Eiendomsregisteret

Eiendomsregisteret (tidligere: matrikkelen) er Norges offisielle eiendomsregister over eiendommer, bygninger og adresser.

Finn informasjon om eiendom

Gå til Eiendomsregisteret

Den enkleste måten å se hva som er registrert i Eiendomsregisteret, er å sjekke tjenesten for dette på Kartverkets nettside. Der finner du stort sett alle opplysningene fra Eiendomsregisteret, bortsett fra areal for bygningen (areal per etasje og areal per bruksenhet) og antall etasjer og antall rom per bruksenhet.

Disse opplysningene er registrert i Eiendomsregisteret

Opplysninger om eiendom som

  • gårds- og bruksnummer
  • areal
  • eiendomsgrenser

Opplysninger om bygning som

  • bygningstype
  • antall etasjer
  • areal per etasje
  • antall bruksenheter (en bruksenhet er enten en bolig, en fritidsbolig eller et næringslokale)
  • areal per bruksenhet
  • antall rom per bruksenhet

Adresse

  • gatenavn
  • adressenummer og eventuelt tilhørende bokstav
  • bruksenhetsnummer (bolignummer) hvis boligen er en del av en bygning med flere boenheter

I tillegg kommer informasjon om hvilke kretser (skolekrets, valgkrets, bydel og så videre) adressen faller innunder.

Når flere boliger deler samme adresse, får de egne bruksenhetsnumre (bolignumre). Bruksenhetsnummeret blir i så fall en del av adressen, som vises blant annet i Folkeregisteret. Les mer om tildeling av bruksenhetsnummer (bolignummer)

Hvordan beregnes arealet i bygninger?

Vi henter bruksareal (BRA) fra godkjente byggesaker og registrerer det som areal i Eiendomsregisteret. Hvis vi mangler byggesaksdokumentasjon, kan vi støtte oss til andre kilder. Vi fører opp BRA for hver etasje og for hver bruksenhet.

Bruksarealet er hele boligens innvendige areal. Kjeller, bod og loft medregnes alltid i arealet i Eiendomsregisteret, så lenge dette er måleverdig. Les mer om hva som er målverdig areal (PDF)

Bruksarealet må ikke forveksles med for eksempel primære arealer (P-ROM) som oppgis til likningsmyndighetene og ofte forekommer i takster. Det er kun innredede rom som inngår i primære areal, ikke kott, boder og lignende.

For en del bygg mangler det registrert bruksareal. Dette skyldes registerets historikk. Vi oppdaterer bygningsdata fortløpende.

Opplysningene kan være feil

Eiendomsregisterets opplysninger skal ideelt sett vise den godkjente situasjonen, men det finnes feilregistreringer. Det betyr at informasjonen i Eiendomsregisteret ikke kan brukes som juridisk dokumentasjon. Det er tillatelser gitt etter byggesøknad som avgjør om utformingen og bruken av en bygning er godkjent. At opplysninger kan være feil, skyldes i mange tilfeller at bygget er blitt registrert før matrikkelen (nå Eiendomsregisteret) ble etablert i 2009. For tidligere registre gjaldt det andre retningslinjer for hva som skulle føres, enn det som gjelder for Eiendomsregisteret.

Vi får mange henvendelser om å rette opplysninger i Eiendomsregisteret. Det er ofte en tidkrevende prosess å undersøke den dokumentasjonen som skal være grunnlaget for opplysningene, derfor kan det ta lang tid å svare på et krav om retting. Og vi kan ikke alltid rette Eiendomsregisteret i tråd med eiers ønske.

Eiendomsregisterets opplysninger gir ikke fasiten om et bygg. Skal du for eksempel selge boligen din, og Eiendomsregisterets bygningstype eller areal ikke stemmer med takstrapporten, så er det viktig å være klar over at opplysningene i Eiendomsregisteret ikke er juridisk dokumentasjon.

Det er byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven som avgjør hva en bygning er godkjent brukt som, eller hvor stort areal som er godkjent. Megler har plikt til å undersøke hva som er godkjent for en eiendom som skal selges. Om Eiendomsregisteret ikke er oppdatert i tråd med den godkjente situasjonen, får ikke dette noen juridisk virkning for bygget som salgsobjekt.

Hvis opplysningene i Eiendomsregisteret er feil, vil vi rette dem i tråd med den godkjente situasjonen.

Hvis det derimot viser seg at det er bygget som avviker fra det som er godkjent i byggesak, kan det være snakk om en ulovlig ombygging. Den som eier bygget, har ansvar for å bringe eventuelle ulovligheter i orden.

Retting i Eiendomsregisteret

Hvis opplysningene i Eiendomsregisteret avviker fra godkjente byggesaker, kan du som eier be om at vi retter dem i tråd med det som er blitt godkjent i byggesak.

Beskriv det du mener bør rettes så godt du kan. Bruk gjerne vårt kontaktskjema. Hvis du sender oss en e-post, er det fint om du merker meldingen med «Retting av Eiendomsregisteret».

Kommunen er lovpålagt å føre opplysninger i Eiendomsregisteret, og har anledning til å rette, endre og tilføye opplysninger. Vi fører opplysninger i samsvar med lov om eigedomsregistrering (matrikkellova), forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften), føringsinstruks for matrikkelen og godkjente byggesøknader etter plan- og bygningsloven. Hvis du kan påvise at opplysningene er feil, kan du be om at vi retter dem.

Hvis vi avslår å rette Eiendomsregisteret, vil dette være et vedtak som du kan klage på. Du kan lese om klage her.

Bruksareal og vann- og avløpsgebyr

Vann- og avløpsetaten beregner vann- og avløpsgebyr for boliger som ikke har installert vannmåler på bakgrunn av bruksarealet i Eiendomsregisteret.

Utvendige boder og innvendige garasjer registreres i Oslo som annet areal enn bolig (BRA annet). Dette arealet medregnes vanligvis ikke av vann- og avløpsgebyret.

Hvis bruksarealet blir endret i Eiendomsregisteret, kan det føre til endret gebyr.

Tomannsbolig

Er bygningen registrert som enebolig, men har alltid vært tomannsbolig?

Bygningen kan ha vært registrert på bakgrunn av utvendig befaring, og dermed blitt registrert feil. Sjekk byggesaksdokumentasjon for eiendommen i Saksinnsyn

  • Hvis byggesaksdokumentasjon viser at bygningen er godkjent som tomannsbolig, kan du be om at vi retter Eiendomsregisteret.
  • Hvis byggesaksdokumentasjon viser at bygningen er godkjent som enebolig, kan du søke om etablering av ny boenhet.

Selvstendig boenhet

Har du fått ekstra bunnfradrag for eiendomsskatt på grunn av en utleidel i boligen din? Det betyr ikke nødvendigvis at utleiedelen er godkjent som selvstendig boenhet etter plan- og bygningsloven. Enheten må være godkjent som selvstendig boenhet etter plan- og bygningsloven for at den skal få et eget bruksenhetsnummer i Eiendomsregisteret.

Saksbehandlingstid

Forespørsel om endring eller retting i Eiendomsregisteret skal vi behandle innen seks uker, etter forskrift om eiendomsregistrering § 19.

Andre forespørsler skal vi besvare innen en måned, i tråd med forvaltningsloven § 11 a.

Når vi vurderer om vi skal endre Eiendomsregisteret, krever det ofte grundige undersøkelser av dokumentasjonen for at resultatet skal bli pålitelig. Vi mottar mange henvendelser, og derfor vil det kunne ta lang tid før du får svar. Dette beklager vi.

Du må kanskje vente noen måneder på svar.

Trenger du andre opplysninger?