Spørsmål og svar om Fornebubanen

Fornebubanen får mange spørsmål underveis i planleggingen og utbyggingen av den nye T-banelinjen. Her samler vi spørsmål og svar som vi tror flere kan ha nytte av å lese. Nettsiden er under utvikling.

Arbeidstider

  • Hvilke arbeidstider gjelder for de forskjellige typer arbeid som skal utføres?

Svar: Det er forskjellige arbeidstider for forskjellige typer arbeid. Sterkt støyende arbeid, som spunting, kan utføres mandag - fredag kl. 08.00 - 17.00. Det er også krav om en times opphold i løpet av arbeidsdagen, i samråd med skoler og barnehager. Annet støyende arbeid, som graving og lasting av masser til lastebil, kan utføres mandag - fredag 07.00 - 19.00 og lørdag 07.00 - 15.00. Nede i tunnelen kan vi jobbe helt til 23.00, for her plager ikke lyden noen over bakken.

  • Hvem har bestemt når dere kan jobbe?

Svar: På Fornebu er det Bærum kommune som har godkjent Fornebubanens søknader og gitt tillatelse til å bygge Fornebubanen innenfor en rekke krav og rammer, blant annet til tidspunkt arbeid kan utføres. I Oslo er det Oslo kommune som gir rammene.

  • Skal dere sprenge om natten?

Svar: Per mars 2021 har vi ikke utført sprengningsarbeid nattestid, og har heller ikke tillatelse til å utføre det. Når tunnelarbeidene er i gang for alvor, kan det bli aktuelt å søke dispenasjon til arbeid  nattestid nede i tunnel.

Sprengning og spunting

  • Når begynner dere å spunte?

Svar: Arbeid med spunting starter opp i uke 10 - 2021, og det skjer på Fornebu sør.

  • Hvor mye rister det når dere sprenger?

Svar: Det kommer an på grunnforholdene der vi sprenger. Det er også forskjell på om vi sprenger oppe i dagen eller nede i tunnel. Vibrasjonene vil i begge tilfeller være godt merkbare. Vibrasjonsgrenser settes i henhold til NS 8141:2001 Vibrasjoner og støt – Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk, som bygger på erfaringer om sammenhengen mellom vertikal svinghastighet og virkningen på byggverk ved ulike grunnforhold i Norge. 

  • Kan huset mitt bli skadet av at Fornebubanen sprenger?

Svar: Det er alltid en teoretisk mulighet for at noe kan gå galt, men ved vibrasjoner under grenseverdier er det meget sjelden at det oppstår skader i bygg. Byggverk er bygd for å tåle langt kraftigere vibrasjoner enn det som er påført fra utførte sprengningsarbeider. Naturlige forandringer i temperatur og luftfuktighet er derimot den vanligste årsak til at det oppstår sprekker og bevegelser, da alle materialer beveger seg ved endring av temperatur og luftfuktighet. Derfor er det helt naturlig at det oppstår sprekker i overganger og hjørner, spesielt på vinteren når luftfuktigheten inne i et bygg er lavere. På nyere bygg er det også helt naturlig at et bygg «setter seg», noe som kan resultere i små bevegelser og at sprekker i overganger oppstår. 

Støy og støv

  • Vil det støve mye fra anleggsarbeidene?

Svar: I perioder vil det kunne støve fra Fornebubanens byggeplasser, selv om vi gjør tiltak for å begrense støving. Vær og vind spiller en stor rolle. Vi har støvmålere utplassert flere steder i nærheten av der vi jobber oppe i dagen. Vi kontroller mengde og type støv i og fra anleggsområdene kontinuerlig. Vi analyserer resultatene fra målerne en gang per måned. Støvmåling utføres av ekstern part, og vi er pålagt å sette i gang tiltak dersom støvverdiene viser seg for høye. På Fornebu kjører Fornebubanens entreprenør spylebil i Rolfsbuktveien og Snarøyveien for å fjerne mest mulig av sand og gjørme som følger med lastebiler ut fra anleggsområdet.

  • Vil det støye mye fra Fornebubanens arbeider?

Svar: Ja, det er ikke til å unngå at det vil høres godt når vi skal utføre grunnarbeid på store områder nær der folk bor og jobber. Vi har tillatelse fra Bærum kommune og Oslo kommune til å utføre våre arbeider, men innenfor støyverdier satt av Folkehelsekontorene i kommunene. Derfor har vi utplassert støymålere rundt anleggsområdene våre. Når vi leser av målerne får vi en indikasjon på hvor mye vi støyer og til hvilke tider, samtidig som vanlig trafikk og mye annen lyd som er vanlig i områdene fra før, gir utslag på våre målere.

Bygningsbesiktigelse

  • Hva er bygningsbesiktigelse?

Svar: Bygningsbesiktigelse er en dokumentasjon på et byggs tilstand. Det dokumenteres med foto og video, og det er spesielt grunnmur, vegger og konstruksjoner som dokumenteres. Bygningsbesiktigelse utføres alltid utvendig, og innvendig hvis grunneier ønsker dette. Bygningsbesiktigelse utføres av uavhengig tredjepart, og bygningsbesiktigelsen er viktig dokumentasjon på byggets tilstand dersom det etter oppstart av anleggsarbeid i nærheten skulle oppstå diskusjon om eventuelle skader på bygg.

  • Hvem får bygningsbesiktigelse?

Svar: Naboer til Fornebubanens tunnel- og anleggsarbeid innenfor en sone på ca. 100 meter fra tunnel, får normalt tilbud om bygningsbesiktigelse. Dersom grunnforholdene tilråder det, kan denne sonen utvides noe.

  • Hvem utfører bygningsbesiktigelsen?

Svar: Forcit Consulting har kontrakten for bygningsbesiktigelse for Fornebubanen. Det er Forcit som sender ut tilbud om bygningsbesiktigelse og kontakter deg som nabo for nærmere avtale.

Massetransport

  • Hvordan skal stein og løsmasser fraktes vekk?

Svar: Det meste skal transporteres vekk med lastebiler. Massene fraktes til andre steder der det trengs fyllmasse, eller til deponi. Noe av steinen klarer vi å knuse til gjenbrukbare masser (pukk) lokalt på Fornebu. Fornebubanen jobber også med alternative løsninger for massetransport, men per i dag er det mye som fraktes med lastebiler ut fra anleggsområdet på Fornebu. (10.03.2021)

  • Er det planer om å transportere stein og løsmasser med lekter fra kaien ved Sjøflyhavna på Fornebu?

Svar: Ja, dette er en alternativ løsning som Fornebubanen jobber for å få på plass. En lekter kan ta mye stein, og vil kunne spare Snarøyveien og E18 for et betydelig antall lastebillass. En løsning med lekterkai krever godkjenning i Bærum kommune. Per i dag er løsningen ikke en realitet, men Fornebubanen har bedt Bærum kommune om en forhåndskonferanse og fortsetter arbeidet med å få på plass massetransport med lektere. (10.03.2021).

  • Hva skjer med å etablere friluftshalvøy på Fornebu med stein fra Fornebubanen?

Svar: Dette forslaget vil kunne spare veinettet for mange lastebillass, men det er likevel kontroversielt. Fra et miljøperspektiv er det smart å transportere stein med lastebil kortest mulig, men fra et naturvernperspektiv er det problematisk å dumpe stein i Lysakerfjorden. Forslaget om friluftshalvøy krever godkjenning i kommunen, og er per i dag langt unna å bli en realitet. Forslaget vil slik det ser ut nå ikke kunne bli godkjent tidsnok til å ta unna stein fra Fornebubanen i 2021 eller 2022. (svar datert 10.03.2021).

Fornebu stasjon og base

 

Flytårnet

 

Fornebuporten

 

Lysaker

  • Hvor skal lastebiler kjøre med stein ut fra byggeplassen på Lysaker?

Svar: Massetransporten er planlagt å gå opp Lilleakerveien og videre ned Granfosstunnelen. Det er flere grunner til dette, blant annet så er det en lav og smal kjørekulvert under E18 som gjør massetransport nedlangs elven og rett ut på E18 via Lysakerlokket mindre aktuelt.

  • Når starter anleggsarbeidene på Lysaker?

Svar: oppstart på Lysaker/Lilleaker er planlagt høsten 2021.

 

Vækerø

 

Skøyen

  • Hvor kommer Skøyen stasjon?

Svar: Skøyen stasjon er planlagt 45 meter under bakkenivå på Skøyen. Stasjonen er planlagt med to adkomster. En der Flisekompaniet ligger i dag, nær trikkeholdeplassen på Hoff, og en adkomst integrert i et planlagt bygg på tomten der det i dag ligger en parkeringsplass mellom togsporene, Tingstuveien og Hoffsveien.

Majorstuen og påkobling T-banenett

  • Skal Fornebubanen stanse på Majorstuen?

Svar: Fornebubanen stanser i likhet med de andre T-banelinjene på Majorstuen, før Fornebubanen fortsetter videre østover i tunnelen mot Nationaltheatret, Stortinget og Oslo S og så videre. Det er for tidlig å si om det blir Vestli, Mortensrud, Ellingsrudåsen eller Bergkrystallen som blir Fornebubanens endestasjon. Eller om Fornebubanen muligens vil kjøre Ringen før den reiser lenger øst. Uansett blir Fornebubanen koblet på det eksisterende T-banenettverket og får forbindelse til sentrum på lik linje med de andre linjene.

  • Hvor kobles Fornebubanen sammen med resten av T-banen?

Svar: Påkoblingen skjer vest for Majorstuen, omtrent der nedlagte Volvat stasjon ligger.

Når Fornebubanen settes i drift

  • Vil jeg merke eller høre T-banen når den blir satt i drift?
  • Vil det påvirke min bosituasjonen og verdien på min eiendom?

Når T-banen kjører vil den skape vibrasjoner. Når vibrasjonene treffer konstruksjoner, kan vibrasjonssvingningene også overføres til konstruksjonene på en måte som gjør at det skapes lyd. Denne lyden kaller vi «strukturlyd». Da planen for Fornebubanen ble vedtatt av politikerne, vedtok de hvilke grenseverdier vibrasjonene og strukturlyden ikke skal overstige. I bestemmelsene er dette satt som grenseverdier for Fornebubanen:

Strukturlyd: Maksimalt strukturlydnivå fra kulverter og tunneler skal ikke overstige LAmax 32 dB i oppholdsrom i boliger, ref. NS 8175, klasse C.

For vibrasjoner settes grenseverdien for statistisk maksimal verdi for veiet vibrasjonshastighet til vw95 = 0,3 mm/s i boliger, ref. NS 8176, klasse C.

Disse tallene sier sikkert ikke så mye for de fleste av oss, men ettersom dette er grenseverdier som bl.a. benyttes for alle nybygg, legger vi til grunn at de ivaretar boverdien, og dermed også eiendomsverdien.

Banen ligger med høyst ulik avstand til boligene langs traseen, og flere spør oss hvor mye avstanden har å si for vibrasjoner og strukturlyd. Avstanden har selvfølgelig betydning, men det er bergets og løsmassenes beskaffenhet på stedet som er den viktigste faktoren. Hardt berg bringer vibrasjoner videre i mye større grad enn løst berg. På samme måte er det slik at noen løsmassetyper bringer vibrasjonene videre i mye større grad enn andre løsmasser. Vibrasjonene og strukturlyden kan faktisk merkes mindre der avstanden til banen er «bare» 10 meter, enn der den er 20 meter. Det er de lokale forholdene i undergrunnen som er avgjørende. Lyden og vibrasjonene forplanter seg både rett opp og sideveis. Det er derfor heller ikke avgjørende om banen ligger rett under boligen, eller om banen ligger til side for boligen. Det er grunnens «sammensetning» og avstand til banen – i grove mål – som blir avgjørende for hvilke vibrasjons- og strukturlyddempende tiltak som er nødvendige for å tilfredsstille grenseverdiene i reguleringsplanen.

Noen berørte vi har vært i kontakt med har lurt på om det er eiendommer langs dagens T-banenett som kan oppsøkes for å kunne oppleve vibrasjoner og strukturlyd. Siden disse virkningene er betinget av bergets og løsmassenes beskaffenhet på stedet, vil vi ikke kunne finne steder som vi kan si er å sammenlikne med situasjoner langs Fornebubanen. Det er også slik at dagens T-banenett er bygget på en tid da støy og vibrasjoner ikke var i søkelyset på samme måte som i dag. Det er jo da også en god tilleggsopplysning at Sporveien ikke har mange klagesaker som er knyttet til støy- og vibrasjonsplager fra bane i tunnel.

Som nevnt har vi grenseverdier å forholde oss til, og som også nevnt vil de lokale forhold variere. Det gjennomføres beregninger basert på det vi per nå vet om de lokalene forholdene, og i tillegg, etter at vi har sprengt ut tunnelen og før vi legger sporene, simulerer T-bane-vibrasjoner. Så måler vi vibrasjoner og strukturlyd i utvalgte bygg. Målingene gir oss svar på om beregningene er korrekte, eller om tiltak i tunnelen må justeres for å overholde grenseverdien. Det kan for eksempel legges matter under sporene eller det kan settes gummi mellom skinne og svill. Uansett avstand til eiendommene skal vi overholde grenseverdiene, og de grenseverdiene skal ivareta boverdien.