvs. støv fra slitasje av både veidekke, bildekk og bremser. Lokalt kan også andre kilder bidra vesentlig til konsentrasjonene av svevestøv, f.eks. svevestøv fra bygg- og anleggsarbeid eller sjøsprut.

Grenseverdier for svevestøv trådte først i kraft 1. januar 2005 og har senere blitt skjerpet i to omganger, sist fra 1.1.2022. Det har blitt jobbet målrettet for å tilfredsstille grenseverdiene i Oslo ved iverksetting av tiltak for å hindre danning og oppvirvling av veistøv. Tidligere var overholdelse av døgngrenseverdien for PM10 et stort problem, men på grunn av tiltak har grenseverdien i hovedsak blitt overholdt de siste årene. Det er likevel fare for overskridelser langs de mest trafikkerte veiene i år med spesielt tørt vær i piggdekksesongen. Overskridelser av døgngrenseverdien inntreffer som oftest i tørre perioder i piggdekksesongen og noen ganger som følge av vedfyring i kalde perioder.

I 2022 ble det registrert flere overskridelser enn tillatt ved Hjortnes og Bygdøy allé. Dette skyldtes oppvirvling av veistøv på tørre dager. Det ble også registrert overskridelser av grenseverdien for årsmiddel ved flere målestasjoner i 2022.

Nedgangen i svevestøvnivået siden tidlig på 2000-tallet skyldes tiltak for å redusere veistøv, som piggdekkgebyr, miljøfartsgrense og støvdemping av veibanen. De siste årene har nivåene av svevestøv vært forholdsvis stabile.

Grenseverdiene stiller kun et minstekrav til luftkvalitet og det vil kunne oppstå helseeffekter ved konsentrasjoner under grenseverdien. Dette gjelder spesielt for svevestøv. Derfor er byrådets mål å holde svevestøvkonsentrasjonene under helsemyndighetenes anbefalinger. Dette krever ytterligere tiltak.

Grafen viser utvikling i årlig gjennomsnittskonsentrasjon av PM10 (svevestøv).

Se statistikk om PM10 – årsgrenseverdi

Grafen viser utvikling i antall dager per år med overskridelser av forurensningsforskriftens døgngrenseverdi for PM10 (svevestøv).

Se statistikk om PM10 – døgngrenseverdi

Grafen viser utvikling i årlig gjennomsnittskonsentrasjon av PM2,5 (svevestøv).

Se statistikk om PM2,5 – årsgrenseverdi

Nitrogendioksid

Nitrogendioksid (NO2) er en gass. Hovedkilden til nitrogendioksid i Oslo er eksos, spesielt fra dieselkjøretøy.

Årsgrenseverdi

Målinger viser at årsmiddelnivåene av nitrogendioksid (NO2) har gått ned de siste årene, særlig etter 2013. Dette gjelder både langs sterkt trafikkerte veier og ved målestasjoner som er representative for luftkvaliteten i Oslo generelt. Denne utviklingen ser ut til å ha fortsatt, og forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel av NO2 har blitt overholdt ved alle målestasjoner i Oslo etter 2017.

Den registrerte nedgangen skyldes etter all sannsynlighet en kombinasjon av utslippsreduksjoner som følge av en stadig renere kjøretøypark (stadig flere elbiler og kjøretøy med ny og effektiv renseteknikk for NO2), og relativt gunstige meteorologiske forhold. I tillegg har det vært noe nedgang i antall passeringer i bomringen siden høsten 2017 (innføring av tids- og miljødifferensierte takster). I 2020 og 2021 bidro også koronatiltakene til å redusere utslipp, mens trafikken økte fra 2021 til 2022.

Grafen viser utvikling i årlig gjennomsnittskonsentrasjon av NO2 (nitrogendioksid).

Se statistikk om nitrogendioksid – årsgrenseverdi

Timegrenseverdi

Antall overskridelser av forurensningsforskriftens timegrenseverdi for NO2 er svært væravhengig og kan variere mye fra år til år og mellom målestasjonene.

Det er tillatt med inntil 18 timer med høyere konsentrasjon enn 200 µg/m3 i løpet av et kalenderår. Overskridelser av timegrenseverdien oppstår som oftest i vinterhalvåret ved kaldt og stabilt vær med lite vind. Under slike forhold kan det dannes temperaturinversjoner der kald luft stenges inne ved bakken og luftforurensningen hoper seg opp. Det har ikke vært registrert noen overskridelser etter 2019, og sist det var flere overskridelser enn det som er tillatt var i 2016.

Grafen viser utvikling i antall timer per år med overskridelser av forurensningsforskriftens timegrenseverdi for NO2 (nitrogendioksid).

Se statistikk om nitrogendioksid – timegrenseverdi

Det er fortsatt mulighet for at grenseverdien for timemiddel kan overskrides ved enkelte værforhold. Sannsynligheten er imidlertid avtagende.

Ozon

Ozonnivåene i Oslo er generelt lave.

Med ozon (O3) menes her bakkenær ozon. Hovedkilden er langtransportert forurensning fra kontinentet. Det er ikke tillatt å ha mer enn 25 dager i året hvor gjennomsnittlige ozonnivåer er høyere enn 120 µg/m3 i løpet av en 8-timersperiode på dagen, i gjennomsnitt over tre år.

Dette kravet til 8-timersmiddelverdi for ozon i Forurensningsforskriftens overskrides ikke i Oslo.

Grafen viser utvikling i antall dager per år med 8-timers middelverdi av O3 over målverdien i forurensningsforskriften.

Se statistikk om 8-timersmiddelverdi for ozon

Lenker

Luftkvaliteten akkurat nå, daglig varsel, dieselforbud og datokjøring

Les om hvordan vi gjør luftkvaliteten i Oslo bedre.