Tegninger og ferdigattester

Godkjente tegninger eller dokumentasjon på at byggesakene på en eiendom har fått ferdigattest, finner du i vårt digitale byggesaksarkiv, Saksinnsyn.

I Saksinnsyn finner du alle byggesaker, både de som er pågående og under arbeid, og de som er historiske og avsluttede saker. Det er i de konkrete byggesakene du finner relevante tegninger og ferdigattester. I utgangspunktet skal alle byggesaker avsluttes med en ferdigattest.

Plan- og bygningsetaten tilbyr ingen tjeneste for å finne sist godkjent situasjon eller ferdigattester, men vil nedenfor hjelpe deg med å forstå og lese dokumenter og tegninger, slik at du kan finne dette selv.

Hvordan finne sist godkjent situasjon?

Siste godkjente situasjon for en bolig, et rom eller et lokale er hva som er godkjent og dokumentert i vårt byggesaksarkiv. I arkivet vil du finne plantegninger, fasadetegninger, snitt og kart, som viser hvordan boligen eller lokalet er godkjent.

Har det vært mange byggesaker på eiendommen, må du sette sammen informasjonen fra de ulike sakene for å finne den samlede godkjente situasjonen.

Slik går du frem

1. Søk på adressen

Søk på adressen i Saksinnsyn

Forsøk også gårds- og bruksnummeret dersom du ikke får treff som viser historiske byggesaker. Det kan ha vært en adresseendring på eiendommen, og de historiske sakene vil derfor ligge på den gamle adressen. For områder som er bygget ut kvartalsvis, eller med rekkehusbebyggelse, kan du også forsøke å søke på gårds- og bruksnumrene til eiendommene i kvartalet eller rekkehuset. Hovedsaken kan i slike tilfeller ligge på kun én av eiendommene.

2. Se på fanen «byggesaker»

Se på fanen som heter «byggesaker», hvor du vil se en kronologisk liste over historiske og nyere byggesaker på eiendommen.

3. Gjennomgå byggesakene

Start med å gjennomgå byggesakene som ligger øverst (de nyeste) og jobb deg bakover i tid.

De første fire sifrene i saksnummeret er årstallet da byggesaken ble sendt inn til kommunen.

4. Se på tittel

Se på tittel, da tittelen gir en indikasjon på hva saken omhandler.

Skal du finne godkjent situasjon for kjelleren, trenger du kanskje ikke å se på en byggesak som omhandler et skilt på fasaden.

5. Sjekk status

Trykk på relevant sak og sjekk status på saken.

Har de fått brukstillatelse eller ferdigattest? Har de ikke fått dette, kan saken ikke legges til grunn som sist godkjent situasjon.

6. Les søknaden

Les selve søknaden. Hva søker de om?

7. Les vedtakene

Hva er godkjent i den aktuelle saken? Hvilke tegninger henvises det eventuelt til som godkjente tegninger i tillatelsen?

8. Se på tegningene og kartet

Finn eventuelt tegningene med riktig stempel (tall), som det er henvist til i vedtakene. Se på rombenevnelsen på plantegningene, for å finne godkjent bruk av de ulike rommene. Sjekk også kartet i byggesaken for å se plassering eller hvilket bygg på eiendommen saken gjelder.

Ønsker du å se tegninger som er merket med «ikke tilgjengelig på internett»? Send en e-post til postmottak@pbe.oslo.kommune.no med saksnummeret det gjelder, for å få disse oversendt.

Byggesaker innsendt i 2025 og senere

I september 2025 fikk Plan- og bygningsetaten nytt saksbehandlingssystem. I saksinnsyn vil du finne alle dokumenter og tegninger, samt saksgang til sakene.

Hvilke tegninger er de godkjente?

Godkjente kart og tegninger sendes ut som vedlegg sammen med vedtaksbrevene i saken. I vedleggslisten til vedtaket vil det fremgå hvilke kart og tegninger som er grunnlaget for vedtaket. Vedtakene er uthevet med gul farge i dokumentoversikten til saken i Saksinnsyn.

Byggesaker innsendt fra 2006 til 2025

I 2006 begynte Plan- og bygningsetaten å behandle saker elektronisk. I saksinnsyn vil du finne alle dokumenter og tegninger, samt saksgang i sakene.

Hvilke tegninger er de godkjente?

Les søknaden og vedtakene i byggesaken. Vedtakene er uthevet med gul farge i dokumentoversikten til saken i Saksinnsyn. I vedtakene vil du finne en tabell for godkjente tegninger, samt hvilket dokument- og filnummer du finner disse i. Dokument- og filnummer er i tallene vist under «PBE-id».

Byggesaker innsendt før 2006

Byggesaker innsendt før 2006 ble behandlet analogt. Det betyr at vi mottok disse på papir og at vi har digitalisert sakene i ettertid. Datoen du ser i saksinnsyn er ofte datoen vi digitaliserte saken, og ikke datoen for dokumentene. Ønsker du å se datoen på en konkret fil eller dokument, må du åpne filen og se på datoen som er påført selve dokumentet.

Alle vedtak, som tillatelser, brukstillatelser og ferdigattester, vil du finne i filen som heter «vedtak». Plan-, snitt- og fasadetegninger ligger i egne filer som heter «tegninger».

Hvilke tegninger er de godkjente?

På godkjente tegninger i byggesaker behandlet mellom 1960 og 2005, finner du et stempel i form av et tall. Disse tegningene er de godkjente tegningene. Tallene vil du også se at det er henvist til som godkjente tegninger i vedtakene i saken.

Tegninger som ikke har stempel med tall er ikke godkjente, men sendt inn som tilleggsdokumentasjon.

På tegninger i saker før 1960 vil du ikke finne stempel og tall. Tegningene i disse sakene er de godkjente tegningene. Unntaket er når disse er krysset ut eller strøket over.

Hvordan finner du ferdigattester?

Alle tiltak som er omsøkt skal avsluttes med en ferdigattest. Ferdigattesten er derfor i utgangspunktet det siste vedtaket, og ofte det siste dokumentet, i en byggesak. Dette markerer den formelle avslutningen av byggesaken og skal vise at arbeidet er utført i tråd med tillatelsen og regelverket.

Det må være gitt en ferdigattest, for at tiltaket kan tas i bruk. Unntaket er hvis det er søkt om og gitt en midlertidig brukstillatelse. Dette kan gis dersom det gjenstår mindre arbeider, i påvente av søknad om ferdigattest.

Hver byggesak vil ha hver sin ferdigattest. Ferdigattesten gjelder for det konkrete tiltaket som er søkt om og godkjent i byggesaken. Ferdigattester finner du derfor i de ulike byggesakene på eiendommen.

Les mer om ferdigattest

Om ferdigattester i historiske byggesaker

Finner du ingen ferdigattest i saken?

Sjekk andre dokumenter som for eksempel ekspedisjonsdokument, tilsynsomslag, arkivkort eller omslag. Her kan man finne dato for ferdigattest i mange eldre saker. Det er rimelig å anta at saken har fått ferdigattest, dersom dato for ferdigattestering er påført i ekspedisjonsdokumentet eller på arkivkortet, selv om det ikke finnes noen egen ferdigattest i arkivene.

Hva er godkjent når det er avvik mellom tegninger og vedtak i en byggesak?

I en del tilfeller vil tegningene vise endringer utover det som kommer frem av søknaden. Slike endringer anser vi ikke som godkjente. Vi gjør vanligvis ingen lovlighetskontroll av andre forhold som kommer frem på innsendte tegninger, og legger til grunn de opplysningene som er oppgitt i søknaden.

Eksempel

I en byggesak søkes det om nye bad i flere leiligheter. Vi godkjenner badene, men ingen andre endringer i planløsningen for leilighetene, selv om dette vises på tegningene. Dersom noen har endret bruken av et rom, flyttet vegger eller endret antall leiligheter, er ikke dette godkjent i byggesaken. For at slike endringer skal være godkjente, må endringene være omtalt både i søknaden og i vedtaket (tillatelsen).

Eksempel

I en byggesak søkes det om tilbygg (utvidelse av hus) i første etasje og kjeller. Vi godkjenner tilbygg i første etasje samt en utvidelse av kjeller. Søker leverer inn en oppdatert kjellertegning som viser rom for varig opphold i den allerede eksisterende kjelleren. I søknaden er det kun godkjent et tilbygg, og ingen bruksendring av rom i den eksisterende kjelleren til varig opphold.

Hva er godkjent når det er avvik mellom byggesakene og dagens situasjon i bygget?

Dersom det er avvik mellom sist godkjent situasjon i våre arkiver og den faktiske situasjonen i boligen, er det gjort endringer uten å søke. Noen byggetiltak er ikke søknadspliktige, og kan utføres uten byggesøknad. Det betyr at tegningene ikke oppdateres i våre arkiver, ettersom de kun er tilknyttet søknadspliktige tiltak. Dette kan f.eks. gjelde mindre innvendige endringer som fjerning av lettvegg.

Se hva som er søknadspliktig på våre nettsider

Dersom det viser seg at endringen som er utført er søknadspliktig, men du ikke kan finne noen byggesaker som gjelder tiltaket, er byggearbeidet ulovlig utført.

Les mer i vår veileder om hvordan søke om et ulovlig tiltak i ettertid

Forholdet mellom byggesak og seksjonering

Byggesaker behandles etter plan- og bygningsloven, mens en seksjoneringssak behandles etter eierseksjonsloven. Dette er to separate lovverk som gjennom årene har hatt ulik grad av samhandling.

Når det gjelder sist godkjent situasjon, er det hva som er godkjent i byggesak etter plan- og bygningsloven som er avgjørende.

Husk at tinglyste tegninger hos Kartverket er tilknyttet en seksjoneringssak, som er behandlet etter eierseksjonsloven, og ikke plan- og bygningsloven. En seksjoneringssak viser kun bruksretten til et areal, og gir ingen tillatelser til bygningsmessige endringer. Hva som eventuelt er vist på tegninger i seksjoneringssaker er derfor ikke relevant når du skal finne sist godkjente situasjon.

Dersom det er avvik mellom byggesak og seksjoneringssak, er det hva som er vist på tegningene i byggesakene som er førende for godkjente bygningsmessige endringer og bruk.

Vanlige begreper, ord og uttrykk

Tiltak

Et tiltak etter plan- og bygningsloven er alle endringer av bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom. Eksempler kan være nybygg, tilbygg, fasadeendring, bruksendring og terrengendring.

Vedtak

Et vedtak er en avgjørelse i en sak. I en byggesak er vanlige vedtak tillatelse til tiltak, rammetillatelse, endringstillatelse, avslag, igangsettingstillatelse, brukstillatelse og ferdigattest.

Ekspedisjonsdokument

Vanlig i byggesaker fra 1800-tallet og frem til ca. 1940. Dokumentet ble brukt til å påføre statusopplysninger i saken, og er i en del tilfeller det nærmeste du kommer en ferdigattest.

Ferdigmelding

I tidligere meldingssaker ble sakene avsluttet med at tiltakshaver sendte inn en ferdigmelding, men vi ga ikke ferdigattest. I dag gir vi ferdigattester i saker for tiltak uten ansvarsrett.

Våningshus

Hovedsakelig bolighus. I historiske saker kan et våningshus være enebolig eller tomannsbolig, men også større bygg som bygårder og boligblokker som har næringsarealer i første etasje.

Rom for varig opphold

Et rom i en bolig som er ment for langvarig opphold, som stue, kjøkken og soverom. Disse rommene har høyere tekniske krav enn enkelte andre rom.

Hoveddel

Hoveddeler er de rommene i boligen som du oppholder deg i. Dette gjelder blant annet stue, soverom, bad, vaskerom, trimrom og entré. Merk at et rom kan være ansett som en «hoveddel», men ikke som et rom til varig opphold. Dette kan f.eks. gjelde trimrom, vaskerom, kjellerstue og badstue.

Tilleggsdel

Tilleggsdeler er de rommene i boligen som brukes til oppbevaring eller lagring og som ikke er egnet til opphold. Dette kan være boder, tekniske rom og uisolerte vinterhager.

Disponibelt rom

Rombenevnelse på eldre plantegninger. Slike rom er ansett som tilleggsdeler (boder) og er ikke godkjent for varig opphold.

Hobbyrom

Rombenevnelse på eldre plantegninger. Slike rom er ansett som hoveddeler, men tilfredsstiller ikke nødvendigvis kravene til rom for varig opphold.