Kom i gang med dyrkingen

Den vanligste formen for urbant landbruk er å dyrke grønnsaker, bær, frukt og blomster til eget bruk. Det er lite som skal til for å sette i gang et dyrkeprosjekt, enten det er inne eller ute, i stor eller liten skala.

Kanskje har du eller borettslaget ditt et område som egner seg for et grønnsaksbed eller noen plantekasser? Det finnes også mange muligheter for å dyrke sammen med andre, for eksempel i et andelslandbruk eller parsellhagelag.

Lær mer om dyrking i byen

I kartet vårt kan du se hvilke urbane landbruksaktiviteter som finnes i nærheten av der du bor. Mange av aktivitetene drives av aktører med stor dyrkekompetanse, og dette er flotte arenaer for læring og praktisk erfaring.

Se kart over urbant landbruk i Oslo

Losæter er Oslo kommunes kompetansesenter for urbant landbruk. Her kan du komme for å lære om dyrking og kretsløp. Hver onsdag i sommersesongen arrangeres "Spør og grav" på Losæter, hvor du kan få praktisk erfaring med dyrking, og svar på alt du måtte lure på. Besøksgårdene er også fine arenaer for å lære fra erfarne gartnere og bønder.

Les mer om Losæter

I tillegg til besøksgårder, andelslandbruk, parsellhager og biblioteker, har mange organisasjoner, foreninger og bydeler erfaring med urbant landbruk.

Bruk biblioteket og Deichman dyrker

Deichman dyrker er bibliotekets egen dyrkefestival. Hvert år kan du delta på kurs og foredrag for å lære mer om dyrking, hage, mat og urbant landbruk. Biblioteket har en stor samling bøker om disse temaene, og mange av bibliotekene har også eget frøbibliotek der du kan låne frø for å dyrke selv.

Les mer på Deichman sine sider

Bli med på aktiviteter og kurs

Vil du lære mer?

Følg med i aktivitetskalenderen vår for å bli med på aktuelle kurs og arrangementer.

Tenk kretsløp

I Oslo oppfordrer vil alle til å følge økologiske prinsipper og kretsløpstankegang når de dyrker. Det betyr at du dyrker uten bruk av kjemiske plantevernmidler og mineralgjødsel, og tar vare på ressursene i hagen din.

På oppdrag fra Oslo kommune har NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) skrevet en rapport om bærekraftig urbant landbruk, med faggrunnlag og anbefalinger til både dyrkere og planleggere.

Les rapporten fra NIBIO

Viktige ting å tenke på når du dyrker i byen

Jord

Oslo har historisk vært et viktig landbruksområde, og fra naturens side er mye av jorda her godt egnet til dyrking. I dag er jorda i urbane områder ofte påvirket av menneskelig aktivitet, og kan inneholde fremmede materialer eller være forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter. Dette skyldes først og fremst veitrafikk, blyholdig maling og tidligere industrivirksomhet. Noen kan være skeptiske til å bruke denne jorda til å dyrke mat. Skal du starte opp det urbant dyrkeprosjekt kan det være lurt å ta noen forholdsregler.

  • Undersøk hva arealet har blitt brukt til tidligere. Har det vært forurensende industri på området er det sannsynlig at jorda inneholder miljøgifter. Hos Miljødirektoratet finner du kart som viser områder som er kartlagt eller mistenkt for å ha forurenset jord. Er du usikker på om jorda di er forurenset, er det mulig å ta jordprøver for å undersøke nærmere.
  • Ligger arealet nært en trafikkert vei? Du bør ikke dyrke matplanter nærmere enn 10 meter fra sterkt trafikkerte veier. Langs veier kan jorda inneholde bly fra eldre typer drivstoff, og topplaget er ofte forurenset av svevestøv. Hvis du skal dyrke at areal som ligger langs en trafikkert vei, bør helst de øverste 10 cm med jord tas bort og ikke brukes til matproduksjon. Trær og høye busker kan plantes som en barriere mellom veien og dyrkearealet, for å begrense spredning av støv og veisalt.
  • Ofte er det trygt å dyrke i lett forurenset jord. Forurensingen er først og fremst et problem for oss hvis den tas opp av i de spiselige delene av planten. Tungmetaller tas i liten grad opp i plantene. Tilfører du kompost til jorda kan du gjøre den tryggere å dyrke i, fordi et høyt innhold av biologisk materiale i jorda kan redusere opptak av miljøgifter i planter.
  • Det beste tiltaket for å sikre at maten er trygg er å vaske den godt. Svevestøv og forurenset jord legger seg utenpå plantene, men forsvinner etter en grundig vask.

Velg torvfritt

Trenger du å kjøpe ny jord, bør du velge en torvfri jord. Torv som selges i plantejord graves ut fra myr, og dette ødelegger myrene våre. Myrene er viktige karbonlager, flomdempere og levesteder for mange arter, og det er viktig at vi tar vare på dem. Oslo kommune ønsker å bli en “torvfri” kommune innen 2030, og vi oppfordrer innbyggerne til å bli med på å kutte torvbruken. Det har vært et økende søkelys på å redusere torvbruk i hager og grøntanlegg, og det er mange steder å få tak i jordprodukter uten torv.

Les om hvor du får kjøpt torvfri jord (sabima.no)

Kompost

Trenger du å tilføre næring til jorda, anbefaler vi at du bruker kompost. Kompost gir ikke bare plantenæringsstoffer, men kan også forbedre jordstrukturen og gi jorda bedre evne til å holde på vann. Du kan kjøpe Oslokompost ved flere av byens gjenvinningsstasjoner. Du kan også lage god kompost av eget hage- og kjøkkenavfall.

Les om Oslokompost Det finnes mange måter å kompostere på. Hvilken metode som er best for deg er avhengig av hva slags materiale du skal kompostere, hvor du dyrker og hva den ferdige kompost jorda skal brukes til.

Les om ulike typer kompostering (skolehagerinorge.no) Vær oppmerksom på at det finnes regler for produksjon og bruk av kompost. Lær mer om hvordan du bygger opp næringsinnholdet i jorda med oss på Losæter:

Vann

Tenk på at rent vann er en verdifull ressurs. I Oslo kan det innføres vanningsrestriksjoner om sommeren, og det kan innebære at du ikke får vanne grønnsakene dine med slange eller vannspreder. Derfor er det lurt å planlegge for smart vannbruk i hagen.

Les om overvannsåndtering på egen tomt.

  • Samle regnvann. Plantene trenger ikke rent drikkevann fra krana, du kan gjerne vanne plantene med regnvann fra tak eller andre flater. Det enkleste er å samle vann fra taket. Sett en vanntønne under nedløpet fra takrenna, og spar vannet til tørre perioder. Regnvann bør lagres mørkt og kjølig.
  • Noen taknedløp er koblet direkte til avløpssystemet. Vil du lagre vann fra taket kan dette kobles fra. Når du samler eller fordrøyer regnvannet på din egen tomt, bidrar du samtidig til å redusere belastningen på Oslos avløpssystem og renseanlegg.
  • Unngå at jorda tørker ut. Dekk til bedene dine med organisk materiale, som gressklipp, halm eller ull. Svart jord som ligger åpen i sola tørker fort, og krever mer vann og hyppigere vanning.
  • Vann klokt. Sol og vind gjør at vannet fordamper raskt. Derfor er det lurt å vanne tidlig om morgenen eller sent om kvelden. Husk å vanne nok, så vannet trekker helt ned til røttene. Hvis jordoverflaten er knusktørr er det vanskelig for jorda å absorbere vannet, og du risikerer at vannet renner av overflaten.
  • Du kan gjenbruke vann fra kjøkkenet eller hagen. Skrubber du grønnsaker og poteter i en balje, kan du ta vare på vannet og gi det tilbake til hagen.

Les mer om vannsparing og smart vannbruk.

Naturvennlig dyrkning

Urbane hager er ofte viktige habitater for insekter, pattedyr og fugler, og med noen enkle grep kan du gjøre dyrkeområdet ditt enda mer naturvennlig. Innimellom grønnsaker og urter kan du gjerne sette av litt plass til pollinatorvennlige planter som f.eks. rødknapp, blåklokke, prestekrage, selje, slåpetorn, rogn og andre osloarter. Disse faller i smak hos både honningbier og de ville pollinatorene.

Er du nysgjerrig på dyrking, men usikker på hvor du skal begynne?

Les om ulike typer urbant landbruk og finn ut hva som passer best for deg!